Intervju

– Listhaug gir full gass nedover

– Landbruket har omstilt seg og effektivisert mer enn noen annen næring etter krigen, sier Nils T. Bjørke, leder i Bondelaget. Men i dag er han bekymret.

– Landbruket har omstilt seg og effektivisert mer enn noen annen næring etter krigen, sier Nils T. Bjørke, leder i Bondelaget. Men i dag er han bekymret.

– Nils T. Bjørke, leder i Bondelaget: Nordmenn betaler allerede verdens høyeste matpriser. Med Sylvi Listhaugs (FrP) forslag til landbruksoppgjør øker matprisene med ytterligere 340 millioner, skrev Minervas Jan Arild Snoen i Aftenposten tirsdag. Gjør det noe at maten er dyr?

– I forhold til folks inntektsnivå har Norge lavere matvarepriser enn mange andre land. For øvrig er landbruket og staten enige om at noe økende priser, det tåler folk.

– Både FrP og Høyre har kuttet kraftig i subsidiene tidligere og i alternative budsjetter. Burde ikke Bondelaget være fornøyd når Listhaug faktisk øker de økonomiske rammene?

– Listhaug foreslår å kutte 250 millioner i tilskuddet bøndene får over statsbudsjettet, selv om det skal veies opp med 340 millioner i økte matpriser. Det er vi ikke fornøyde med. Dessuten legger hun opp til en fordelingsprofil hvor bare noen ytterst få bønder kommer godt ut. Det vil føre til mindre norsk matproduksjon og samsvarer ikke med Stortingets mål.

– Listhaugs tilbud gir bøndene samme inntektsvekst om andre grupper. I tillegg var hun klar til å legge på 100 millioner mer i forhandlingene. Da får bøndene betydelig mer enn andre grupper?

Nils T. Bjørke
Foto: Ragna Kronstad/Norges Bondelag

– Bøndene tjener så lite at det stemmer når man ser på prosent av inntekt. Men ser man på kroneverdien, stemmer det ikke. Vi fikk tilbud om 10 000 kroner mer per årsverk. I tillegg var det skjevt fordelt slik at for eksempel de fleste kornprodusenter ville komme ut i minus. Andre grupper får en økning på over 17 000 kroner i år. For å nå målet om økt matproduksjon, er minst en tilsvarende økning nødvendig.

Ikke nok bønder i Norge
– Norge hadde godt over 200 000 bruk over en viss størrelse etter krigen. I 2014 er tallet nede i knappe 43 000. Hva betyr nedgangen for Norge?

– Landbruket har omstilt seg og effektivisert mer enn noen annen næring etter krigen, kanskje bortsett fra oljenæringen. Selv om vi har færre enheter, produserer vi like mye mat. Problemet er at det totale jordbruksarealet har begynt å synke. I 2000 var det over 10,3 millioner dekar, i 2012 var det under 9,9 millioner dekar. Det er avgjørende at vi har nok bønder i Norge til å utnytte arealet.

– Bare fra 2002 til 2012 sank antallet norske bønder fra over 60 000 til under 45 000. Hva betyr det?

– Nedgangen er et uttrykk for teknologisk utvikling og effektivisering. Men vi har geografiske og topografiske begrensninger som gjør at nedgangen nå fører til mindre matproduksjon.

– Er det ikke mer effektivt at man legger bedre til rette for storbøndene og heltidsbøndene slik at produksjonsøkningen kommer på færre, men større bruk?

– Det viktige er å ta hele landet i bruk. Da kan vi ikke bare ha store bruk i de mest sentrale områdene, men en variert struktur tilpasset fjord og fjell. Vi er avhengige av produksjonen på de gjennomsnittlige brukene også.

– Hva betyr det for kulturen vår at antallet bruk og bønder synker så raskt?

– Turistene kommer for å oppleve et kulturlandskap med levende bygder og aktivt landbruk. 

– Vi får varsler fra mye av reiselivet. De er bekymret. Turistene kommer for å oppleve et kulturlandskap med levende bygder og aktivt landbruk. Landbruket skaper både økonomiske og kulturelle verdier i bygda, og mange andre næringer er avhengige av bonden.

– Den rødgrønne regjeringen ga bøndene stor inntektsvekst i noen oppgjør. Faktisk har inntektene i jordbruket økt med 88,6 prosent fra 2006, mer enn dobbelt så mye som samfunnet for øvrig. Likevel gikk antallet bønder nedover også da. Vil Listhaugs forslag gjøre stort fra eller til?

– Tallene er regnet ut fra et svært lavt nivå. Hvis man var bekymret for at antallet bruk sank under de rødgrønne, lyser lampene rødt nå. Listhaug dobler farten og gir full gass.

Golfbaner er ikke stygge
– De siste årene har det vært en nedgang i matproduksjon i Norge per innbygger, og i dag importerer vi 57 prosent av maten vår. Er det et problem?

– Det er en klar utfordring, særlig i forhold til at Stortinget og regjeringen har satt et mål om økt selvforsyning. Da vi la frem våre krav til landbruksoppgjøret, om en økning på noe over 1,4 milliarder, svarte vi på Stortingets utfordring.

– Sverige og Danmark eksporterer faktisk mer mat enn Norge konsumerer. Er det tenkelig at norsk matsikkerhet noen gang blir truet?

– I Sverige har matproduksjonen gått ned dramatisk på mange områder. I Danmark øker produksjonen, men de har en helt annet type landbruk enn vårt. For øvrig peker blant andre FN på at en av de store utfordringene i fremtiden er å øke matproduksjonen nok.

– FN påpeker samtidig at produksjonsøkningen bør komme i sør. Er det ikke mer effektiv ressursbruk å bidra til bedre landbruk der heller enn å bruke mye penger på produksjon i verdens dyreste jordbruksland?

– Internasjonalt ser mange til Norge

– FN har utpekt 2014 til familielandbrukets år. Internasjonalt ser mange til Norge fordi familiejordbruket vårt er en modell som kan sikre økt matproduksjon i mange land. Når de naturgitte og økonomiske forholdene i Norge krever slike løsninger, blir det et stort paradoks om vi i stedet skal prøve å etterligne et industrijordbruk.

– Er det ikke merkelig at Norge er så proteksjonistiske i matpolitikken når vi vet at mange av verdens fattigere land er nødt til å vokse blant annet gjennom økt mateksport?

– Vi må gjerne importere mer fra fattigere land, men det kommer ikke av seg selv. Vi har for eksempel ingen tollbarrierer på sukker, men 96 prosent av sukkeret importeres fra EU. Skal man hjelpe fattige land, må man ha en aktiv politikk som gir dem fordeler. På den andre siden er også fattige landene avhengige av beskytte seg mot dumping av billige varer i eget marked for å kunne bygge opp en egen produksjon.

– Det er dyrt å drive jordbruk i Norge. Bør ikke løsningen da være å produsere mindre selv og importere billig fra andre land?

– Den leksen er vanlig. Det kan nok fungere for en del produkter, men ikke for mat. Skal man holde beredskapen oppe, er man avhengig av løpende produksjon. Dessuten har vi et klima her som gjør at vi kan produsere tryggere, med mindre antibiotika og sprøytemidler, enn man kan i mange andre land. Den norske forbrukeren vil ha norsk mat, og vi får mye støtte fra folk. Senest under opptoget i Oslo 20. mai.

– Kan en golfbane være et like vakkert kulturlandskap som en gresseng?

– Golfbaner er ikke stygge, men de kan ikke sammenliknes med et kulturlandskap bygget på bruk av jorda gjennom århundrer. Uansett er det viktig at de drives slik at jorden kan tilbakeføres til matproduksjon senere. Imidlertid tror jeg vi har rikelig med golfbaner allerede.

Må selv velge å være bønder
– I New Zealand gjennomførte man på 80-tallet en stor reform av landbruket, noe Jan Arild Snoen skrev om nylig. De hadde 77 000 bruk i 1984 og 66 000 i 2006. Det er et betraktelig lavere fall enn i Norge. Burde vi ikke følge deres eksempel, også for landbrukets egen del?

– I Norge har vi en oljedrevet økonomi med et langt høyere kostnadsnivå enn New Zealand.

– New Zealand har et helt annet klima enn oss. De trenger ikke driftsbygninger eller kostbar fôrlagring fordi dyrene kan være ute hele året, og de har politikere som justerer kursen i økonomi med hensyn til landbruket. I Norge har vi en oljedrevet økonomi med et langt høyere kostnadsnivå. Etter at NRK hadde en positiv reportasje om New Zealand, har jeg fått telefoner fra bønder som har jobbet i New Zealand og folk som har flyttet hit. De forteller om mange miljømessige utfordringer og problemer med dyrehelse og medisinbruk.

– Hva er din idealpolitikk for norske bønder?

– Det er at bonden får betalt for å være en god agronom. Det spiller ingen rolle om brukene er store eller små så lenge man utnytter arealene effektivt, og så lenge man stimuleres til å ha en bærekraftig produksjon med høy kvalitet.

– Vil din drømmefremtid innebære flere norske bønder og flere bruk?

– Bøndene må selv velge om de vil være bønder. Men jeg blir bekymret når vi har så få bønder at vi ikke får brukt det tilgjengelige arealet og produksjonen går ned.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden