Kommentar

La ex.phil. leve!

De gamle grekerne. De er døde nå. Men de bør fremdeles være i live på pensum for norske universitetsstudenter, skriver Ivar Staurseth.

Bilde: Wikimedia Commons

Lederen i Bærum Unge Høyre kaller ex.phil fire hundre års arroganse. Det som er arrogant, er å tre inn i akademia og tro at man kan ignorere historien.

Det er på tide å avskaffe fire hundre år med arroganse, skriver Mathias Opdal Weseth i Aftenposten. Han er leder i Bærum Unge Høyre, og Akershus Høyre har nylig vedtatt å fjerne ex.phil. som obligatorisk for bachelorstudenter på universitetsnivå.

En kort innføring i filosofi og vitenskapsteori er nemlig irrelevant og dessuten demotiverende, kan Weseth fortelle. Han skriver om å pugge antikkens filosofi og moderne fysikk.

Pugge?

Samfunnsvitere bør kjenne til Schrödinger

Schrödinger, Pauli, Einstein, Planck, Bohr, Heisenberg og mange andre av de moderne fysikerne fra tidlig 1900-tall måtte kjenne til klassisk fysikk for å utvikle den moderne. De pugget ikke slavisk, men studerte og lærte.

Ingen «pugger» heller noen Schrödinger-ligning i ex-phil., men lærer hvilke erkjennelsesmessige konsekvenser relativitetsteorien og det ikke-deterministiske ved kvantemekanikken har for vår oppfatning av vår forunderlige verden som kalles naturen. Slik knyttes det bånd til filosofien og det som i fantasiløse konfirmasjonstaler heter «de gamle grekerne».

Hvor ville vi vært teknologisk uten moderne fysikk? Økonomer og samfunnsvitere bør også vite noe om denne revolusjonen – samfunnsrevolusjonen.

Ulike akademiske disipliner kommer fra noe felles. Derfor bør også realister ha kjennskap til filosofi og vitenskapshistorie generelt.

Historieløst

Weseth ønsker at kildekritikk skal inn som pensum. Det er ikke en naturlig del av ex.phil. Kildekritikk er en del av ulike fagdisipliner, på ulikt vis. Kildekritikken man utøver som historiker i møte med et gammelt brev, er en annen enn en fysiker møter når et enkelt instrument måler en verdi.

Det er riktig, som han skriver, at vi i dag har «millioner av forskningsartikler» til rådighet i databaser, men det er ikke riktig at det tidligere kun var bøkene på biblioteket som var tilgjengelige. Folk etterlot spor, også før i tiden. De var bare mindre tilgjengelige. Folk måtte reise rundt og grave, også fysisk.

En bachelor i biologi, sosiologi og europastudier gir ikke uten videre en jobb som handler om marsvin, utenforskap eller EU.

Kanskje gjorde det at kildekritikken kom under huden på en annen måte enn med dagens tastetrykk. Men kanskje gjør dagens tastetrykk den klassiske dannelsen – idéhistorien, vitenskapshistorien og filosofien – enda viktigere enn noen gang. 

Når alt er et klikk unna, glemmer vi lettere hvor den overleverte kunnskapen kommer fra. Hvordan kom vi hit vi er? Det er kulturløst og historieløst å ville utvikle det videre, uten interesse for forhistorien.

Logikk må inn på pensum!

Når jeg ferdes rundt i dagens samfunnsdebatt, en hobby for mange akademikere, tenker jeg at ex. phil. trengs mer enn noen gang. Logikk må inn i pensum igjen i forberedende, som ex.phil. med rette ble kalt før. I altfor mange debatter er mor Nille en sten. Vi blir dessuten et kulturløst folk om ikke den referansen får bjeller til å ringe. Debatt handler i økende grad om å finne noe å være dypt krenket over, samt å fremstille meningsmotstanderen karikert og høste likes.

Utdanningseksplosjonen gjør at mange akademikere vil bli generalister. En bachelor i biologi, sosiologi og europastudier gir ikke uten videre en jobb som handler om marsvin, utenforskap eller EU.

Mange vil få en jobb hvor det å ha studert er en del av en generell kompetanse. Dette kommuniserer ikke universitetene og høyskolene når de skal lokke studenter med svulstig markedsføring, men det er en realitet. Du skal ikke lekse opp fra gammelt pensum, men ha lært å lære og lært å formidle.

Det krever mer generell dannelse enn før – ikke mindre. Folk trenger mer øvelse i å bli presentert for tanker og ideer de ikke deler, og å motsi dem saklig. Det krever også bredde. 

What’s in it for me?

Weseth har rett når han skriver at universitetsutdannelse i gamledager var for eliten. Men han tar munnen for full når han skriver om arroganse. Jeg tror ikke de gamle elitestudentene så ned på forhistorien.

Derimot er det arrogant å komme som fersk russ og tro at du ikke har noe å lære av tradisjonen du vil bli en del av – eller av andre akademiske disipliner.

Det er noe lett perverst i at institusjoner trygler og ber om å få bli universiteter, bare for umiddelbart å forsøke å undergrave akademiets normer.

En student skal ikke være en storforlangende gjest på restaurant som krever at hver matbit gir nytelse her og nå. What’s in it for me! Hvis salen er demotivert under forelesning, må salen jobbe med seg selv. Foreleseren er ikke en entertainer. Studentene skal derimot være nysgjerrige, også når sidene er tørre og det er langt mellom godbitene. En del av dannelsen er å gi seg selv et spark bak av og til.

Flere høyskoler – nå!

Bakom dette spøker «universitetsrevolusjonen». Alle høyskoler vil bli universitet, og i Oslo har høyskolen fått et narkotisk navn, OsloMet. Det er et komisk navn som driter i norsk rettskrivning og demonstrerer at PR-strategers post-it-lapper veier tyngre enn å forvalte det norske språk. Helt i tråd med denne brandingen vil de ikke ha ex.phil, men et valgfritt tech.phil. Dette er en institusjon som ikke ønsker å ha noe som helst med dannelse å gjøre.

Det er noe lett perverst i at institusjoner trygler og ber om å få bli universiteter, bare for umiddelbart å forsøke å undergrave akademiets normer. Men kanskje er det det egentlige problemet: Masseflyttingen av studenter som først og fremst vil ha pensum og jobb og direkte relevans fra fagskoler og høyskoler inn i et universitetetssystem som dermed mister sin egenart. I stedet trenger vi flere høyskoler til å håndtere masseutdanningssamfunnet.

Det er da for pokker ikke Platons feil om folk begynner på universitetet uten, som Weseth skriver, «høyere ambisjoner enn ståkarakteren E» i ex.phil. Og heller ikke Augustins, Kants eller Einsteins. La tenkerne forbli en appetittvekker i denne restauranten som heter akademia, så får de som liker maten, komme og få dannelse.

Arroganse er ikke å kreve at de som begynner på universitetet, forholder seg til akademias særpreg: Det er arrogant å kreve at viktige kunnskapsbærende tradisjoner avvikles av hensyn til en generasjon som tolker fravær av motivasjon som en mangel ved institusjonen, snarere enn noe man må jobbe med selv.

Weseth synes kanskje ikke dette er så motiverende å høre. Men det var heller ikke meningen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden