Politikk

Kurdisk milits i Syria står bak grove overgrep

Den kurdiske militsen YPG hylles av mange i Vesten, men har også stått bak overgrep mot sivile.

Bilde: Kurdishstruggle / Flickr

YPG-militsen som har kjempet sammen med Vesten mot IS har blant annet stått bak etnisk rensing av arabiske landsbyer.

I Norge har mange av ulike årsaker stor sympati med kurderne:

På høyresiden ser mange på de kurdiske bevegelsene som et sekulært fyrtårn i en region som ellers befinner seg i fanatismens jerngrep. På venstresiden støtter mange grupper som PKK og YPG fordi de har marxistiske røtter fra 70-tallet.

Akkurat nå fører Tyrkia en storoffensiv mot YPG, som har bånd til PKK-geriljaen i Tyrkia.

Men i borgerkrigen i Syria finnes det ingen aktivt krigende parter uten blod på hendene.

Det gjelder også YPG, Folkets forsvarsenheter, som opprinnelig ble startet som en milits for å beskytte kurdiske byer og landsbyer. Det trengtes i maktvakuumet som oppstod i Nord-Syria som følge av kampene mellom Den frie syriske hær, andre opprørsgrupper og regimet til Bashar al-Assad.

Gruppen ble senere en sentral vestlig alliert i krigen mot Islamsk Stat (IS). Samtidig gikk gruppen fra en lavintensiv krig mot Assad-regimet til å inngå flere taktiske allianser med den syriske hæren og pro-Assad-militsen National Democratic Forces (NDF).

I 2014 dokumenterte Human Rights Watch at YPG forfølger og fengsler politiske motstandere, som blir torturert, bortført og likvidert.

Grove menenskerettighetsbrudd

Det er bakteppet for at YPG nå kjemper sammen med Assad, etter at IS ble drevet ut av Nord-Syria. YPG har havnet i konflikt med Den frie syriske hær (FSA) og andre tyrkisk-støttede grupper. Assad og YPG har dermed felles fiender.

Samtidig skal YPG-militsen ha stått bak flere grove menneskerettighetsbrudd.

I 2012 hevdet Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) at YPG har stått bak flere etniske rensinger i arabiske byer som de inntok. SOHR hevder å ha dokumentert tre massakre i Al-Hassaka-provinsen nord i Syria, hvor til sammen 91 sivile skal ha blitt drept, blant dem 17 barn og syv kvinner.

I 2014 dokumenterte Human Rights Watch at YPG forfølger og fengsler politiske motstandere, som blir torturert, bortført og likvidert. De dokumenterte også bruk av barnesoldater i militsene.

I 2015 rapporterte Amnesty International at YPG fordrev ikke-kurdere fra områder de inntok. Beboere skal ha blitt truet med å bli drept og tvunget til å forlate sine hjem. Husene deres skal ha blitt ødelagt. Organisasjonen samlet satellittbilder av 225 bygninger i 2014. Av dem var det bare 14 som ikke hadde blitt ødelagt i 2015. YPG avviste anklagene.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Flyktningstrømmen fra Syria er kun en dråpe i havet sammenliknet med det som kommer, mener økonom

Sivile som gisler

En større reportasje i 2017 i den amerikanske ukeavisen The Nation konkluderte med at YPG en rekke ganger har fordrevet beboere på bakgrunn av etnisitet.

Avisen hadde snakket med tidligere medlemmer av militsen som forteller om hvordan hele landsbyer ble brent til jorden, og den hadde undersøkt påståtte krigsforbrytelser i seks måneder.

The Nation konkluderte blant annet med at 300 000 syriske kurdere av ulike årsaker hadde flyktet til Nord-Irak og rundt 200 000 over grensen til Tyrkia.

Kurdiske myndigheter i Irak, som er fiendtlig innstilt til YPG, hevdet at om de fikk valget og muligheten, ville halvparten av befolkningen i kurdiskkontrollerte områder flyktet. Det fremgikk også av The Nations sak at YPG hindret kurdere i å reise.

Avisen hevdet også at kurdere tvinges til å slutte seg til militsen og at konkurrerende politiske grupper blir forfulgt.

Nylig hevdet også en talsperson for FNs høykommisær for flyktninger at YPG bruker sivile som menneskelige skjold for å forsvare seg mot den tyrkiske offensiven.

Tyrkia anser YPG for å være en del av den kurdiske geriljaen PKK.

Bånd til PKK

Tyrkia anser YPG for å være en del av den kurdiske geriljaen PKK, som kjemper en lavintensiv borgerkrig mot regimet i Ankara. USA har regnet YGP som uavhengig av PKK, noe som også muliggjorde støtte og samarbeid med YPG i krigen mot IS.

Gruppene har imidlertid felles røtter, og det er solid dokumentert at PKK-medlemmer fra Syria sluttet seg til YPG etter at borgerkrigen i Syria brøt ut. USA er imidlertid godt klar over de ideologiske båndene til PKK og deres fengslede leder Abdullah Öcalan.

– De må gjøre noe med sin egen merkevare. Hvis de fortsetter å opprettholde båndene til sin egen fortid og særlig båndene til PKK, så blir det en vanskelig relasjon, sa den amerikanske generalen Raymond Thomas om forholdet mellom USA og PKK til Reuters i 2017.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden