Politikk

Kvinners krig – og fred

Kvinner i militære eller fredsbevarende operasjoner handler om mer enn symbolsk likestilling. Politikere må anerkjenne at kvinner har noe substansielt å bidra med for å bevare fred og sikkerhet.

Kvinner i militære eller fredsbevarende operasjoner handler om mer enn symbolsk likestilling. Politikere må anerkjenne at kvinner har noe substansielt å bidra med for å bevare fred og sikkerhet.

De siste årene har vi sett mer brutale væpnede konflikter og organisert terrorisme. Konfliktene rammer sivile hardt og spesielt kvinner er utsatt for kjønnsbasert vold og diskriminering. Men de siste årene har også forståelsen av kvinners deltakelse i arbeid med internasjonal fred og sikkerhet fått mer oppmerksomhet .

FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i 2000. Dessverre er dette i stor grad fine ord uten handling og forankring der viktige avgjørelser tas. Av offisielle fredsprosesser de senere årene er bare ni  prosent av forhandlerne kvinner, og det er få eller ingen som har hatt lederposisjoner. I FNs meklings- og forhandlingsteam har det imidlertid vært en liten økning av kvinnelige deltakere. Samtidig er det få fredsavtaler som inneholder spesifikke bestemmelser for å bedre sikkerheten til kvinner.

Kvinne og soldat
Kvinners roller i militære operasjoner er varierte, en av dem er soldatrollen.

Kjenn din fiende: Hvem er det du kjemper mot? Hvorfor kjemper de? Dette er grunnleggende spørsmål i de fleste militære utdannelser og en viktig del av strategisk planlegging. Svaret på disse spørsmålene handler i dagens praksis dessverre i liten eller ingen grad om kvinner og deres evner og innflytelse. Vi har håndfaste bevis for at kvinner har tjenestegjort som opprørere og terrorister i militære konflikter over hele verden. I frihetskampene i Eritrea, Sør- Afrika og Nicaragua tjenestegjorde kvinner som geriljakrigere, også i stillinger som ledende offiserer. I perioden 1985 – 2012 stod kvinner for en fjerdedel av dødelige terrorangrep i Irak, Egypt, Israel, Libanon, Tsjetsjenia, Sri Lanka, Marokko og Palestina. I dag finner vi kvinner som kjemper med Al-Shabaab og er selvmordsbombere for Boko Haram.

Kvinnelig selvmordsbombere stod for 35 angrep i Irak fra 2007-2008. Dette er et tragisk eksempel på at ensidig fokus på den mannlige føreren av biler utstyrt med bomber kan ha fatale konsekvenser. Kvinner mistenktes ikke for å være terrorister, noe opprørerne selvfølgelig benyttet seg av. Kvinnelige terrorister kunne dermed relativt fritt passere gjennom de strenge sikkerhetsmurene som var konstruert, og utføre terrorhandlinger.

Det er ikke bare kvinnelige opprørere vi bør være bekymret for. Kvinner har i lang tid hatt en viktig rolle i opprørernes destabiliserende arbeid i konfliktområder. Eksempler på dette finner vi blant annet hos Daesh og i Afghanistan. Typiske bidrag er å rekruttere, spre propaganda, sørge for sikre baser med matrasjoner eller oppbevaring av stridsutstyr for opprørere. Denne typen støttefunksjoner er opprørerne avhengige av for å opprettholde kontroll over erobrede områder. Til tross for denne kunnskapen er kvinner fortsatt ikke inkorporert  som en vesentlig del av etterretningsanalysene eller i utarbeidelsen av militære strategier.

Kvinner i fredsbevarende arbeid
I konfliktområder er lokale kvinners påvirkningskraft sterkt undervurdert. Disse kvinnene er sterke bidragsytere for å dempe konflikter i lokalsamfunnet. Både i Afghanistan, Syria og Irak har mulighetene til rask stabilisering av konfliktområdene stagnert eller ikke lykkes på grunn av et ensrettede fokuset på den mannlige befolkningen. Anerkjennelsen av at kvinner er fundamentale brikker i å skape stabilitet i konfliktområder kan være et av de avgjørende tiltakene for å legge grunnlaget for varig fred.

Ser vi tilbake i historien finner vi flere ulike kvinnebevegelser som har jobbet for fred i eget land. Kvinner fra Solomon-øyene hadde en viktig rolle i forhandlingene mellom de to militære grupperingene i landet på slutten av nitti-tallet, noe som la grunnlaget for Townsville Peace Agreement, som igjen bidro til slutten på konflikten.

The Kosovo Womens Network (KWN) bidro sterkt i det fredsopprettende arbeidet under konflikten mellom Kosovo og Serbia. I 1977 fikk Mairead Maguire og Betty Williams fredsprisen for sitt arbeid med fredsbevegelsen i Nord-Irland, noen som også resulterte i et nytt politisk parti kalt Northern Ireland Women’s Coalition (NIWC). I 2011 fikk Leymah Gbowee Nobels fredspris for å lede Women of Liberia Mass Action for Peace, som bidro til slutten på den andre borgerkrigen i landet.

Etter krigen i Bosnia-Hercegovina ble kvinner holdt utenfor forhandlingsbordet da det nye politiske systemet skulle etableres. Innsatsen kvinnene la ned under krigen var åpenbart glemt. Deres kamp for å holde de ulike samfunnsgrupperingen sammen under krigen og deres innsats for internt fordrevne flyktninger bidro til en sterk og samlet sivilbefolkning. Hadde kvinnenes innsats blitt anerkjent, kunne dette vært et mer samlet og sterkt samfunn etter krigen. Isteden ble de etnisk-nasjonalistiske og neo-liberale posisjonene opprettholdt, og i dag er Bosnia et dysfunksjonelt samfunn med tydelige etniske og kulturelle skillelinjer. Erfaringen fra Bosnia burde vi ta lærdom av, men i dag ser vi hvordan kvinnelige fredsforkjemper i Syria holdes utenfor fredsforhandlingene og deres ønske om deltakelse ignoreres i for stor grad.

Ønsker man varig stabilitet og fred må man ha kjennskap, anerkjenne og forstå hva som skal til for å oppnå dette – historien viser oss at kvinner er sentrale i dette arbeidet. Skal FN, NATO eller andre fredsorganisasjoner være seriøse og ta i bruk all kunnskap i sitt arbeid for å bekjempe ekstremisme og jobbe for fred og stabilitet, er det på tide å anerkjenne kvinners ulike og sentrale roller i militære operasjoner. I alle stadier i fredsprosessene må kvinner inkluderes for å oppnå resultater og da må plassene ved forhandlingsbordet fordeles jevnere.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden