Finnes det en sosialistisk og en konservativ skolepolitikk?

Mens Arbeiderpartiet har vært mest opptatt av lengre skole og ressursene i skolen, har Høyre vært mer opptatt av kunnskap og faglighet.

Publisert

Trond Giske har bedt om et forlik om skolepolitikken etter at Høyre har styrt Kunnskapsdepartementet i fire år. Aps skolebyråd i Oslo anklager Høyre for å ha stjålet rødgrønn skolepolitikk. De konservative viser til sitt lærerløft med ny masterutdannelse for alle lærere, videreutdannelse for store lærergrupper og nasjonale innsatsgrupper med lærerspesialister for å hjelpe alle elever til å lese, skrive og regne. Aps skolepolitikere snakker nå også om kunnskapsskolen og lover et rekordhøyt tall nye lærere til skolen. Men tross i retorikken om enighet og samling er det fortsatt langt mellom de to sidene i skolepolitikken.

Lengre, mer teoretisk skole

Forskjellene mellom Høyre og Ap kommer likevel tydelig til syne i de historiske linjene. Ap planla og gjennomførte utvidelsen av grunnskolen fra sju til ni år, og innførte et felles treårig videregående skoleverk. I neste store reformperiode i 1990-årene ble lærerutdannelsen på høyskolene utvidet til fire år, og grunnskolen utvidet fra ni til ti år. Men innholdet ble ikke endret i retning av mer fagkompetanse og færre fag. Det kom først femten år senere.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS