Kommentar

Labour sliter med antisemittisme

Jeremy Corbyns Labour har et antisemittisk image, selv om velgerne deres ikke er særskilt antisemittiske.

Bilde: Chatham House/Wikipedia. CC BY 2.0.

Britiske jøder har mistet tilliten til Corbyns Labour, som de mener er altfor tolerante overfor antisemittisme i egne rekker. Det kostet trolig Corbyn en liten seier i natt.

I går var det lokalvalg i deler av Storbritannia. På forhånd var det store forhåpninger til betydelig fremgang for Labour, særlig i London.

I stemmetall gikk Labour frem i London, men de vant ikke flertall i et eneste nytt council. Øverst på deres ønskeliste sto Barnet. Men her var resultatet en katastrofe. Labour mistet oppslutning til de konservative, som dermed erobret flertallet, etter at dette hadde vært et council der ingen partier hadde flertall alene.

Både mediene og Labour-representanter peker på det såkalte antisemittisme-bråket i Labour som utslagsgivende. Det inkluderer Ken Livingstone (se nedenfor). Barnet har en uvanlig stor andel jødiske velgere, omkring 16 prosent, og valgoppslutningen særlig i de områdene der disse er konsentrert, var uvanlig høy.

Livingstone-såret

Ken Livingstone, tidligere ordfører i London, ble suspendert fra partiet i april 2016, og vil gjerne bli gjenopptatt som medlem. Dette er svært omstridt, og mange vil holde han ute for godt. Suspensjonen ble forlenget 1. mars i år, mens saken undersøkes videre. Mange forventet at han den ville bli opphevet etter gårsdagens valg. Nå ser det mørkere ut for ham.

Livingstone, som alltid har tilhørt ytre venstrefløy i Labour, når han ikke periodevis har vært utenfor, har også tidligere vært i hardt vær. I 2005 betegnet han en kritisk jødisk journalist som «vakt i en konsentrasjonsleir».

Livingstone påsto for to år siden at Hitler opprinnelig «støttet sionismen» og ville flytte jødene til Israel. Affæren, sammen med stadige drypp av antisemittisme blant partiets kandidater og tilhengere, førte til en egen rapport i juni samme år, som tok for seg antisemittisme-problemet. Kritikerne mente den ikke gikk langt nok, men håpet var at alt skulle ble bedre.

Livingstone har aldri villet trekke tilbake utsagnet, og senest i dag gjentok han at Hitler og sionistene samarbeidet om å flytte jøder til det palestinske mandatområdet.

Han sikter til Haavara-avtalen fra 1933 mellom nazi-styret, den tyske sionistorganisasjonen og Anglo-Palestine Bank, som gjorde det mulig for omkring 60.000 jøder å flytte fra Tyskland til Palestina frem til 1939, og ta med seg sine penger, forutsatt at disse ble brukt til å importere tyske varer. Det eksisterte altså et begrenset samarbeid, men Hitler støttet aldri sionismen, slo professor Timothy Snyder og andre fast den gang.

Grums blant Corbyn-supporterne

I starten av april offentliggjorde Sunday Times en gjennomgang av de 20 største pro-Corbyn-gruppene på Facebook, med til sammen 400.000 medlemmer:

“The dossier was compiled over two months by whistleblowers working with The Sunday Times in the groups, who gained access to restricted membership groups. They uncovered more than 2,000 racist, anti-semitic, misogynistic, violent and abusive messages.”

Skal så Corbyn gjøres ansvarlig for hva noen av hans støttespillere måtte trykke ut av seg? Det ville være vel mye forlangt, men dette inngår i en historie der hans kritikere mener at han gjør for lite for å bekjempe slikt. Og avisen bemerker at 12 ansatte ved Corbyns, eller hans skyggefinansminister og nære allierte John McDonnell, kontor er medlem av disse gruppene.

Christine Shawcroft, som ledet Labours panel for håndtering av interne forhold, trakk seg fra vervet i starten av april etter at det ble avslørt at hun hadde motarbeidet suspensjonen av en lokal kandidat, Alan Bull, som hadde postet flere antisemittiske lenker i sosiale medier, inkludert holocaustfornektelse. Bull ble presset til å trekke seg som kandidat. Shawcroft er en av lederne av Momentum, som arbeider for å styrke Corbyn og fjerne hans motstandere i partiet.

Gjenkjente ikke antisemittismen

I mars ble det igjen trukket frem at Corbyn i 2012 på Facebook ga sin støtte til en gatekunstner som hadde malt et anti-semittisk maleri på en vegg i Londons East End. Corbyn utla dette som en ytringsfrihetssak.

Nå måtte han beklage, etter at en gruppe av hans egne parlamentsmedlemmer hadde deltatt i en demonstrasjon, og unnskyldte seg med at han ikke hadde sett nøye nok på veggmaleriet. Som det fremgår dreier dette seg om standard anti-semittisme, der vi ser de jødisk utseende bankfolkene spiller monopol på vanlig folks krummede rygger, mens New World Order er malt på veggen.

Lederen for det israelske Arbeiderpartiet suspenderte kontakten med Corbyns kontor.

Corbyns gamle venner

Grunnen til at disse eksemplene har skapt ny bekymring, er at Corbyn har en lang historie i å samarbeide med anti-israelske organisasjoner som også er antisemittiske, som libanesiske Hizbollah og palestinske Hamas. Corbyn har også tatt imot betaling for å være med på iransk stats-tv.

Han har også snakket pent om kjente antisemitter, og deltok flere ganger, over flere år, i møter organisert av Holocaust-fornekteren Paul Eisen (med Eisens egne ord her). Corbyn svarer at han ikke visste at Eisen var antisemitt.

Corbyn hadde også vært medlem av flere lukkede Facebook-grupper der antisemittisk innhold ble postet, men han deltok ikke selv i diskusjonen i gruppene.

Antisionisme og antisemittisme

Saken har vist seg vanskelig å håndtere innad i Labour av to grunner. Den første er en uklar avgrensning mellom antisionisme og antisemittisme – en problemstilling vi også kjenner fra norsk debatt.

Tilhengere av Israel har en tendens til å tolke all kritikk av landet som antisemittisme. Tilhengere av palestinernes sak har en tendens til å tolke antisemittisme som antisionisme.

Som tre fremtredende britiske jødiske forfattere, inkludert Simon Sebag Montefiore skrev i fjor:

“We are alarmed that during the past few years, constructive criticism of Israeli governments has morphed into something closer to antisemitism under the cloak of so-called anti-Zionism.”

En del av en indre maktkamp

Den andre grunnen er at disse kontroversene som regel inngår i den maktkampen som nå foregår i Labour, der Corbyns støttespillere, særlig gjennom Momentum, forsøker å få full kontroll over partiet, og sørge for at Corbyn etter neste valg har et klart flertall i parlamentsgruppen bak seg.

I denne kampen vil all kritikk mot ham bli ansett som fraksjonering fra høyrefløyen og grunn til å kvitte seg med dem. Og tilsvarende kan hans motstandere ønske å forsterke inntrykket av at Corbyn tar lett på antisemittisme for å svekke ham.

Les oppgjøret med antisemittismen fra det ledende moderate parlamentsmedlemmet Chuka Umunna (og han snakker om det her). Dersom Corbyn mislykkes i neste parlamentsvalg, og venstrefløyen ikke har erobret partiet for godt, er Umunna et hett navn til å ta over.

Velgerne ikke særskilt antisemittiske

Til slutt er det verdt å minne om at det ikke finnes holdepunkter for å påstå at antisemittisme er mer utbredt blant Labours velgere enn i befolkningen som helhet. Det viser blant annet en årlig meningsmåling tatt opp av YouGov. Der skårer konservative og UKIP-velgere noe dårligere.

Undersøkelsen viser også at mer enn fire av fem britiske jøder mener at Labour er for tolerant overfor antisemittisme blant deres tilhengere, mens tilsvarende andel for det konservative partiet var 19 prosent i 2017.

Institute for Jewish Policy Research fant lignende resultater i september 2017. Det var høyresiden, ikke venstresiden som var mest preget av antisemittiske holdninger, mens ytre venstre og ytre høyre hadde klart sterkest anti-israelske holdninger.

Et overveldende flertall av britiske muslimer stemmer Labour, og IJPR-undersøkelsen viser at muslimer er klart mer antisemittiske. 57 prosent av dem hadde minst en antisemittisk holdning, mot om lag halvparten av dette i andre grupper, og 13 prosent hadde mange slike holdninger, mot 3-4 prosent i andre grupper. Men det preger altså ikke Labour samlet, noe som må bety at Labours ikke-muslimske velgere er enda mindre antisemittiske enn gjennomsnittet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden