Pride har blitt en maktdemonstrasjon

Den manglende viljen til å behandle homobevegelsen som den maktfaktoren den er, er et umodent trekk ved norsk offentlighet.

Publisert   Sist oppdatert

Årets Pride markerte at det er 50 år siden Stonewall-opprøret i New York, som regnes som starten på den moderne homobevegelsen. Opprøret utenfor homobaren Stonewall i 1969 var en modig protest fra en minoritet mot et storsamfunn som på systemnivå trakasserte, undertrykket og kriminaliserte mennesker som var annerledes enn majoriteten. Det gjaldt også i Norge. Mye har skjedd siden den gang når det gjelder skeives rettigheter og aksept i samfunnet. I Norge kommer dette til uttrykk blant annet ved at Pride-feiringen på få år har endret karakter fra å være noe ganske smalt og omstridt, til å bli en politisk korrekt folkefest. Men norsk offentlighet henger ikke helt med ennå.

Fra nisje til folkefest

I forbindelse med årets Pride-arrangementer har norsk offentlighet vært preget av et klima som ikke bare applauderer Pride og homobevegelsen, men der det fra storsamfunnets side nærmest er et krav at alle nå slutter rekkene og markerer støtte. NRK har hatt opptelling av kommuner som heiser regnbueflagget, stortingspolitikere har krevd at «regnbueflagget vaier i alle kommuner», og ordførere som ikke vil flagge, har måttet forklare seg i media.  Først og fremst er det en enorm seier for homobevegelsen at vi har kommet dit at nærmest hele samfunnet er opptatt av å vise støtte til det viktige frigjøringsprosjektet homokampen har vært og fortsatt er. Det er en seier for oss alle, fordi den økte aksepten for retten til å være annerledes gjør at vi kan leve i et samfunn som er mer tolerant, friere og bedre enn det har vært.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her