Lite nytt fra klimafronten

Konklusjonene fra FNs klimapanel ligner sterkt på innholdet i deres 2007-rapport. Derfor får den trolig begrenset politisk betydning. Grunnene til å handle er like sterke (eller svake) i dag som de var i forrige uke.

Publisert   Sist oppdatert

Konklusjonene fra FNs klimapanel ligner sterkt på innholdet i deres 2007-rapport. Derfor får den trolig begrenset politisk betydning. Grunnene til å handle er like sterke (eller svake) i dag som de var i forrige uke.

Fredag formiddag kom den lenge varslede femte rapporten (AR5) fra FNs klimapanel IPCC (sammendraget – selve rapporten i endelig versjon kommer ikke før på nyåret). Nedenfor går jeg gjennom de viktigste punktene, sammenlignet med hva som var status i panelets forrige rapport (AR4), som kom i 2007. Jeg ser også på hvordan norsk presse presenterte dette på fredag og lørdag.

Jeg holder meg til det som faktisk står i rapporten, ikke hva ulike forskere som er involvert i prosessen uttaler, dersom ikke annet er nevnt.

Jeg understreker at min gjennomgang ikke handler om hvorvidt IPCC gir en rimelig oppsummering av forskningen og hva vi i dag vet. Dessuten kan begge sider i debatten peke på nyere forskning som FN-panelet ikke har rukket å inkludere. IPCCs rapporter er ikke siste ord i en vitenskapelig debatt, men et ambisiøst forsøk på å sammenfatte hvor vi sto for litt tid siden, slik at politikerne kan ha best mulig grunnlag for beslutninger.

La oss starte med den største endringen fra forrige rapport:

Panelet er enda sikrere på at den observerte oppvarmingen er menneskeskapt

Anslaget for at mer enn halvparten av den observerte temperaturendring er menneskeskapt er endret fra minst 90 prosent sikker (very likely) til minst 95 prosent sikker (extremely likely). Som grunnlag for handling anser jeg denne endringen som mindre betydningsfull, langt mindre viktig enn da AR4 oppgraderte sikkerheten fra minst 66 prosent i 2007.

Hvordan er denne endringen fra ”very likely” til ”extremely likely” fremkommet? Panelet går ikke i detalj på dette i sammendraget, men generelt viser IPCC-forskerne til at mer data og forskning er kommet til, og at sammenhengen mellom de ulike deler av klimasystemet er bedre forstått. Men man kan mistenke at det er en viss grad av skjønn inne i bildet.

Konklusjonen om at vi generelt vet mer nå enn i 2007 og dermed kan være sikrere, blir imidlertid forstyrret av følgende forhold: En helt sentral faktor i å bestemme fremtidig oppvarming, og sjekke om anvendte modeller har god forklaringskraft bakover i tid, er klimasensitiviteten, uttrykt som hvor mye en dobling av CO2-ekvivalenter i atmosfæren vil medføre av temperaturøkning.

Her er 2007-rapporten:

“Progress since the TAR enables an assessment that climate sensitivity is likely to be in the range of 2 to 4.5°C with a best estimate of about 3°C, and is very unlikely to be less than 1.5°C.”

Og 2013-rapporten:

“Equilibrium climate sensitivity is likely in the range 1.5°C to 4.5°C (high confidence), extremely unlikely less than 1°C (high confidence), and very unlikely greater than 6°C (medium confidence).”

Vi ser at IPCC ikke lenger har noe best estimat for hva en dobling av innholdet av drivhusgasser i atmosfæren vil medføre. I steden står det i en fotnote:

”No best estimate for equilibrium climate sensitivity can now be given because of a lack of agreement on values across assessed lines of evidence and studies.”

På den ene siden uttrykker IPCC altså større sikkerhet om at vi faktisk gjennomlever en menneskeskapt global oppvarming. På den annen side har panelet blitt mer uenige om hva økt konsentrasjon av klimagasser vil gi av fremtidig oppvarming, samtidig som de har justert utfallsrommet nedover. Economist skriver:

“The IPCC also decided to scrap its central “best guess”. Perhaps this is meant to reflect uncertainty in the science. If so, some scientists argue, then perhaps it should not have increased its confidence that man is the main cause of global warming.”

Går verden under?

Hege Ulstein bruker disse 95 prosentene i ingressen til sin kommentar i Dagsavisen lørdag 28. september slik: ”Hvis jeg hadde sagt at det er 95 prosents sjanse for at du dør av å lese denne kommentaren - ville du likevel gjort det?”

Dette er et ekko av EUs klimakommisær Conni Hedgaard: ”Hva ville du gjort hvis hundrevis av leger var 95 prosent sikre på at du var dødssyk?”

Er dette et godt bilde? Det underliggende premisset er at dersom man ikke gjør noe/nok, så går verden under – eller ”rett til helvete”, som Ulstein uttrykker det. Hun skriver også at ”sivilisasjonen slik vi kjenner den vil kollapse”.

Mon det. En slik ekstrem advarsel kan i hvert fall ikke leses ut av IPCCs mange rapporter. Det er snakk om ulike grader av skadevirkninger, ikke verdens undergang.

La meg bruke havstigningen som eksempel. Ulstein viser til at den kan bli så høy som 98 cm, noe som i følge henne betyr at vi får ”vann over hodet”. La gå at tre av fire av IPCCs scenarier gir et middelestimat på mindre enn en halvmeter. En meters stigning vil utvilsomt skape problemer mange steder, selv om en tilpasning over en hundreårsperiode gjør dette lettere å håndtere. For meg er det imidlertid opplagt at selv en meter ikke vil være sivilisasjonens undergang.

Men som sagt, denne graden av sikkerhet – enten den er 90 prosent eller 95 prosent, gir et sterkt argument for å handle. Hvor sterke tiltak man skal sette i verk, henger imidlertid nøye sammen med hva man tror om kostnadene ved å handle, og skadevirkningene ved ikke å handle. Slike kost-nytte-vurderinger ligger utenfor rammene av AR5.

Ingen vesentlig endring i anslagene for kommende oppvarming

I AR4 og AR5 er oppvarmingen hittil fremstilt på to måter. En linjær trend i tidsrommet 1906-2005 i den første ga en oppvarming på 0,74C, og i den siste 0,85C fra 1880 til 2012. Velger man isteden å se på gjennomsnittet for henholdsvis 2001-05 og 2003-2012, sammenholdt med 1850-99, blir økningen liten - fra 0,76C til 0,78C.

Rapporten trekker også frem det velkjente faktum at temperaturen har flatet ut siden 1998, som var et uvanlig varmt år. Economist oppsummerer:

“The rate of warming over the past 15 years,” it says, “[is] 0.05ºC per decade...smaller than the rate calculated since 1951.” In its 2007 report the panel had said the rate of warming was 0.2ºC per decade in 1990-2005 (four times the current rate). It predicted that this would continue for the next two decades.”

Men fremdeles er det slik at det siste tiåret, med god margin, er det varmeste som er målt. Man snakker altså om en pause, trolig grunnet naturlige variasjoner, i en underliggende stigende trend.

Og fremover? Som nevnt ovenfor er klimasensitiviteten noe nedjustert, i den forstand at utfallsrommet er utvidet nedover, men ikke oppover. Til AR4 ble det laget 6 ulike scenarier, som ga et beste anslag på henholdsvis 1,8, 2,4, 2,4, 2,8, 3,4 og 4,0 grader C i temperaturstigning mot slutten av århundret. I år er det laget 4 scenarier, med median-anslag på 1,0, 1,8, 2,2 og 3,7 grader C. Tilsynelatende gir dette noe lavere anslag denne gangen. Men problemet er at forutsetningene i scenariene ikke er de samme, og ikke kan sammenlignes direkte. AR5 skriver at utfallene er omtrent som i AR4.

Hva er sannsynlig utfall?

Det er en klar tendens i pressedekningen av, og kommentarene til, rapporten til å bruke det høyeste scenariet, som gir en økning på 2,6-4,8 grader i 2081-2100 fra 1986-2005, som det mest sannsynlige.

En ting er at mange bare bruker det største tallet i dette utfallsrommet. Dette gjelder blant annet Bjørnar Kjensli på nettstedet forskning.no, som skriver:

”Fortsetter vi å slippe ut som i dag vil temperaturen øke med 5,4 grader fra førindustrielt nivå innen år 2100. Det betyr at det kan bli rundt 4,5 grader varmere enn det er i dag.”

Det er beklagelig at nettopp dette nettstedet leverer en så tendensiøs fremstilling.

Både NRK Dagsrevyen og TV2-nyhetene brukte fredag det høyeste tallet de kunne finne i sine introduksjoner – ”opptil 4,5 grader”, ”opptil 5,4 grader mot førindustriell tid”.

En annen ting er at det er langt fra opplagt at dette scenariet er det mest sannsynlige. Hege Ulstein skriver:

”Slik det ligger an nå, er det IPCCs skrekkscenario som er det mest sannsynlige. Det forutsetter at vi fortsetter som før, uten å gjøre noe særlig.”

Hun kan finne støtte i uttalelser fra en av rapportens hovedforfattere ved lanseringen. Eystein Jansen sa ifølge NTB:

”Det verste scenarioet som er undersøkt i IPCCs nye rapport, innebærer at vi i bunn og grunn fortsetter å brenne olje til det er tomt. Utslippene øker kraftig, avskogingen fortsetter og verdens befolkning øker raskt. Ifølge Jansen er dette ikke et urealistisk scenario, men rett og slett en videreføring av de observerte trendene.”

Hos TV2-nyhetene fredag snakker de med Helge Drange, som har bidratt til rapporten, og reporter Korsvold konkluderer med at ”for første gang blir scenarier som dette, med mye oppvarming, ansett som det mest realistiske.”

Men IPCC opererer ikke lenger med såkalte Business-as-usual-scenarier (BAU), selv om VG kaller dem det. I rapporten sies det heller ingenting om hvilket scenario som er mest sannsynlig.

I AR4 var alle seks scenariene uten klimapolitikk. I AR5-sammendraget er scenariene bare overfladisk og noe uklart beskrevet. Det går mange måneder fra sammendraget blir offentliggjort til den underliggende rapporten offentliggjøres. Dette er underlig, og gjør det vanskeligere både å avklare uklarheter og å påvise eventuelle politisk influerte diskrepanser mellom sammendraget og den underliggende rapporten. (Tillegg: Selve rapporten ble riktignok fremlagt som utkast 30. september).

Det laveste scenariet i AR5 kalles et ”mitigation scenario”, altså er det tungt med klimatiltak der. Så kommer to ”stabiliserings-scenarier” i midten, og til slutt et scenario med ”very high greenhouse gas emissions”.

Her gjør jeg et unntak, og går til en kilde utenfor IPCC for å finne ut hva disse scenariene bygger på. CICERO har laget en slik kort oversikt, og kaller det høyeste scenariet RCP8.5 for ”business as usual”. Men er det rimelig?

Her er det for eksempel ”ingen implementert klimapolitikk”. Dette er usannsynlig. Nesten alle utslippsland av betydning har i dag på plass en del klimatiltak, og trenden er klar i retning innskjerping. I Norge er temmelig klimaskeptiske FrP ikke avvisende til klimatiltak, og det er før de skal inngå kompromisser i regjering.

En annen forutsetning er ”lavere teknologisk utvikling”. Det er uklart hva dette betyr. Lavere enn hva? Og er dette virkelig sannsynlig i et så langt tidsperspektiv?

Det legges også til grunn en befolkning på 12 milliarder i 2100. Dette er det klareste tegnet på at dette scenariet ikke er et BAU, siden FNs siste tall for befolkningsfremskrivning gir 10,85 milliarder som anslag. Hvorfor har IPCC valgt et vesentlig høyere tall, dersom det ikke nettopp var for å konstruere et høyutslippsscenario, ikke et BAU?

Jeg er altså uenig. For meg ser det mest sannsynlige utfallet ut til å være at vi havner omkring de to scenariene i midten, som gir om lag to grader ekstra oppvarming mot slutten av århundret. Selv uten klimatiltak gir RCP8.5 et urealistisk høyt anslag.

Ole Mathismoen brukte et enda mer moderat anslag 21. august, da han skrev basert på et lekket utkast til sammendraget:

”Modellene viser svært ulike muligheter. Grovt sett kan man si at oppvarmingen dette århundret vil nå mellom 1,5 og 2 grader høyere enn det var i førindustriell tid.”

Her har nok Mathismoen blandet sammen utsiktene fra nå av og til 2100 med oppvarmingen fra førindustriell tid, der omkring 0,8C allerede er realisert, slik at han har kommet til et for moderat anslag sammenlignet med det AR5 faktisk sier.

La meg nå vende meg til mulige effekter av oppvarmingen.

Blandede resultater for ekstremvær til nå

Den 21. august skrev Aftenpostens Ole Mathismoen følgende, basert på det lekkede utkastet:

”Men konsekvensene av selv en moderat oppvarming ser ut til å kunne bli verre enn forskerne før har ment. (…) For dem som måtte tenke at det er positivt at vitenskapen antar en lavere oppvarming de neste tiårene enn tidligere fryktet, kan det være en nedtur å lese at på en rekke områder som høyere havnivå, smelting av is, tøffere ekstremvær viser forskerne at disse konsekvensene skjer raskere og ved lavere temperaturer enn de trodde før.”

Aftenpostens Ola Storeng viste til Mathismoens artikkel som sannhetsbevis på det samme i lørdagsutgaven, og der skrev også Stine Barstad følgende:

”Samtidig konkluderer rapporten med at konsekvensene av selv moderat oppvarming kan bli verre enn det forskerne tidligere mente.”

I TV2s nyhetssending kl. 18.30 fredag 27. september sier reporter Thorstein Korsvold: ”Stadig mer ekstremvær kobles sterkere til oppvarmingen”, med bilder fra en tornado i bakgrunnen.

AR5 har en veldig praktisk tabell (s. 5) som oppsummerer vurderingene i AR5, sammenlignet med AR4 og den IPCC-rapporten som handlet spesifikt om ekstremvær, og som kom i 2012 (SREX).

La oss se på hvordan vurderingene har utviklet seg over tid, først i hvilken grad observerte endringer så langt kan tilbakeføres til menneskers påvirkning av klimaet.

Sannsynligheten for at oppvarmingen har gitt flere varme dager, færre kalde dager og flere hetebølger er alle oppgradert i sannsynlighet. Dette er en naturlig følge av at forskerne nå er sikrere på at den observerte oppvarmingen skyldes mennesket, og at vi har lagt bak oss ytterligere noen relativt varme år. Det ville være rart om høyere gjennomsnittstemperatur ikke slo ut på denne måten. Det er for øvrig interessant at sammendraget ikke sier noe om utviklingen i kuldebølger, som særlig i Europa har betydelige helsevirkninger.

Antall hendelser og størrelsen på ekstremt høye havnivåer har gått i samme retning, av samme grunn. Dersom gjennomsnittelig havnivå stiger, er det rimelig at vi også får flere ekstremhendelser.

Når det gjelder ekstremnedbør er det ingen klar utvikling. ”More likely than not” i AR4 ble erstattet med ”medium confidence” i SREX, og står fremdeles der.

Intensitet og varighet av tørke har gått fra ”more likely than not” i AR4 til medium confidence i SREX til low confidence i AR5.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt orkaner, og stadig fremmet påstander om at noen spektakulære tilfeller de senere år skyldes global oppvarming. For sterkere intensitet i tropiske sykloner har ”more likely than not” blitt til low confidence i de to siste rapportene. Men det er nok ikke siste gangen pressen skriver om en slik sammenheng som om det skulle være et faktum.

Vi ser altså at når det gjelder forhold som er nært knyttet til høyere temperatur og havnivå, så har IPCC blitt sikrere på sammenhengen. For de øvrige forhold knyttet til klimaet er troen på en sammenheng snarere svekket.

Sannsynligheten for mer ekstremvær fremover ikke styrket

La oss så se på sannsynligheten for endring mot slutten av dette århundret. Det er ingen endring når det gjelder flere dager med varmt vær, færre med kaldt vær og hetebølger. Med en økning i gjennomsnittstemperaturen som er såpass høy som IPCC anslår og har anslått, er dette svært sannsynlig eller nesten sikkert. Tilfeller av ekstreme havnivåer ble oppgradert fra sannsynlig til svært sannsynlig i SREX, og står der fremdeles.

Når det gjelder ekstrem nedbør var denne i AR4 anslått til ”very likely over most land areas” og i AR5 er dette ”very likely over most of the mid-latitute land masses and over wet tropical regions”, altså omtrent det samme. I SREX sto det ”likely over many areas”.

Tørke er også omtrent uendret. Fra likely til ”medium confidence in some regions” (SREX) til ”likely (medium confidence) on a regional to global scale”.

Tropiske stormer er derimot nedgradert fra likely (66%+) til ”more likely than not (50%+) in some basins” i SREX, og i AR5 er det siste spesifisert til Western North Pacific og North Atlantic.

Vi kan altså samlet sett ikke se noen forsterkning i anslagene for ekstremvær fremover.

Havstigningen øker – eller ikke?

Tilsynelatende er anslagene for havstigningen økt betydelig fra AR4 til AR5. I AR4 var stigningen anslått til 0,18 m til 0,59 m, regnet fra 1980-99 til 2090-99. Nå er anslagene 0,26 m til 0,82 m, regnet fra 1986-2005 til 2081-2100. (Dersom dere leser opptil 98 cm noe sted, er det riktig. Det er det høyeste anslaget for året 2100.)

Men her er det verdt å merke seg at AR4 var veldig tydelig på at deres estimater den gang manglet viktige faktorer:

”Because understanding of some important effects driving sea level rise is too limited, this report does not assess the likelihood, nor provide a best estimate or an upper bound for sea level rise. (…) The projections do not include uncertainties in climate-carbon cycle feedbacks nor the full effects of changes in ice sheet flow, therefore the upper values of the ranges are not to be considered upper bounds for sea level rise.”

Det var derfor vanlig å omtale disse maksimalt 59 cm som et usikkert og trolig for lavt anslag. For eksempel la Jonas Gahr Støre frem en rapport i slutten av 2009 sammen med Al Gore og sa:

”Ekstremscenariet for havstigning fra FNs klimapanel som sier én meter de neste hundre årene, er midt på treet, og ikke lenger særlig ekstremt. Det er nå en reell mulighet for 1,2 og kanskje hele to meter dette århundret.”

Legg merke til at Gahr Støre feilaktig viste til at IPCCs ekstremscenario skulle ha vært 1 meter i AR4. Men det er altså riktig at deres høyeste anslag er omtrent en meter i AR5.

AR5 beskriver endringen fra AR4 slik:

“Confidence in projections of global mean sea level rise has increased since the AR4 because of the improved physical understanding of the components of sea level, the improved agreement of process-based models with observations, and the inclusion of ice-sheet dynamical changes.”

Det fremgår ikke om hele økningen fra 2007 til 2013 forklares av de faktorene som var holdt utenfor i 2007.

Samlet sett er det såpass lite nytt i denne rapporten sammenlignet med 2007 og ”konvensjonell visdom” at den trolig ikke får stor betydning. Omfanget av pressedekningen er da også moderat.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.