Fra papirutgaven

Kvinner sykere enn menn

Kvinner er 60 prosent mer sykemeldte. – De er mer opptatt av helse enn menn, sier Bjørn Grinde.

Kvinner er 60 prosent mer sykemeldte. – De er mer opptatt av helse enn menn, sier Bjørn Grinde.

Minerva nr. 2-2012 kommer i salg 1. juni. Bestill her.

– Jeg var så uheldig å få en usynlig sykdom, sier Maria Gjerpe.

– En kollega, som også er syk, sa at det å ha ME nærmest ses på som en karakterbrist. Jeg opplever av og til at andre legekollegaer ser på ME-pasienter på den måten. Imidlertid tror jeg det vil endre seg ettersom forskningen kommer og vi finner flere svar.

Gjerpe har opplevd både lege- og pasientsiden av norsk helsevesen. Hun er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, men har selv vært syk siden ungdommen. I 2009 begynte hun å blogge om lege- og pasientspørsmål og om sine erfaringer som langtidssyk, og fikk støtte fra Fritt Ord til bloggen «Marias Metode».

Bloggen fikk raskt mange henvendelser fra langtidssyke som hadde opplevd vanskelige møter med helsepersonell og velferdssystemet.

– Det har alltid vært viktig for meg å ha et arbeid. Identiteten min er sterkt knyttet til funksjonen som arbeidstager og derigjennom samfunnsdeltager. Det var selvsagt ikke noe økonomisk sjakktrekk å jobbe selvstendig, men for meg var det den rette måten å gjøre det på.

Kvinnelige lærere er mer syke enn mannlige, politikvinner er mer syke enn politimenn, og kvinner i industrien er mer syke enn sine mannlige kolleger.

I dag er Maria langtidssykemeldt med diagnosen ME, en diagnose hun deler med 2-4 promille av befolkningen. Diagnosen har lenge vært omstridt. Symptomene rammer svært forskjellig, og det fantes lenge ingen internasjonale konsensuskriterier for diagnostisering.

Selv om antallet sykmeldte eller trygdede med ME er relativt lavt i Norge, passer sykdommen inn i den statistiske utviklingen av sykefravær i arbeidslivet. Den er vanskelig å diagnostisere og kurere, har lav «sykdomsprestisje» og rammer flest kvinner.

Mer opptatt av sykdom
Kvinner lever lenger enn menn, de blir oftere friske fra alvorlige sykdommer som kreft og de blir mindre rammet av hjerte- og karsykdommer. Mye tyder på at kvinnene er det sterke kjønnet. Likevel er kvinner 60 prosent mer sykemeldte enn menn.

Ifølge rapporten Det handler om kvinnene fra 2011 av Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle har kvinnene stått for økningen i sykefraværet i Norge siden 1970-tallet. Mens menns sykefravær har ligget stabilt, har kvinners sykefravær økt med over 70 prosent fra 1979. Også økningen i uføremottakere har vært høyere for kvinner enn for menn.

Selv om trenden er tydeligst i helse- og omsorgsbransjen, er utviklingen lik i nesten alle områder av arbeidslivet. Kvinnelige lærere er mer syke enn mannlige, politikvinner er mer syke enn politimenn, og kvinner i industrien er mer syke enn sine mannlige kolleger.

Selv om det finnes mange mulige årsaker, har ikke forskerne til nå klart å gi noen god forklaring på de store forskjellene.

– Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?

– Det er enklere å si hva som ikke er hovedårsakene, enn å si hva som er det. En av de mest populære forklaringene er at det har noe å gjøre med arbeidsforholdene, sier Arne Mastekaasa, sosiolog ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi i Oslo.

– Både manns- og kvinneyrker kan være belastende, så det kan ikke forklare forskjellene. Et annet viktig moment, hvor forskningen er mindre entydig, er dobbeltarbeid. Kvinner tar hånd om barna og deltar i yrkeslivet samtidig.

Det er i stor grad belastningslidelser som slår ut på statistikken, forteller Mastekaasa.

– Men rammes kvinner oftere? Eller håndterer de sykdommen annerledes? Reagerer de på belastning på en mer alvorlig måte? Forskningen har ikke klart å svare.

Bjørn Grinde er evolusjonsbiolog og forskningssjef ved Divisjon for Psykisk Helse, Folkehelseinstituttet. Han er enig i at kvinners holdning til og håndtering av helsespørsmål er viktig å diskutere i spørsmålet om sykefravær. Han er enig i at kvinners holdning til og håndtering av helsespørsmål er viktig å diskutere i spørsmålet om sykefravær.

– Hovedforskjellen er nok kulturell, ikke biologisk. I den grad forskjeller i sykefraværet skyldes biologi, er det kanskje fordi kvinner er mer opptatt av helse enn menn.

– Rammer sykdom menn og kvinner forskjellig?

Så kvinner er ikke sykere eller latere. De har et annet liv enn menn.

– Noen typer sykdom rammer ulike, som enkelte typer kreft. Angst og depresjoner er også vanligere blant kvinner. Men det sier ikke noe om det totale bildet. Det er vanskelig å trekke konklusjoner på grunnlag av sykefravær eller helsebesøk. Kvinner registreres som sykere, men kontakt med helsevesenet er ikke nødvendigvis en god indikator på faktisk sykdom. Evolusjonsbiologien har heller ikke noen gitt forklaring på slike forskjeller.

Kvinners dobbeltarbeid
Ulla Britt Lilleaas er professor i helsevitenskap ved Universitetet i Agder og har forsket på menn og kvinners holdning til helse. Hun har funnet at kvinner er mer opptatt av helsespørsmål enn menn, og at det er en av flere faktorer som må ses på for å få mer kunnskap om hva kvinners sykefravær skyldes. Lilleaas mener noe av årsaken skyldes sosialisering.

– Jenter lærer å ta vare på seg selv fra tidlig alder. De er opptatt av kropp og lærer av mødrene sine. Det får noen konsekvenser, blant annet at kvinner tar ansvar for familienes helse og følelser, både barna og mannens, og senere sine foreldres. Hvis barna mobbes, er det gjerne mødrene som ser det. De har det trenede blikket. De er i kroppslig beredskap for andre. Det kan komme i konflikt med at kvinner i dag skal være likestilte og ha jobb. Så kvinner er ikke sykere eller latere. De har et annet liv enn menn.

– Hva betyr «kroppslig beredskap»?

– Samfunnet forventer at jentene tar seg av familien. Jeg kaller kroppslig beredskap for en dyp vane. Kvinner som føder barn, har en fordel fremfor menn når det gjelder å forstå barn. Det trenger ikke å skyldes biologi, men at menn ikke kommer inn tidlig i omsorgen for barnet.

Grinde er enig i at mye av problemet gjelder kvinners dobbeltarbeid.

– Det moderne arbeidslivet er i liten grad tilpasset graviditet. Videre får kvinner ofte dobbelt belastning med delt arbeidssituasjon. Kultursiden av dette er at noen kvinner av den grunn er mindre karriereorientert og kanskje har lettere for å være borte fra jobb, men biologien er at kvinner føder barn og er mer vedvarende engasjert i barnet.

Lilleaas mener samfunnet fremdeles ser på mannen som hovedforsørger.

– Det er fremdeles vanskeligere for en mann å ta permisjon, og kvinner vegrer seg mer for å dra tilbake til arbeidslivet etter fødsel.

Menn er sikrere
Gjerpe tror menn og kvinner blir møtt ulikt av mennesker rundt dem når de blir syke, og at det har noe med at menn og kvinner presenterer seg ulikt.

– Menn er ofte sikrere. De «skulle i et møte med legen». Kvinner er ofte mer engstelige, de vil ikke være til bry.

– På samme måten som legen har en rolle overfor pasienten, har pasienter roller hos legen. Pasienten skal opptre klar, tydelig, løsningsorientert – og passe syk. Det er litt av en balansekunst! Spesielt når man i snitt har seks minutter på seg.

Som lege opplevde Gjerpe at mannlige pasienter kom med en klarere agenda og et tydeligere bilde av symptomene, og at de uttrykte seg med færre ord.

– Menn er ofte sikrere. De «skulle i et møte med legen». Kvinner er ofte mer engstelige, de vil ikke være til bry. Likevel har de kanskje en undertrykt irritasjon mot egen usikkerhet.

Grinde forteller at menn og kvinner opplever symptomer forskjellig.

– Smerteforskning viser at menn tåler mer smerte enn kvinner, og at det skal mer til før de definerer det som sykdom. Kvinner er varere for helseproblemer hos seg selv og andre, noe som kan henge sammen med at de er mer rettet mot omsorg av barn.

Mer åpne og positive
Ikke bare oppsøker kvinner legen oftere enn menn. Ifølge Levekårsundersøkelsen fra 2008 går kvinner langt oftere til alternativ behandling (22 mot 9 prosent i løpet av ett år).

Leif Edward Kennair er førsteamanuensis i psykologi og leder for Psykologisk Institutt ved NTNU. Han mener det er mulig å spekulere i at bruken av alternativ medisin kan ha evolusjonære forklaringer.

– Man kan spekulere i om noen av «intervensjonene» ligner på intervensjoner som mennesker har benyttet til å bekjempe sykdommer gjennom evolusjonshistorien. Men jeg ville forvente at kvinner er overrepresentert på all helsehjelpsøkende atferd.  Det kan være evolusjonære forklaringer på hvorfor kvinner tiltrekkes alternativ medisin. Men jeg er ikke kjent med dem.

– Har kvinner et annet forhold til helse og sykdom enn menn?

– De er mer interessert i temaet og oppsøker hjelp oftere. Men årsakene er ikke kjent.

Mastekaasa forteller at gutter og jenter rapporterer helseplager ulikt allerede før de deltar i arbeidslivet, og at forskjellene blir større med årene.

– Kvinner oppsøker hjelp oftere. Det trenger ikke å skyldes at de er sykere. Kvinner er mer åpne og positive til New Age-ting. Jeg kjenner ikke årsakene til det.

Kvinner leser mer om helse enn menn, forteller Lilleaas.

– Kvinner leser seg mer opp på internett, og de snakker med hverandre om helse.

– Kvinner leser seg mer opp på internett, og de snakker med hverandre om helse. Kanskje er de opptatt av bivirkninger av konvensjonell medisin. De kan ha en annen kroppsforståelse og mene at kroppen skal ha mer naturlig medisin enn den tradisjonelle.

Verdige sykdommer
Vi mangler forskning om årsakene til at kvinner og menn har ulik holdning til helse, og hvorfor kvinner oftere sykemelder seg. Det reiser spørsmålet om hvor underprioritert kvinnehelse er i medisinen. Er legevitenskapen mer tilpasset mannlig helse og fysikk?

Nei, mener Grinde.

– Spørsmålet var relevant for hundre år siden, neppe i dag. I dag er det for eksempel flere kvinner enn menn som vil bli leger. Noen perspektiver kan nok henge igjen, men hvis antakelsen stemte, skulle sykefraværet blant kvinner gå ned når legestanden ble mer kvinnedominert.

Gjerpe mener derimot at det må forskes mer på kvinner og kvinners helse, slik at såkalte diffuse lidelser, som kronisk utmattelsessyndrom, kan behandles.

– Mannesykdommer er lettere å diagnostisere. Vi kjenner dem bedre. Kanskje regner vi noen sykdommer som mer «ordentlige og verdige» enn andre, og derfor velger vi å forske mer på noen sykdommer enn andre. For leger er ikke «kvinnesykdommer» og «langtidssyke» et prestisjetema. Det er artigere å være thoraxkirurg enn psykiater.

Mannlig legevitenskap
Forskningen har tradisjon for å forske på mannlig fysiologi, mener Gjerpe.

– Vi bruker ofte hanndyr som utgangspunkt for basalforskningen. Det farger resultatene.

– Vi bruker ofte hanndyr som utgangspunkt for basalforskningen. Det farger resultatene. Derfor vet vi mest om menn og deres kroppslige reaksjoner og sykdom. Kunnskapen appliserer vi i neste rekke på kvinner og kvinners sykdom.

Det blir ikke nødvendigvis riktig, mener hun.

– Kvinner har kanskje andre symptomer på samme sykdom, og plagene er ofte mer diffuse. Jeg møtte en gang en kvinne som hadde blitt sendt til fysioterapi for «vond skulder og stress» en rekke ganger før det ble oppdaget at hun hadde små hjerteinfarkter.

Men Gjerpe peker på en positiv utvikling.

– I dag er vi mer oppmerksom på at kvinners symptomer på hjerteinfarkt er langt mer diffuse og annerledes enn menns symptomer.

Lilleaas støtter Gjerpe. Hun mener det er overraskende at det ikke er forsket mer på kvinnelige helseplager, men at det ikke er et særegent skandinavisk fenomen.

– Jeg har lest en del engelsk, amerikansk og skandinavisk litteratur om temaet, og problemstillingene er de samme.

Liten kjønnsforskjell
Til slutt: Kanskje er det lite i biologien vår som tilsier at et kjønn er sykere enn det andre. Grinde mener evolusjonsbiologien gir få svar på hvorfor det er forskjeller i sykdom i dag.

 – I dag er sykdomsstatistikken høy for begge kjønn. Det er den totale helseforskjellen mellom kjønnene siden steinalderen som er interessant for evolusjonsbiologien. Her er det en forskjell mellom kjønnene, men den er liten i forhold til de totale verdiene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden