Skråblikk

Kvantefysikk og KrF

Homofili, KrF-høvdinger og kvantefysikk – er det forenlig?

Bilde: Ivar Staurseth

Kan problemene til Kristelig Folkeparti illustreres med kvantefysikk og Schrödingers katt?

Det stormer i KrF etter at partiets lesbiske kommunikasjonssjef, Mona Høvset, nylig giftet seg med sin kjære Louise-Hill Vegsund – og det med partiets familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold som prest. Bråket har fått meg til å tenke på Schrödingers katt.

Først litt fysikk. Den klassiske mekanikken fra Newton er deterministisk, og den fungerer på store gjenstander. En sten, en blomsterpotte eller et flygel som faller, for eksempel. Hvis vi kjenner startbetingelsene, som gjenstandens posisjon og fart, og i tillegg kjenner kreftene som virker på den, kan vi forutsi både posisjon og fart i all fremtid.

Det kan være til dels komplisert å regne; vi får det kanskje ikke til. Men naturen stritter ikke imot. Den er åpen for at man med nok opplysninger, matematikk og regnekraft KAN finne ut hvordan gjenstanden vil bevege seg.

Naturens ditt-og-datt-oppførsel

Slik er det ikke på kvantenivå, det vil si i små dimensjoner. Der blir  Newtons bevegelsesligninger erstattet av blant annet Schrödinger-ligningen, oppkalt etter han med katten. Selv i de aller enkleste tilfellene – en partikkel i en boks, i én dimensjon – vil ligningen være enkel å løse, men kun gi en sannsynlighetsfordeling for f.eks. posisjon. Den er ikke entydig. Vi kan ikke – selv om vi kjenner startbetingelsene og kreftene som virker der – si med sikkerhet hvor partikkelen vil være på et bestemt tidspunkt. Bare hvor det er mer sannsynlig å finne den enn der det er lite sannsynlig.

Denne kan-være-ditt-og-datt-oppførselen til naturen er filosofisk hodebry. At vi ikke kan finne ut noe, er noe vi erkjenner daglig. Men at naturen stritter imot og faktisk ikke lar oss bestemme det, det er straks verre.

I mange år var KrFs syn på nestekjærlighet og homofile en sånn svevende, fjern kvantemekanisk tilstand

Det er her Schrödingers pusekatt kommer tassende inn på potene sine og kobler det lille til det store…

Ubestemt kjærlighet over salmeboken

At en partikkel kan være ubestemmelig og både i tilstand ditt og datt, kan vi kanskje leve med, for hvem forholder seg til partikler til daglig? Det er sikkert de som er rare, vil folk tenke. Men så tenker man seg en katt i en boks sammen med en giftampull og en partikkel som utløser ampullen dreper katten om partikkelen er i posisjon A, men ikke i B.

Vips har man koblet det til noe håndgripelig vi omgås til daglig: en sånn katt vi møter på gaten og klapper. At partikkelen er ubestemt mellom A og B, gjør katten til både levende og død.

Slik er det med Kristelig Folkeparti. I mange år var KrFs syn på nestekjærlighet og homofile en sånn svevende, fjern kvantemekanisk tilstand. Man elsket homoene som Guds barn og fordømte bare praksisen. Kan de ikke bare gjøre noe annet, med noen andre, på soverommet?

Samtidig var man gjerne det mest selvopptatt nestekjærlige partiet. Det siste partiet som ville tråkkes på en tå med påstander om at man var slem. Men livet var surt for de homofile på harde kirkebenker. Slik gikk nu dagan rundt respateksbordene med bløtkake, kirkekaffe og Landstads reviderte salmebok. Der ble de ikke konfrontert med homofile så ofte, og heller ikke noen partikkel i boks.

Kvantemekanisk Hareide

Men så kommer det en katt inn i boksen. Eller rettere sagt et lesbisk par og en prest, to av dem høyt oppe i partiet. Med ett blir det ubestemmelige fjerne koblet til noe levende og håndgripelig. Skal partiet være nestekjærlige og glade for at en av deres egne har funnet kjærligheten, men samtidig bi kalt ubibelske av de konservative – eller skal de støtte grunnfjellet, fremtidig kalle seg nestekjærlige, men da, som konsekvens, måtte si at et ekteskap i eget parti burde vært oppløst og at to som er glade i hverandre bør gå til hver sin kjærlighetssorg?

Her er katten både levende og død. Synet gjør KrF både nestekjærlig og ikke nestekjærlig, og den fjerne ubestemte kjærlighetstilstanden er koblet til deres egne.

Jeg tror KrF har en tradisjonell fløy og en moderne fløy som har hvert sitt standpunkt og lever med det. Men så er det en del i midten, og jeg tror Hareide er her, som idet «Schrödingers katt» ruslet inn i KrFs kvantemekaniske kjærlighetssyn ble konfrontert med paradokset. Hva passer egentlig med klassisk oppfattelse av fysikk, nei unnskyld, jeg mener klassisk KrF-syn på kjærlighet?

Det er ellers et paradoks som mange homofile i kristne kretser har måttet leve med i gud vet hvor mange år. De har vært omgitt av teologi hvor kjærligheten er levende fra prekestolen, men død for dem.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden