Minerva Debatt

Lettvint fra Snoen

Den dagen en av landets mest markante muslimfiendtlige organisasjoner fremmer en serie med ekstreme forslag, går Jan Arild Snoen inn for at en organisasjon som jobber mot fordommer og fremmedfiendtlighet bør svekkes.

Det er et paradoksalt budskap: Den dagen en av landets mest markante muslimfiendtlige organisasjoner fremmer en serie med ekstreme forslag, går Jan Arild Snoen inn for at en organisasjon som jobber mot fordommer og fremmedfiendtlighet bør svekkes.

18. februar tok Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) steget over i det autoritære i et langt intervju i Aftenposten, med en serie illiberale og dels antidemokratiske forslag. Samme dag mener Jan Arild Snoen i en artikkel hos Minerva at ikke bare HRS, men også deres «motstykke» i Antirasistisk Senter, bør miste statsstøtten. Det er paradoksalt også med tanke på at det ensidige og ofte skandaliserende budskapet til Human Rights Service er noe av det vi ofte har gått ut mot.

Mens Storhaug nå tar til orde for å forby moskeer, sensurere Koranen og sette opp piggtråd og utplassere soldater for å vokte kontinentet mot muslimer, har vi normalt ikke tatt til orde engang for å forby høyreekstreme organisasjoner. Vår primære tilnærming er å analysere og kritisere, som en del av et liberalt og demokratisk sivilsamfunn, ikke å forby eller sensurere. I høyden kan vi finne på å protestere. Ja, vi er et motstykke, men i en nokså mye mer moderat forstand. Man kan kanskje kalle oss en form for menneskerettstjeneste.

Vi spør oss samtidig hvor mye Snoen egentlig vet om vårt faktiske arbeid. Hva eksakt er det Snoen ønsker å se mindre av? Er det arbeidet for å inkludere minoritetsungdom i Oslo og Akershus? Er det innsatsen for å få arbeidsledig ungdom ut i jobb? Er det bistanden til ofre for etnisk diskriminering, rasistisk sjikane og vold? Er det kartleggingen av høyreekstreme miljøer? Etter 22. juli er Antirasistisk Senter den eneste organisasjonen med en medarbeider som arbeider fulltid mot høyreekstremisme. Det er et heller spesielt forslag at dette arbeidet bør svekkes den samme dagen Hege Storhaug går inn for ideologisk kontroll og mer piggtråd. Eller er det rett og slett slik at Snoen ikke helt vet hva vi arbeider med, men misliker noen av kronikkene våre?

Det er også spesielt av Snoen særskilt å blinke ut ARS som en organisasjon som bør miste statsstøtte. En prinsipiell debatt om staten bør støtte organisasjoner i det hele tatt er selvsagt kurant, men det er ikke det han gjør i dette innlegget. For å forklare nærmere hva han mener, lenker Snoen til et innlegg som omhandler påvirkning i bistandsbransjen, hvor det framgår at han prinsipielt er imot statsstøtte til påvirkningsarbeid (slik han er imot mediestøtte og statsstøtte til trossamfunn). Det må han gjerne være.

Kritikken i artikkelen han lenker til blir imidlertid straks mindre relevant hvis man faktisk vet at Antirasistisk Senter blant annet driver et utstrakt ungdomsarbeid, med to ungdomsavdelinger, i tillegg til at vi har et rådgivningskontor som yter bistand i konkrete diskrimineringssaker. Halvparten av alle som jobbe for oss, er faktisk ungdomsarbeidere, og da har vi ikke regnet med de 30 kursholderne som jobber deltid med å hjelpe ungdom ut i jobb.

Det blir raskt også rotete ikke å skille to så ulike spørsmålsstillinger fra hverandre. Snoens kritikk av statsstøtten til HRS synes mer spesifikk, og ikke bare forbundet med et prinsipielt syn.

Det er i prinsippet kurant å kutte økonomisk støtte til trossamfunn, slik Snoen er innom, men da må staten også kutte økonomisk finansiering av Den norske kirke. Statens utgangspunkt er likebehandling. I og med at staten finansierer kirken med skattepenger, er det urimelig at ikke-medlemmer, være seg jøder, muslimer eller buddhister, skal finansiere kirken. Pengestøtten er deres andel av «kirkeskatten» som deres menigheter får tilbake. Her tror vi at vi er på linje med Snoen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden