Kultur

KUNSTEN TAPER: Høyt utdannede gikk dobbelt så ofte på utstillinger i 1991

Bilde: Pixabay / CC0 Public Domain

 – Ikke nødvendigvis noe problem, mener Haakon Thuestad, direktør for Bergen Assembly, som mener at kunsten likevel er viktigere enn noen gang.

Nye tall fra SSBs Norsk kulturbarometer 2016 viser at kunstmuseene og galleriene taper i konkurransen med andre kulturtilbud.

SSBs undersøkelse viser at mens andelen som har vært på både konserter, museum, teater/musikal/revy, opera, ballett, kino i løpet av et år har steget siden 1991, har andelen som var på kunstutstilling sunket fra 41 til 36 prosent.

– Det er en interessant observasjon at utstillingsbesøkene går så mye ned, sier Odd Vaage, ansvarlig for undersøkelsen hos SSB.

Vaage trekker frem noe oppsiktsvekkende: Fallet i antall årlige utstillingsbesøk er størst hos dem med utdanning utover videregående skole: altså mennesker man skulle tro var kjernemålgruppen til kunstinstitusjonene.

Nedgangen er påfallende: I 1991 gikk de med kort universitets- eller høgskoleutdanning i snitt 2,7 ganger på kunstutstilling, og de med lang universitets- eller høgskoleutdanning gikk 3,7 ganger. I 2016 var antallet gått ned 50 prosent og var henholdsvis 1,4 og 1,8.

Fallet i antall årlige utstillingsbesøk er størst hos dem med utdanning utover videregående skole.

Særlig påfallende er nedgangen for de med aller lengst utdanning de siste fire årene: Fra 2012 til 2016 sank antallet besøk fra 2,5 til 1,8, altså med over 30 prosent.

– Det er altså ikke lavbrukerne som faller fra, men de som tradisjonelt har gått oftest, nemlig de med utdanning, sier Vaage.

Hva er grunnen til at mange, og særlig de høyt utdannede, velger bort kunsten? Er den blitt mindre relevant? Har det blitt mindre status å gå på kunstutstilling?

Les også: – Barn og unge velger vekk bibliotekene.

Etterlyser mer historisk kunst

– Kunstmuseene er for dårlige til å sette opp utstillinger som presenterer ny kunnskap om kunsthistorien, sier Nicolai Strøm-Olsen, daglig leder i KUNSTforum, som tror de med høy utdannelse først og fremst ønsker å lære noe.

SSBs undersøkelse viser også at det er malerier som fenger mest, noe som tyder på at de er mest interessert i kunsthistorien, påpeker Strøm-Olsen.

– Med noen unntak er det alt for få kunsthistoriske utstillinger i Norge, mener Strøm-Olsen.

Han tror det markante fallet etter 2012 også kan ha sammenheng med den store museumsreformen, der kunstmuseer har blitt slått sammen over hele landet.

– Nedgangen kan tyde på at institusjoner som blir for store, ikke klarer ikke å «cater for all needs».

– Nedgangen kan tyde på at institusjoner som blir for store, ikke klarer ikke å «cater for all needs», og at folk dermed mister interessen, mener han.

– Kan utviklingen skyldes at kunsten har et rykte på seg for å være utilgjengelig?

– Nei, samtidskunsten er mer tilgjengelig i dag enn før, svarer Strøm-Olsen.

– Men den historiske kunsten er fortsatt mer tilgjengelig for de fleste enn samtidskunsten. Derfor bør museene presentere en blanding av begge kategorier, sier han.

Bli abonnent på Minerva for 1,-! 

Direktør ved Henie Onstad stiller seg uforstående

– Tallene stemmer ikke overens med mitt virkelighetsbilde, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, til Minerva.

Hansen lurer på hvem som har svart på undersøkelsen.

SSB har spurt et representativt utvalg av befolkningen?

– Jeg har tvert imot inntrykk av at antallet besøkende på kunstutstillinger øker, sier Hansen, og trekker frem de gode besøkstallene til Henie Onstad.

Henie Onstad Kunstsenter opplyser om at de hadde sitt høyeste besøkstall noensinne med 178 419 besøkende, mot 83 700 i 1991. Andre store museer i Norge opplevde også vekst forrige år.

Hvis de store institusjonene vokser mens totaltallet for befolkningen som helhet synker: Hvordan henger det sammen?

Strøm-Olsen mener det er sannsynlig at det blir flere turister på museene, mens antallet nordmenn blir lavere.

– Er man turist, vil man se kunstmuseer. Kanskje nordmenn går mer på utstilling mens de er på storbyferie, sier han.

Les også: Kristian Meisingsets gjennomgang av SSBs Norsk Kulturbarometer.

Ikke lenger noe underholdningstilbud

– Jeg tror forklaringen på dette er sammensatt, sier Haakon Thuestad, direktør i Bergen Assembly, til Minerva. Han viser til en publikumsundersøkelse i Hordaland.

42 prosent av de som bruker kultur i Hordaland, vil bli underholdt. Henholdsvis 17 prosent, 15 prosent og 13 prosent ønsker en emosjonell, estetisk eller intellektuell opplevelse.

– Det er ikke nødvendigvis noe problem at kunsten ikke klarer å konkurrere med de kulturtilbudene som tilbyr underholdning, mener Thuestad.

– Verden rundt oss kollapser og ser ut til å bevege seg gradvis mot en autoritær avgrunn. Da må kunsten bidra med emosjonelle, estetiske og intellektuelle markeringer snarere enn å være et underholdningstilbud, sier Thuestad. Han mener at det særlig gjelder det visuelle samtidskunstfeltet, feltet Bergen Assembly  – som for øvrig hadde en 60% publikumsøkning i fjor – representerer.

– Konklusjonen min er at kunsten i dag er viktigere enn noen gang. Og den har en viktigere rolle i samfunnet i dag enn å bare oppnå høyest mulige besøkstall, avslutter Thuestad.

Les også: – Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden