Skoler med færre lærere gjør det best

Siden 2019 har skolebidragsindikatorer blitt publisert for landets grunnskoler og videregående skoler, og i forrige uke offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå en analyse av hva som kjennetegner skoler og kommuner som har bidratt mer eller mindre enn forventet til elevens læring over tid. Den er skrevet av Biljana Perlic og Rachel Ekren, og baserer seg på de fire siste årenes beregninger av skolebidragsindikatorer.

Skolebidragsindikatorer forsøker altså å fange det som skjer på skolen, ved å ta vekk de ulike forutsetningene som elevene tar med seg. De sier derfor mye mer enn hvor godt en skole lykkes med å heve elevene enn karakterer og nasjonale prøver alene, siden de siste ofte reflekterer hjemmeforhold, sosioøkonomiske faktorer, morsmål og lignende. Forskerne beskriver dette slik: «Med andre ord, presterer elevene ved en skole bedre eller dårligere enn vi ville forvente ut i fra deres forutsetninger, sammenlignet med alle elever her i landet?»

I rapporten undersøkes en rekke mulige faktorer, både på skole- og kommunenivå, og på ulike trinn. Siden Oslo har spesielt gode resultater, ser forskerne også på en særskilt Oslo-effekt, og hvordan resten av landet gjør det når denne tas hensyn til. Det batteriet av resultater som kommer ute av dette kan fremstå som litt uoversiktelig, så la meg ta utgangspunkt i forskernes eget en sides sammendrag, og funnene som gjelder grunnskolen. Der står det: