Hvorfor drepe barn?

Slimanis Vuggesang handler om den verst tenkelige forbrytelse, men vi får ikke svar på spørsmålet: Hvorfor?

Publisert Sist oppdatert

Allerede før man er ferdig med tredje side i Leïla Slimanis Vuggesang, har dagmammaen Louise drept babyen og storesøsteren hans, samt forsøkt å ta sitt eget liv. Fra neste side går romanen bakover i tid for å finne svaret på hvorfor – dette er ikke en whodunit, men en whydunit.

Boken, som kom ut på norsk i februar (Cappelen Damm), er en kritikerrost internasjonal salgssuksess. Den gir presise innblikk i det moderne vestlige familielivet. Særlig morens dragkamp mellom karriere, biologi og omgivelsenes forventninger vil finne gjenklang hos småbarnsforeldre (de småbarnsforeldre som orker å lese en bok med åpningslinjen: «Babyen er død. Det tok bare noen sekunder.»)

Den behandler med stødig hånd temaer som klasseforskjeller og integrering. Den borer seg inn i den brutale kjernen i denne litt fremmede, europeiske dagmammaordningen: Barnas oppdrager og nærmeste omsorgsperson, deres de facto mor, kan når som helst sparkes ut av familien. Med sine korte, kalde «sånn-er-det-bare»-setninger drives man dypere og dypere inn i familiedramaet mellom far og mor, foreldre og dagmamma, dagmamma og barn. Vuggesang er en sånn bok som man ikke klarer å legge fra seg før den er ferdig fortært.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS