Politikk

Liberalisering leder ikke til helvete

En fersk undersøkelse om bruken av narkotika i Portugal viser at denne har gått ned etter liberaliseringen i 2001, og ligger lavere enn i restriktive Norge.

En fersk undersøkelse om bruken av narkotika i Portugal viser at denne har gått ned etter liberaliseringen i 2001, og ligger lavere enn i restriktive Norge.

I debatten rundt avkriminalisering og legalisering av narkotika er det en utbredt oppfatning av liberalisering vil føre til større bruk. Også de som tar til orde for liberalisering er med på at dette er en mulig effekt, men at den i så fall oppveies av andre fordeler ved liberaliseringen.

For å studere liberaliseringers effekt på forbruket er det naturlig å gå til Portugal, som sannsynligvis kanskje har Europas mest liberale narkotikalovgivning. Fra 1. juli 2001 ble bruk av alle narkotiske stoffer avkriminalisert. Det betyr at bruk og besittelse av kvanta som tilsier personlig bruk fremdeles er formelt sett ulovlig, men ikke faller inn under straffeloven, men behandles administrativt. Bøter og krav om behandling kan fremdeles pålegges, men det gjøres sjelden. Salg og oppbevaring av større kvanta straffes fremdeles. (Cato Institutes rapport fra 2009 går nærmere igjennom det portugisiske systemet.)

Frem til i går har vi kunnet basere oss på to undersøkelser av bruken i Portugal, tatt opp i 2001 og i 2007. I går kom tallene fra 2012, slik at vi kan se effektene over lengre tid. Det er en fordel av utvalget i den portugisiske undersøkelsen er uvanlig høyt – 5355 respondenter (mot mer normale 1668 i den tilsvarende norske undersøkelsen).

Denne rapporteringen er en del av EMCDDA – European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, som samler data for alle europeiske land, og derfor er den autoritative kilden når landene skal sammenlignes. Det er gjerne EMCDDAs rapporter som trekkes frem når motstandere av liberalisering peker på at bruken av narkotiske stoffer er relativt lav i Norge.

I undersøkelsen er det spurt om bruk siste måned, siste år og hvor mange som noen gang har brukt stoffet. Dette er så fordelt på ulike aldersgrupper. Ikke alle data er gjengitt i landrapporten for Portugal, men 2012-tallene finnes i EMCDDAs database her. Jeg anser de månedlige og årlige tallene som mest relevant for den politiske debatten.

Figuren nedenfor viser utviklingen på årsbasis fra 2001 via 2007 til 2012 for hele befolkningen mellom 15 og 64 år. Vi ser en mindre økning frem til 2007, og deretter et betydelig fall, slik at bruken av alle stoffer bortsett fra LSD ligger lavere i 2012 enn i 2001. For det mest utbredte narkotiske stoffet cannabis kan det også være interessant å se på månedlig forbruk. Det lå omtrent flatt omkring 2,5 prosent fra 2001 til 2007, men har nå falt til 1,7 prosent.

port 12 mndDet har vært en bekymring for at liberaliseringen skulle føre til at særlig unge mennesker skulle starte med stoffene. I figuren nedenfor gjengis utviklingen for aldersgruppen 15-34 år. Som vi ser ligger nivået som forventet betydelig høyere blant de unge, men utviklingen er den samme. Plukker vi ut aldersgruppen 15-24 isteden, er bildet fremdeles det samme.

port 12 mnd 15-34

Flere brukere i Norge
Og hva så med Norge? For 2012 har vi tall bare for cannabis, siden de som utformet den norske undersøkelsen gjorde en tabbe, og spurte bare de som hadde brukt cannabis om de også hadde brukt andre narkotiske stoffer. I befolkningen som helhet var det 3,4 prosent som hadde brukt cannabis siste året, mot 2,7 prosent i Portugal. Blant de under 34 år var det 7,9 prosent i Norge, mot 5,1 prosent i Portugal, og for de yngste (15-24) var det 11,7 prosent mot 5,8 prosent. Vi ser altså at flere har brukt cannabis det siste året i Norge, og at forskjellen er større desto yngre aldersgruppe vi undersøker.

Går vi til dem som har brukt cannabis sist måned endrer bildet seg noe. For alle aldersgrupper er andelen omtrent lik – 1,7 prosent i Portugal mot 1,5 prosent i Norge. For de under 34 er den også temmelig lik – 3,1 mot 3,3 prosent. Men blant de yngste er det igjen flere brukere i Norge – 3,4 mot 5,1 prosent.

For de øvrige stoffene er de siste norske tallene vi har fra 2009. Da lå brukerandelen siste år for gruppen 15-64 år noe høyere i Norge enn i Portugal i 2012, med unntak av LSD.

Denne artikkelen handler bare om liberaliseringens effekt på forbruk, men la meg likevel ta med statistikken for overdosedødsfall, siden dette står sentralt i liberaliseringsforkjempernes argumentasjon. Det er utfordringer i å sammenligne overdosedødsfall mellom land, og norske myndigheter påstår at vi har en annen praksis om gjør at det er lettere å klassifisere dødsfall slik i Norge. Jeg vet ikke om dette er riktig. Men dersom vi holder oss til de dataene som rapporteres til EMCDDA, finner vi 262 overdosedødsfall i Norge i 2011, mot 29 i Portugal i 2012.

For å oppsummere: Vi har to små land i Europas periferi, der det ene har ført en streng narkotikapolitikk i hele perioden, mens det andre endret sin politikk grunnleggende i 2001 og fører Europas kanskje mest liberale politikk. Begge landene har sett en viss nedgang i andelen brukere, og denne ligger lavere i det liberale landet enn i det restriktive.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden