Debatt

Kunsten skal ikke provosere

Bilde: Pixabay

Blir du provosert av setningen over? Da skal du kanskje ikke sitte i en maktposisjon i kunst- eller politikkverdenen.

«Kunsten skal ikke provosere». Hørt setningen før? Selvsagt ikke, fordi den har fått et «ikke» i seg.

«Det er et poeng at kunsten skal være provoserende og utfordrende», sier Anette Trættebergstuen (Ap) i Morgenbladet 29.mars.

Men det er ikke «ikke» som er problemet med setningen, det er ordet «skal». Og da viser jeg til den opprinnelige setningen «kunsten skal provosere»:

Ordet «skal» er blitt så vanlig i denne setningen at man kan lure på om en hel kunst- og kulturverden har glemt at kunst ikke rangeres etter graden av provokasjon.

Det er nemlig det som skjer hvis man aksepterer ideen om at kunsten «skal» provosere. Man rangerer kunsten. Kunst som provoserer blir en viktigere type kunst enn annen kunst.

Om dette er en villet rangering vet jeg ikke, men det jeg vet, er at rangeringen gir noen makt over hva slags kunst som skal lages. For hvem er de som bestemmer hva som er riktig type provokasjon?

Provokasjon er jo ikke så vanskelig. Finn et sett tabuer, spiss uttrykket og smør dem utover et lerret, en scene eller en låt – og så har du en provokasjon. Provoserer du, får du poeng på en skala hos de som mener at kunsten skal provosere. Du får provokasjonspoeng.

Disse kan gi deg kunstnerisk heder, flere jobber og mulighet til å rykke oppover i det kunstneriske provokasjonshierarkiet.

La oss rykke tilbake til start: Det er ikke et universelt prinsipp at kunst skal provosere. Prinsippene med kunst er mange, et av dem er at kunst kan provosere. Ikke skal. Kan. Alltid kan. Alltid.

De som er uenige i dette, rangerer kunsten ut fra kunstnerens intensjon med kunstverket. En intensjon som innehar det magiske ordet provokasjon.

Men hvem bestemmer hvordan det skal provoseres og hvor mye det skal provoseres? Blir det mer kunst hvis det provoseres mye? Har provokasjonens størrelse eller retning innvirkning på hvor kunstnerisk kunsten blir? Blir det kunst fordi det provoseres?

Hvis premisset er at kunst skal provosere, kan i ytterste konsekvens en provokasjon med et kunstnerisk uttrykk, bli ansett som kunst samme hvor svak gjennomføringen er – så lenge den vises fram på en kunstarena. Provokasjonen blir kunst fordi kunst skal provosere.

Hvem fant på bruken av ordet «skal»? Det er i grunnen det samme – det kan være mange grunner til at slike setninger oppstår. Men hvem hegner om den i dag? Hvem forvalter den?

Provokasjonskunst har like stor verdi som annen kunst, men må ikke opphøyes til noe annet enn det den er: kunst.

Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) skriver følgende på sin Facebook-side 23. mars: «Kunst bør, kan og skal få oss til å reflektere, skal provosere, skal stimulere til kritisk tenkning, skal glede og begeistre».

Borgen har satt «skal provosere»-setningen sammen med en bråte retningsgivende setninger i sitt kunstintensjonsvokabular. Bør politikere bruke «skal»-ordet om kunst?

Politikere har makt og mulighet til å rangere kunsten. Hvis maktpersoner rangerer etter provokasjonsprinsippet, får vi mer provokasjonskunst. Intensjonen kan være så god den vil, men den er uansett tuftet på en meget diskutabel idé: At noen mener at provokasjonskunst har forrang, og at de vet hva slags provokasjon publikum trenger.

Det følger ikke nødvendigvis klokskap med makt. Det følger mye oftere korrupsjon.

Makt korrumperer. Men det er klart, man kan jo sette et «ikke» inn i den setningen også: Makt korrumperer ikke. Den setningen er tittelen på første kurs på Diktatorhøyskolen.

Provokasjonskunst har like stor verdi som annen kunst, men må ikke opphøyes til noe annet enn det den er: kunst. Noen ganger god kunst, noen ganger dårlig. Akkurat som all annen kunst.

Det snakkes mye om «armlengdes avstand» både på rød og blå side i kunstpolitikken. På Regjeringen.no finner du blant annet dette notatet: «Politiske organer bør ikke gripe inn i kunstneriske beslutninger; politikerne bør ikke utfordre kunstens autonomi.» (Per Mangset, 2012).

Jeg syns dette er for vagt. To stk. «bør» må byttes ut med «skal», fordi armlengdes avstand starter med at man ikke rangerer kunst.

Hvis du blir provosert over setningen «Kunsten skal ikke provosere», skal du kanskje ikke sitte i en maktposisjon i kunst- eller politikkverdenen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden