Spaltist

Kunsten å bygge et akvarium

Bilde: CC0 1.0 Universal

Mangfold, spenning og utvikling kan også ha utilsiktede konsekvenser. Om du ikke er forsiktig risikerer du å ødelegge det du har bygget opp.

Se for deg et akvarium. Du har sand, noen steiner og en pumpe. Kanskje en plate på bakveggen med et bilde av et rev. Kanskje ett eller annet fjols til og med har duppet nedi et harry skipsvrak. Eller – skrekk og gru – en sånn dømrade dykker med bobler ut av hjelmen. I dette akvariet skal du gjennomføre drømmen om å bygge ditt eget maritime økosystem, akkurat slik som du mener det bør se ut.

Du vil ha mange fisker i utallige sorter. Du har neontetra, slørhaler, sølvhai, en tigerprikkete malle, en guppyart eller to, og en blanding fargerike cichlider: oscar, Jack Dempsey, scalare, discus. Plantelivet likeså. Noen korte, noen lange, noen brede, noen tynne.

Du fyller altså opp med mange slags fisker fordi du vil ha noe som er interessant og givende.  Det er vakkert og spennende.. Det blir til og med potensiale for utvikling. La det holde på lenge nok, og arter vil forandre og utvikle seg. Samspill fungerer, det fornyer og tilfører. Uten et visst samspill stagnerer hele økosystemet ditt. Det blir uinteressant, og det kommer seg ingen vei. Dette er akvariumdrømmen. Og den er mulig å gjennomføre, om man er forsiktig. Men du må altså være litt forsiktig.

For hva når oscaren flyr på neontetraen din? Begynner å spise av dem halen, for eksempel? Hva når mallen begynner å spise eggene som du endelig får slørhalen til å legge? Da må du kjøpe et babyakvarium av netting som du henger i hjørnet, ellers går det galt. Hva når scalaren begynner å jage guppyene til de blir så slitne at de dør?

Og du trodde kanskje at cichlideartene ikke sloss seg imellom? OG at du i hvert fall skulle være sikret på akkurat det? Men der tok du kraftig feil. De flyr hverandre i tottene som et overopphetet søskenpar i baksetet på en syvtimers biltur uten air condition. I tillegg flyr discusen på scalarene om de føler seg truet. Og det er en grunn til at en av dem heter Jack Dempsey. Han må du holde et ekstra øye på.

Og hva når eieren dør av et hamburgerpåført hjerteattakk, og maten fra oven tar slutt? Akvariets versjon av en finanskrise. Da skal du se motsetninger som ikke har vist seg før komme til overflaten. Da blir det krangel om ressursene. Slikt må du ha planlagt godt for om du skal ha ansvar for et akvarium. Gjør du ikke det, så bør du absolutt ikke ha det ansvaret.

Du skulle lest litt mer om akvariumhistorie. Og tatt det bøkene sa på alvor. Det er nemlig skrevet store mengder avhandlinger om dette. De vil fortelle deg at, ja, det finnes problemfrie akvarier. Men det finnes nok av det motsatte også. Kanskje det til og med er slik at rolige og velfungerende akvarium er unntaket og konflikter og kaos er regelen?

Du finner blant annet disse avhandlingene på et hvilket som helst stort og anerkjent elektronisk bibliotek for akademikere.. Det er drøssevis av dem. Det zoologiske studiet av hva som får et akvarium til å fungere eller ikke er fyldig. Og dette er en hovedkonklusjon i dem: å blande fisker er vanskelig og risikabelt.

Det kan være vakkert, givende og fruktbart, men det er også veldig ustabilt. Det viser all empiri og historie. Om du leter etter et akvarium som har potensiale for slossing, eggspising, halebiting og trøbbel, så er det en stor sjans for at du finner dem blant de som har store mengder forskjellige fisker i seg. Ikke i de gørr kjedelige og lite produktive en-fisk-tankene du finner i dyrebutikken, og som du ikke vil ha i stua.

Akkurat dette er du pent nødt til å ta følgene av før du begynner å bygge økosystemet ditt. Trøbbelpotensialet gjelder for akvarier over hele verden. Og det er ingen grunn til å anta at det ikke skulle gjelde for også akkurat ditt akvarium.

Så om du vil at akvariet skal fungere, og du vil du jo, er du pent nødt til å være realistisk. Ta det rolig. Ikke gjør noe overilt. Så skal det nok gå bra.

Feilen som ble gjort for noen tiår siden med akkurat det akvariet jeg snakker om, var at drømmen og optimismen blant de som ville bygge et mer spennende akvarium tok helt overhånd. Man hadde full fokus på det vakre. Det spennende. Det interessante. Det var deres drøm. Det var også deres selvfølge. De hadde ingen respekt for hverken empiri eller historie når det gjaldt utfordringene med dette.

Og om noen løftet fingeren og sa «men, ehh… kanskje vi skulle ta det litt rolig», så var du anti-fisk. Du led av fiskefrykt. Du var en party pooper. Du poopet i det vakre akvariet. Og om du forsøkte å si at det var forskjell på fiskene – noe det helt åpenbart var – så fikk du aldri være med å diskutere akvariet igjen. Det eneste akseptable å mene, var at det det skulle være mange fisker, og at alle ville trives utmerket med hverandre. Alt annet var fiskehat.

De mente godt, de som insisterte på at det ville funke knirkefritt. Men man bygger ikke et akvarium på drømmer alene. Og nå har scalaren så vidt begynt å bite på halen til neontetraen. Ciklidene sloss seg imellom. Og Jack Dempsey`en din vokser seg faretruende stor.

Du river deg i håret fordi du ikke planla godt nok. Fordi du ikke tok forholdsregler, ubehagelige som de var. Du burde vært litt mer forsiktig. Vært litt mer realistisk. Hatt mer respekt for empirien. Tatt det litt mer med ro. Du bør i hvert fall begynne å gjøre det nå. Først da kan du overkomme utfordringene, og økosystemet vil bli stabilt igjen og tillate flere fisker.

Lykke til.

Forresten: om du tror jeg snakker hudfarge når jeg ramser opp fisker, så må du skrubbe tankegangen din. Ikke smitt akvariet mitt med de algene der. Hver fisk er en holdning, en tradisjon, en norm, en religion, en vane, en mening. Ikke et menneske eller en gruppe. Og du trenger bare å se på Animal Planet i noen få timer for å oppdage at det ikke er enkelt å blande alle disse, forskjellige som de er. Du vet like godt som meg at noen av dem har veldig lyst til å bite hverandre i ryggfinna.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden