Nyhet

– Kvinnelige fremmedkrigere bygger også IS

– Kvinnene er med på helheten i statsdannelsesforsøket som IS driver i Syria og Irak, sier Julie Ræstad Owe.

Bilde: Pixabay

Kvinnelige fremmedkrigere infantiliseres av både medier og rettsapparat, mener Julie Ræstad Owe.

Julie Ræstad Owe skriver masteroppgave i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo. I en kronikk i Aftenposten denne uken pekte hun på at medienes omtale av kvinnelige fremmedkrigere som passive jihadistbruder ikke bare er en ansvarsfraskrivelse, men også en ufarliggjøring av disse kvinnene.

Kvinner spiller en mer aktiv rolle i IS enn mediene erkjenner, mener hun. Hva slags rolle er det? Minerva snakker med Ræstad Owe for å høre mer om det.

– «Bak enhver soldat er det et bakkemannskap som muliggjør krigføringen, og kvinnene utgjør en viktig del av denne», skriver du. Hvordan arter det seg?

– De lager mat, pleier sårede og tar vare på barna, som også innebærer å oppfostre disse barna til å bli krigere. Men i tillegg, og kanskje vel så viktig, er kvinnene med på helheten i statsdannelses-forsøket som IS driver i Syria og Irak, sier Ræstad Owe til Minerva.

Hun mener kvinnene spiller en sentral rolle for rekrutteringen til IS, særlig online.

– De chatter, forteller hva de kan forvente seg når man kommer ned, hva man må ta med i bagasjen, og så videre. I tillegg har de en legitimerende rolle som man kanskje ikke tenker over i stor nok grad.

– Hva legger du i det?

– Kvinner oppfattes generelt som mer fredsommelige enn menn. Når disse kvinnene reiser til IS, hvor ille kan det da være? Det gjør menn «feigere» hvis de ikke tør å dra ned også, sier Ræstad Owe.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Kvinnelig moralpoliti

Menn kan motiveres av å kunne få seg en kone når de reiser, påpeker Ræstad Owe. Men kvinnenes rolle stopper på ingen måte der.

Kvinnene spiller en sentral rolle for rekrutteringen til IS, særlig online, påpeker Julie Ræstad Owe.

– Det finnes rapporter om at kvinner får kamptrening, og selv om de foreløpig i liten grad kjemper i kamp, så er tanken at de skal kunne gjøre det. Når IS nå taper terreng, hvordan vil det arte seg?

Man så det med de sorte enkene i Tsjetsjenia, påpeker Ræstad Owe.

– Moralpolitiet i Raqqa er bevæpnet, og de består utelukkende av kvinner.

Kvinnenes rolle i IS er mangefasetterte, og mediene har gjort en ufullstendig jobb i å skildre kvinnene som noe annet enn passive og viljeløse, mener hun.

–Den ene delen av offerbegrepet er å undervurdere oppgavene de utfører, men det handler også om å fremstille dem som subjekter som ikke kan ta aktive valg.

– Hva tror du er årsaken til at mediedekningen, slik du ser det, er skjev?

– Det tenker jeg er noe som går langt tilbake i tid. Det skjeve synet på kjønnene preger ikke bare på kvinner og krig og vold; man ser den også i andre sfærer. Det er en oppfatning om kvinner som fredsommelige i sin natur. Dette finnes det også teori på: man ser på hankjønn som «life takers» og kvinner som «life givers». De stereotypiene der sitter i, sier Ræstad Owe.

Rettsapparatet behandler kvinner mer skånsomt

Kvinnene får i noen tilfeller kortere straff enn menn, og de blir oftere benådet, går det frem av forskningen til Ester Strømmen ved Universitet i Oslo, som har forsket på kvinner i IS fra rekruttering til domfellelse.

– Hvis man har kriget og drept noen, skal nok det straffes hardere, men når utgangspunktet er at disse kvinnene er blitt manipulert og hjernevasket til å reise ned, har man lagt en ramme for hvordan de skal forstås og behandles, sier Ræstad Owe.

– Du mener kvinner i større grad bør tildeles ansvar for sine handlinger som fremmedkrigere?

– Jeg tenker at både mennene og kvinnene ofte er i en sårbar situasjon i livet når de rekrutteres, og at de kan bli både presset og indoktrinert, men man anser kvinnene oftere for å være hjernevasket enn menn. At det skulle være så stor forskjell i graden av hjernevask mellom kjønnene, kjøper jeg ikke. Kvinnene er også mennesker som tar aktive valg, avslutter Ræstad Owe.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden