Kunstig intelligens kan forsterke problemer i stedet for å løse dem

Feil bruk av kunstig intelligens betyr økt offentlig pengebruk, mer uoversiktlig byråkrati og mindre treffsikre beslutningsmodeller.

Publisert

Kunstig intelligens får stadig flere bruksområder. Vi får ofte høre at det skal revolusjonere alt fra offentlig sektor til byer til vår egen helse. For eksempel vil kunstig intelligens i løpet av fem til ti år bli tatt i bruk i det norske rettsvesenet, anslår rettshistoriker, Jørn Øyrehagen Sunde, og førsteamanuensis i informatikk, Morten Goodwin.

Men hvor mye vet vi om hvordan kunstig intelligens faktisk fungerer? Hva er erfaringene fra bruken i utlandet?

I USA er kunstig intelligens tatt i bruk både av dømmende og utøvende myndigheter. For eksempel ble Eric Loomis dømt til seks års fengsel for å ha kjørt en stjålet bil og stukket av fra politiet. Straffeutmålingen ble ekstra lang fordi en kunstig intelligens beregnet at sannsynligheten for at Loomis vil begå nye forbrytelser, er svært høy.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her