Minerva Debatt

Leve republikken!

I mine øyne bør Kongen ta initiativ til å abdisere, og grunnlovsjubileet i 2014 er en utmerket anledning.

I mine øyne bør Kongen ta initiativ til å abdisere, og grunnlovsjubileet i 2014 er en utmerket anledning.

Innlegget er opprinnelig publisert i Dagbladet 10.oktober 2012. 

Torbjørn Røe Isaksen og Nils August Andresen forsøker i Dagbladet 8. oktober å gi monarkiet en prinsipiell begrunnelse (les artikkelen på Minerva: «Et prinsipielt forsvar for Monarkiet»). De mislykkes, for det finnes ingen gode argumenter for monarkiet i dag.

Deres hovedargument er Montesquieus idé om maktfordeling
, som inspirerte Grunnloven, og befestet at staten også skal styres av institusjoner som ikke er folkevalgte, nemlig den dømmende makt og den utøvende makt.

Men domstolene og kongemakten er ikke sammenliknbare. De er begge avhengig av folkets legitimitet, men dommere velges på kvalifikasjoner, statsoverhode ved fødsel.

Samtidig hopper de dette elegant over utviklingen av demokratiet de siste to hundre år. Demokratiet er ikke statisk. Grunnlovsforslagene om fornyelse av menneskerettighetsvernet og reformen av Riksretten i 2007 er samtidige eksempler. Etableringen av det parlamentariske styringssystemet er det fremste historiske eksempelet, som nettopp brøt med maktfordelingsprinsippet.

Den konstitusjonelle utviklingen i Norge har, spesielt på 1800-tallet, vært preget av sterk uenighet mellom Konge og storting. Historisk har ikke kongemakten vært noen forkjemper for demokratisk utvikling. Det er det til en viss grad fremdeles da Kongen i 2008 insisterte på å beholde sin kristne bekjennelsesplikt i Grunnlovens §4 i strid med regjeringen og Stortinget.

Parlamentarisme og/eller valg av den utøvende makten er mer demokratisk. Avskaffelse av monarkiet er neste demokratiske skritt.

I dag er monarkiet et sterkt symbol på Norge. Og kongemakten i Norge er unik, fordi den ble innsatt ved en folkeavstemning i 1905 (riktignok med begrenset stemmerett), og befestet under og etter krigen. Røe Isaksen og Andresen mener et monarki er et bedre nasjonalt samlende symbol, enn en president, men sammenliknbare demokratier som USA og Finland har ingen problemer med presidenter som symboler også.

Et vanlig konservativ slagord lyder: «If it ain´t broke don´t fix it», og monarkiet funker greit. Problemet er bare at denne type misforståtte konservatisme har gjort kulturen for konstitusjonell debatten i Norge liten. Ingen posisjon i staten bør arves, og i likhet med dommere, bør også kvalifikasjoner telle når Norge velger sitt statsoverhode.

Republikk kan innføres i Norge på to måter: Enten ved at 2/3 tredjedeler av Stortinget vedtar å avskaffe det gjennom et grunnlovsvedtak eller ved at kongen selv abdiserer. I mine øyne burde Kongen ta initiativ til sistnevnte, og 2014 er en utmerket anledning. Kongens begrunnelse burde være åpenbart: 200 år med monarki er nok og demokratiet bør nå også omfatte valg av statsoverhodet.

Kongen vil gå inn i historiebøkene for sin klokskap, og det vil også gjøre Norge til det demokratiske foregangsland vi liker å se på oss som.

Les også Sveinung Rotevatn «Blått blod som prinsipp»

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden