Kultur

Lite mangfold, lite dybde

4 TIPS TIL DAX 18: Den typiske debattanten i NRKs Dagsnytt 18 er en mannlig politiker. Han er over 40 år, bosatt i Oslo og har norsk bakgrunn. Det holder ikke. Oppdatert.

4 TIPS TIL DAX 18: Den typiske debattanten i NRKs Dagsnytt 18 er en mannlig politiker. Han er over 40 år, bosatt i Oslo og har norsk bakgrunn. Det holder ikke.

Etter at det ble kjent at NRKs debattprogram Aktuelt skal nedlegges, har det gått en debatt om hvem NRK bør nå frem til med debattene sine. Begrunnelsen for å legge ned Aktuelt virker veldig god: Det er stort sett gamlinger som har fulgt Aktuelt, Debatten og Dagsnytt 18. Gjennomsnittsseeren på de tre programmene er over 62 år. Det trengs fornyelse.

Selv har jeg lenge stusset over NRKs Dagsnytt 18. Programmet er passe interessant, ganske aktuelt og har relativt spennende deltakere, men i sum blir det ganske kjedelig. Seertallene viser faktisk at nesten 70 prosent av seerne er over 65 år, mens bare knappe fem prosent er under 40 år (de som følger programmet på radio, er yngre*). Det trenger ikke være et mål å nå fram til utrolig mange unge, men kan det tenkes at sammensetningen av seergruppen er et uttrykk for at programmet har noen svakheter?

Denne uken har jeg sett alle sendingene og forsøkt å gjøre en grundig vurdering. Hvor spennende er debattene? Hvem er det som deltar? Hvilken innsats gjør programlederne? Hvilke grupper er representert? Analysen tyder på at Dagsnytt 18 kan bli bedre på ganske mye.

Hvem er de som deltar?
Først vil jeg se på hvem debattdeltakerne representerer. Totalt deltok det 72 debattanter. 30 av dem var politikere og 11 representerte organisasjoner med klare interesser i diskusjonen. Et eksempel på det siste var Inge Lise Blyverket fra Virke, som diskuterte pensjonsalder med Høyres Arve Kambe. Et annet var Atle Hagtun i Norges taxiforbund, som diskuterte Konkurransetilsynets forslag til nye regler for taxibransjen.

Av resten av deltakerne, altså de 31 siste, fordelte 28 seg likt mellom 4 kategorier: forskere, NRK-kommentarer, mediefolk utenfra NRK og organisasjoner som er en del av sivilsamfunnet eller i hvert fall ikke har noen direkte interesser i debatten (for eksempel ZERO og Forbrukerrådet). Den siste kategorien, med bare 3 personer, va folk som ikke representerte noen andre enn seg selv. De tre var advokaten Munir, en lærer og en prest.

Det er viktig å ha med mange politikere, men det kan også gjøre debattene forutsigbare og fastlåste.

Er dette en tilfredsstillende sammensetning? Det er ikke godt å si. Det er interessant at mer enn halvparten av debattantene hadde klare interesser i saken. På den ene siden er det viktig at slike aktører er representert, men det kan også gjøre diskusjonene forutsigbare og litt lite opplysende. Når Konkurransetilsynet legger frem forslag til friere konkurranse i taxibransjen, er det bare å forvente at Norges taxiforbund er uenig. Det kunne også være interessant å høre hvilke perspektiver en uavhengig forsker eller ekspert har.

Det er viktig å ha med mange politikere, men det kan også gjøre debattene forutsigbare og fastlåste. En av de dårligste debattene var mellom Hadia Tajik (Ap) og Vidar Brein-Karlsen (FrP) om politireformen. Tajik kom med presis kritikk, Brein-Karlsen svarte med følgende hovedlinje: «Det er synd at Tajik bare sutrer.» Det ville være mer opplysende å få noen perspektiver utenfra.

Det samme gjelder diskusjonen mellom Ine Marie Eriksen og Egil Andre Ås fra Norges offisersforbund om omstillinger og investeringer i Forsvaret. Det er en intrikat diskusjon som forutsetter en god del kunnskap. Hvis Dagsnytt 18 mente at det var et viktig tema, hadde det vært fint å få høre fra noen uavhengige eksperter som kunne løfte blikket.

Programlederne og regien
Hvem som deltar i debattene, henger tett sammen med spørsmålet om hvilken jobb de som leder debattene, gjør. Anne Grosvold ledet debatten på mandag, tirsdag og onsdag, og Sigrid Sollund gjorde det på torsdag og fredag. Hovedinntrykket er at de leder debattene på samme måte.

Her har sikkert Dagsnytt 18 en intern policy på hvordan programlederne skal opptre. Det virker som om de prøver å stille spørsmål fra lytternes posisjon, altså fra en posisjon som har lite kunnskap om temaene som diskuteres. De stiller enkle spørsmål. De plukker opp et utsagn fra en debattdeltaker og konfronterer en annen. De hever nesten aldri blikket. De bruker svært sjelden annen kunnskap eller forskning til å utvide debatten.

Effekten er at debattdeltakerne i stor grad setter agendaen for det som diskuteres. Det er i og for seg greit. Men kombinert med at så mange av deltakerne kjører videre i sine allerede oppkjørte spor, gjør det at flere av temaene blir diskutert på en mindre opplysende og helhetlig måte enn hva som kunne vært mulig.

En mulig løsning gir Dagsnytt 18 selv. I diskusjonen om russisk militærøvelse deltok statssekretær Bård Glad Pedersen, NRK-kommentator Morten Jentoft og forsker Helge Lurås. Resultatet var reflektert og interessant. I diskusjonen om mobbing deltok fylkesmann og tidligere SV-er Øystein Djupedal, Torbjørn Røe Isaksen og Barneombudet, Anne Lindboe. Samtalen er ryddig og saklig.

Dagsnytt 18 kunne hatt én færre debatt hver dag og brukt litt mer tid på en av de viktigste sakene.

Forutsigbarhet er spesielt et problem i de polariserte debattene. Dagsnytt 18s strategi er forståelig, for det er vanskelig å få både i pose og sekk. Enten blir det en polarisert debatt, eller det blir en kunnskapsrik samtale. Det er viktig å ha de polariserte debattene også. Men man burde likevel prioritere tydeligere. Dagsnytt 18 kunne hatt én færre debatt hver dag og brukt litt mer tid på en av de viktigste sakene.

Et annet eksempel er diskusjonen om byråkrati med Marianne Martinsen (Ap) og Gjermund Hagesæter (FrP). Her var det vanskelig å identifisere gode argumenter bak frasene. Dagsnytt 18 kunne innledet med en samtale mellom eksperter, eller supplert med en slik samtale etter Martinsens og Hagesæters debatt. En slik løsning valgte man i debatten om mistillit mot Anders Anundsen.

Hvor kommer sakene fra?
Jeg har forsøkt å sette opp hvor Dagsnytt 18 henter sakene fra. Av totalt 30 saker denne uken tok 21 utgangspunkt i aktuelle hendelser, seks bygget på et synseutspill fra en av debattdeltakerne (som debatten om nettbrett, hvor professor Arne Krokan ved NTNU mente at man kunne bytte ut noe av lærersatsingen med nye nettbrett), og de tre siste tok utgangspunkt i en undersøkelse (som en undersøkelse fra Rådgivende Ingeniørers Forening om hvor mye penger som trengs til vedlikehold av veier og annen infrastruktur).

Dagsnytt 18 skal supplere dagens mediebilde med debatter om de mest aktuelle temaene. Det fungerer bra. Av de utvalgte temaene er det ikke mye å være kritisk til. Ett unntak er kanskje ukens siste innslag, som var et rent reklameintervju med Trygve Slagsvold Vedum i anledning SPs landsmøte. Det ville i hvert fall vært ren reklame om ikke Magnus Takvam hadde kommentert intervjuet etterpå.

Det er påfallende at ingen av debattene tok utgangspunkt i research som NRK selv har gjort.

Det er likevel påfallende at ingen av debattene tok utgangspunkt i research som NRK selv har gjort. Da mener jeg ikke de som jobber i Dagsnytt 18, for de har sikkert nok å gjøre med å sette sammen debattene, men det øvrige NRK-systemet. Hvorfor bygger ikke flere debatter på gravejournalistikk fra et annet sted i mediehuset?

Kjønnsfordeling
Videre har jeg sett på noen rent kvantitative variabler. Først kjønn. Denne uken deltok 22 kvinner, altså en andel på 31 prosent. Det er ikke godt å si hva som bør være måltallet. Det er en kjent sak at mange sliter med lav kvinneandel. Men det kan ikke være mye tvil om at NRK, som lisensfinansiert allmennkringkaster, med klare forventninger rettet mot seg fra NRK-plakaten, som er vedtatt av Stortinget, bør være et fyrtårn.

Dagsnytt 18 jobber sikkert hardt for å få opp kvinneandelen, og fordelingen må selvfølgelig speile fordelingen ellers i samfunnet. Stortinget har hatt en stabil kvinneandel på rundt 40 prosent et par perioder. I næringslivet var kvinneandelen blant lederne i 2011 22 prosent i privat sektor og 34 prosent i offentlig sektor. Flertallet av dem som avlegger doktorgrad er nå for første gang kvinner, og andelen kvinnelige professorer var 26,1 prosent i 2014. Sett i lys av slike tall, er 31 prosent kvinner ganske gjennomsnittlig. Dagsnytt 18 er ikke et fyrtårn i dag.

Særlig interessant er det å se på utvalget av NRKs egne kommentatorer: De som deltok var Morten Jentoft, Sigurd Falkenberg Mikkelsen (to ganger), Jan Espen Kruse, Magnus Takvam (to ganger) og Roger Severin Bruland, altså menn med norsk bakgrunn, og et flertall av dem med mange års fartstid på baken. I kontrast til NRK-kommentatorene var de akademikerne som deltok en mer sammensatt gruppe, til tross for at de vel har et klarere gubbestempel. Av syv akademikere var fire kvinner, og de var jevnt over yngre.

Utvalget av politikere er spesielt graverende. Av 30 politikere var bare syv kvinner, altså knappe 25 prosent.

Utvalget av politikere er spesielt graverende. Av 30 politikere var bare syv kvinner, altså knappe 25 prosent. Det var Marianne Martinsen, Hadia Tajik, Jette F. Christensen, Ine Marie Eriksen Søreide, Bente Thorsen, Marit Arnstad og Elisabeth Aspaker. På to av dagene var faktisk alle politikerne som deltok, menn. Det deltok også et betydelig høyere antall unge mannlige enn unge kvinnelige politikere. Her har naturligvis både partiene og NRK et ansvar. Men norske regjeringer har hatt en kvinneandel på over 40 prosent siden 80-tallet. I dag er andelen 50 prosent. At Dagsnytt 18 ikke klarer bedre, er rett og slett pinlig.

Aldersfordeling
Dernest har jeg plassert deltakerne etter alder. Selv om substans og relevans i debattene selvfølgelig er viktigere enn kjønn og alder, så sender sammensetningen noen signaler om hvem man forventer og ønsker at skal være lyttere og seere.

Jeg har delt inn i under og over 40 år. Der jeg var usikker på alder, har jeg prøvd å finne det ut. Resultatet viser at 25 av deltakerne, eller 35 prosent, var under 40 år. En god del av dem var i slutten av 30-årene. Drøye 15 av deltakerne ville jeg tenkt på som unge voksne. 15 av 72 er rundt 20 prosent.

Det kan diskuteres hvorvidt en høyere andel unge deltakere trenger å være et mål. Men når hovedinntrykket er at de fleste debattdeltakerne er godt voksne, er det ingen tvil om at Dagsnytt 18 sender noen signaler til seerne. Resultatet er som nevnt at bare fem prosent av seerne er under 40 år. NRK Debatten kan være et bedre forbilde. Der deltar flere unge, og selv om seere deres også jevnt over er ganske gamle, er de yngre enn Dagsnytt 18s.

Et annet spørsmål er hvor mange av debattdeltakerne som var over 65 år og dermed speilet Dagsnytt 18s faktiske seere. Jeg har ikke studert det veldig grundig, men et kjapt overslag antyder: null.

Geografisk fordeling
Hva med geografisk fordeling? Det var litt vanskelig å gjette, og jeg søkte ikke opp alle i telefonkatalogen. Men bare to av de 72 bodde helt åpenbart et annet sted enn i Oslo og omegn, nemlig Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland, og Arne Krokan, forsker på NTNU. Mange av de andre pendler sikkert til Oslo, og mange politikere representerer andre steder.

Her sitter oslofolk og prater med oslofolk.

Hovedinntrykket er likevel klart: Her sitter oslofolk og prater med oslofolk. Man kan sikkert diskutere hvem stortingsrepresentantene representerer, men jeg vil anta at de i manges øyne uansett er en del av den såkalte og fryktede «osloeliten».

Det er ingen tvil om at NRK kunne gjort en bedre jobb. Hverken i debatter om temaer som samferdsel, desentralisering, Forsvaret, kommunereform eller oppdrettsnæring så det ut til å være deltakere som bor andre steder i landet. Av akademikere, organisasjoner eller helt frie meningsbærere var nesten ingen fra andre steder enn Oslo. Det var med tre fra Universitetet i Oslo, én fra NTNU og ingen fra de andre universitetene.

NRK har et rikt nett av studioer rundt i landet. Det burde være en smal sak å få en bredere geografisk sammensetning. På radio er det ingen som merker om noen sitter i et studio i Stavanger, Bergen eller Tromsø. På TV kunne man prøvd videooverføring.

Innvandrerbakgrunn
Hvor mange av debattdeltakerne hadde innvandrerbakgrunn? Så vidt jeg kunne se var det bare tre: Advokat Zulifqar Munir, Hadia Tajik og Aftenpostens Mala Wang-Naveen. Munir diskuterte asylbråket på Trandum, Tajik kritiserte fremlegget til politireform og Wang-Naveen snakket om utdanningspresset i India.

Det var altså bare én person med innvandrerbakgrunn som var med i en diskusjon som ikke hadde noe med det eksotiske utlandet eller innvandring å gjøre.

I Oslo, hvor de fleste av deltakerne uansett bor, er det nå en innvandrerandel på 30 prosent. Dagsnytt 18 burde ta seg tid til å ringe flere av dem.

Er det for dårlig? Ja, selvfølgelig. Det er bare litt formildende at mange andre redaksjoner har den samme utfordringen. Innvandrerandelen i Norge er betydelig høyere, og det er spesielt viktig for NRK å speile befolkningen. I Oslo, hvor de fleste av deltakerne uansett bor, er det nå en innvandrerandel på 30 prosent. Dagsnytt 18 burde ta seg tid til å ringe flere av dem.

4 tips til Dagsnytt 18
Til slutt skal jeg komme med fire helt konkrete forslag til hva Dagsnytt 18 bør gjøre for å bli bedre. Forslagene bøter ikke på alle problemene jeg har pekt på over, men adresserer dem jeg mener er viktigst og enklest å gjøre noe med.

  • Dybde: At så mange av debattene kjører i allerede oppkjørte spor, med politikere eller organisasjoner som har klare interesser i debattene, gjør i hvert fall at undertegnede ikke ser oftere på Dagsnytt 18. Programmet må prioritere å gi minst ett av temaene daglig fyldigere behandling. Målet må være å informere og opplyse i større grad.

 

  • Research: NRK må ha en ambisjon om å sette dagsorden selv. Gravejournalistikk, avsløringer og undersøkelser fra resten av mediehuset må være utgangspunkt for flere debatter på Dagsnytt 18. Denne uken bygget ingen av debattene på research fra mediehuset. Vi får håpe det ikke reflekterer at det faktisk ikke var noen slik nyhetsskapende journalistikk i NRK denne uken.

 

  • Kvinner: Det må være et mål å ha minst 40 prosent kvinner på Dagsnytt 18, og en god del av dem må være unge kvinner. Minst halvparten av de interne NRK-kommentatorene må være kvinner. I dag har NRK en kvinneandel som er nesten er like lav som Minervas. Det kan de da umulig være fornøyd med.

 

  • Geografisk fordeling: Dagsnytt 18 må umiddelbart begynne å bruke studioene i andre deler av landet, og gjerne løse utfordringen på TV med å bruke videooverføringer. Det er klart at det vil koste penger, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det koster mye tillit at man i dag er en prateklubb for «osloeliten». Tillit er den viktigste verdien for NRK.

 
*Oppdatering 23. mars: Jeg har fått tall for alderen til dem som lytter til Dagsnytt 18 på radio: 7 prosent er mellom 12 og 29 år, 20 prosent er 30-40 år, 22 prosent er 45-59 år og 51 prosent er over 60 år. Snittalderen er 58 år, visstnok ti år yngre enn dem som ser Dagsnytt 18 på TV.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden