Nyhet

Listhaug oppsøker konflikter fordi hun tjener på dem. Hver eneste gang.

Andresen foreslo å bruke det han kalte «Inga Marte-testen» før man kritiserer Listhaug.

Bilde: Fremskrittspartiet / Alexander Helberg / IC Hendel / Flickr [CC BY-ND 2.0]

Topp 5 på Minerva i februar: Nils August Andresen gikk i rette med Listhaugs kritikere.

1. «Sylvi Listhaug derangement syndrome», av Nils August Andresen.

Noen mener at redaktøren – som torsdag ble kåret til månedens ansatt for februar 2018 i Minerva – skriver langt. Det har de helt rett i. Men det de ikke vet, er at leserne elsker det.

Denne gangen skrev Andresen langt om Sylvi Listhaugs kritikere. Foranledningen var at Listhaug kalte pedofile overgripere for monster, og Andresen slo fast det selvfølgelige: «De massive reaksjonene på at Listhaug i en setning kalte pedofile overgripere for monstre, er likevel ikke bare urimelige, men også dypt kontraproduktive.»

Andresen foreslo å bruke det han kalte «Inga Marte-testen» før man kritiserer Listhaug: «Hvordan ville vi reagert hvis Thorkildsen dro til Rinkeby for å lære om hvordan man skal unngå problemene der? Hvordan ville vi reagert om hun i et engasjert øyeblikk kalte overgripere for ‘monstre’?»

Til slutt skrev han at dersom man ikke nøyer seg med å kritisere Listhaug når det er viktig, bidrar man til at hun søker slike konflikter hele tiden: «Fordi hun vil tjene på det. Hver eneste gang.»

2. «Tomkjøringens talsmann», av Jan Arild Snoen.

Drosjemarkedet fungerer mildt sagt elendig, er konklusjonen til Minervas Snoen. De strenge reguleringene gjør at noens taxijobber beskyttes, mens forbrukerne må betale mye høyere priser, bilene kjører tomme en stor andel av tiden, og det er helt umulig å bedrive innovasjon i markedet.

Selskaper som Uber, derimot, gir store fordeler, skriver Snoen.

Om ikke dette holder som anbefaling, kan vi sitere Kjetil Rolness, som skrev følgende på Facebook om Snoens sak: «Dette er kanskje det grundigste som noen gang er skrevet om hva som er galt og hva som bør gjøres.» Les, lik og del!

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

3. «Faktisk.no bør knytte til seg folk fra høyresiden og holde seg til påstander av betydning», av Pål Mykkeltveit.

Faktisk.no er omdiskutert og avføder mange polariserte debatter, men Minervas Mykkeltveit gikk grundig inn i materien og analyserte hvem Faktisk.no har undersøkt, og hvor ofte. Konklusjonen: Høyresiden og de alternative mediene undersøkes hyppigst.

Faktisk.no spiller ikke med åpne kort.

Tallene til Faktisk.no demonstrerer at det ikke er noen grunn til at de etablerte mediene ikke skal sjekkes oftere, skriver han: «De seks faktasjekkene av NRK, nettrollenes erkefiende, viser at samtlige påstander var (trommevirvel) faktisk helt feil! På tross av sine over fem milliarder kroner å rutte med er NRK verre enn Hege Storhaug.»

4. «Faktisk ikke helt greit», av Jan Arild Snoen.

Etter at Faktisk.no hele tre ganger hadde vurdert Terje Tvedts påstander om hvor stor innvandringen til Norge har vært, måtte Snoen konkludere med at «redaksjonen virker monomant opptatt av Tvedt». Problemet var også at kritikken av Tvedt var dårlig og tilslørte kommunikasjon mellom redaksjonen og Tvedt. Snoens konklusjon: Faktisk.no spiller ikke med åpne kort.

5. «– Norsk innvandringspolitikk ble formulert uten at folk visste hva som skjedde», intervju med Terje Tvedt.

Men hva er det Terje Tvedt egentlig mener, tenker du? Les Lars Akerhaugs intervju med ham. Det ble publisert i november, men er stadig grådig populært.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden