Forsvinner det hvite USA?

Vi har alle sett nyhetsinnslagene og artiklene om at hvite er i ferd med å bli et mindretall i USA. Amerikansk presse er fulle av dem, og tallene gjengis ofte i Norge.

Denne forestillingen er politisk viktig. Den motiverer høyresiden til å ville stramme inn på innvandringspolitikken, og høyreekstreme, som tror på The Great Replacement-teorien, slik som terroristen i El Paso, til å gå drastisk til verks. (Franck Orban skrev to artikler hos Minerva om denne teorien etter terroraksjonen på New Zealand).

Den motiverer også venstresiden, som får brorparten av stemmene til ikke-hvite, og ser dette som en indikator på at de vil dominerer i fremtiden. Det er igjen med på å få alarmklokkene til å ringe hos republikanerne.

100 prosent hvite

Dataene fra folketellingen viser at allerede i 2012 ble det født flere «ikke-hvite» enn hvite barn, og fremskrivninger peker mot at hvite vil være i mindretall i USA omkring 2044.

Men denne forestillingen bygger på et svært tvilsomt premiss: At ingen barn som stammer fra blandingsekteskap er «hvite», men regnes som minoriteter. I fjor besøkte sosiologi-professor Richard Alba fra City University i New York Institutt for Samfunnsforskning i Oslo, og snakket om nettopp dette.

Han skrev i 2015 en artikkel i New York Times med tittelen «The Myth of a White Minority». Der viser han til en da fersk Pew-undersøkelse, der det fremkommer at nesten 7 prosent av amerikanerne er av blandet rase. Pew skriver at andelen av blandingsrase vil bli omtrent tredoblet innen 2060, med dagens trender, som snarere vil akselerere enn falle tilbake.

Ekteskap (og barnefødsler) på tvers av rasene er sterkt økende, og andelen for nyinngåtte ekteskap var i 2015 på 17 prosent, mot 3 prosent i 1967. Dette gjelder særlig parforhold mellom hvite og latinos, dernest hvite og asiater, men også hvite og svarte.

I andre generasjon øker ekteskap på tvers av etnisitet kraftig. I 2015 giftet 46 prosent av dem med asiatisk opphav seg med en med annen etnisitet (som oftest hvit), og det gjaldt også 39 prosent av latinos. Alle barn som stammer fra slike forhold regnes altså som ikke-hvite.

I en lengre artikkel i American Prospect fra 2016 viser Alba til at dersom man legger seg på den andre ytterligheten – at alle med litt «hvitt blod» regnes som hvite, så vil omkring tre av fire amerikanere være «hvite» midt i dette århundret.

Acting white

Det er et sentralt poeng for Alba at svært mange av dem med blandet opphav regner seg selv som hvite. Hele 60 prosent av dem i Pew-undersøkelsen som er av blandingsrase, identifiserer seg ikke som det. Thomas Edsall i New York Times noterer seg i sin gjennomgang av problemstillingen at mer enn halvparten av latinos identifiserer seg som hvite, og dersom disse regnes som det, økte faktisk den hvite andelen av befolkningen fra 2000 til 2017.

Det vil nok ikke berolige rasister og mange andre som er bekymret for at USA skal miste sin hvithet, men det har reell betydning. Mange av dem av blandet rase er fullt integrert i det «hvite» USA. Pew viser blant annet at to av tre av blandet rase er gift med hvite. Alba viser at inntektene til blandede hvite/latino-familier ligger mye nærmere rene hvite familier enn rene latino familier. Og inntekt har nær sammenheng med bosted, så disse barna vokser hovedsakelig opp i «hvite» nabolag. De er sosiologisk sett nært de hvite.

Vi vet foreløpig for lite om hvor mange av blandingsrase som vil stemme «som hvite», altså helle mot republikanerne. Hvordan de behandles og omtales av republikanske politikere vil utvilsomt ha betydning.

En ny form for blanding

Alba viser til at USA har en lang historie der etniske minoriteter – irer, italienere, jøder etter hvert assimileres inn i hovedstrømmen. Det kan skje med meksikanere og indiere også, selv om mange på høyresiden i dag mener at disse aldri kan bli «ordentlige» amerikanere.

Ved å se bort fra den økende blandingsbefolkningen, overdrives polarisering mellom et krympende «hvitt» og voksende «ikke-hvitt» USA.

En annen måte å se dette på er at USA, som i hele sin historie har vært en blanding av ulike etnisiteter, i økende grad opplever denne blandingen innen den enkelte amerikaner.

Rasister vil motsette seg en slik «bastard-nasjon». Men mer flytende etniske grenser kan være til fordel for harmonien i landet.