Politikk

Lite nytt fra sentrum-venstre-fronten

Agenda har spådd fremtiden, men både utfordringer og foreslåtte løsninger har vært diskutert før.

Tankesmien Agenda sier ”sentrum-venstre” der hvor politiske og kjødelige forfedre sa ”sosialdemokratiet”. Betyr det at venstresiden vender seg i mer høyreorientert, liberal eller konservativ retning? Eller er det et valgteknisk begrep, et forsøk på å få både KrF, og kanskje til og med Venstre over på venstresiden?

Dette har jeg grunnet på. Så når tankesmien Agenda arrangerer intet mindre enn Framtidskonferansen, er det bare å møte opp. Konferansen gikk av stabelen tirsdag denne uken.

Abstrakte visjoner om 2060

KrFs Dagrun Eriksen spiller et upåklagelig preludium på flygel idet jeg smyger meg inn mellom benkeradene. Første punkt er ungdomspartienes visjoner for 2060. Hvis dette sentrum-prefikset skal gi mening, er det vel en ung og nøktern gjeng som skal på podiet?

Mani Husseini fra AUF snakker begeistret om hvilket varmt og flott samfunn vi skal ha i 2060, men sier ikke noe om veien dit: – I dag, når vi er rike, kan vi ikke begynne å tenke på hvor vi skal kutte. Hos Grønn Ungdom er det enda mer optimisme å hente, sånn sett bort fra klimaet, da: – Ikke noe tyder på at Norge ikke kan betale min pensjon.

Jeg føler at en tidsmaskin har bragt meg tilbake til aulaen på Skeisvang videregående skole i Haugesund. Året er 2005, det er valg og skoledebatt, og når de unge påståelige sier at verden er på en bestemt måte, da er den sånn – da fungerer den sånn.

” Samfunnet er nært, selv om det er langt mellom folk”

KrFU, Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom har valgt seg nisjevisjoner. KrFU snakker om sorteringssamfunnet, som i 2060 er sortert bort. Unge Venstre snakker om kunnskap. Arbeidslivet og det grønne skiftet krever flere mastergrader og doktorgrader, og utdanning kan få folk til å slutte å stemme på folk som Trump og Marine Le Pen. SU snakker om åpnere grenser og mer innvandring.

Senterungdommen må opp i de høyere luftlag for å se fremover. Lederen drømmer:
– Vi sitter i en drone og ser utover det langstrakte landet. Og hva er det vi ser – hva ønsker vi å se? Vi ser variert natur, daler og øysamfunn. Men vi ser et mylder av mennesker overalt. Jeg håper vi ser folk som følger barna til skolen, som gjør frivillig arbeid i fotballen eller er besøksvenner på sykehjem. Så senker vi dronen og kommer nærmere på folk. Da ser vi at samfunnet er nært, selv om det er langt mellom folk.

Økonomi er ikke ondskap

Så mange vyer, men så lite om veien dit. Jeg trøster meg med at stiloppgaven de fikk var å skrive visjon. Perspektivmeldingen fra 2013 slår fast at vi går mot en høyere andel utenfor arbeidslivet og en lavere andel i arbeid. Det er forholdet mellom disse gruppene som avgjør velferd og omfordeling på lang sikt. Litt opp eller ned i skatt, fine ord om velstand og mindre fine ord om de superrike, er et retorisk ferniss å ty til i valgkampen. Men det er ikke vesentlige tall.

Realiteten er ikke ond, den bare er der. Det grønne skiftet er også et spørsmål om penger og kanskje om kutt i velferdstjenester. Statens petroleumsinntekter er ikke ubetydelige.

Jeg er ikke en konservativ surpomp som har gått på venstreorientert møte og er skuffet over å ikke høre min politikk. Nei, også de som er overbevist om at det grønne skiftet vil gå knirkefritt og at høyere innvandring er tilrådelig, må forholde seg til realitetene og svare overbevisende på disse innvendingene. Denne realismen var fraværende hos ungdomspolitikerne.

Realisme på podiet

Når Hadia Tajik og Knut Arild Hareide entrer scenen, er Tajik den rake motsetningen til de unge drømmerne på vesentlige områder:

– Like muligheter handler ikke bare om rettferdighet og godhet, men også om økonomisk vekst. – Det handler om lønnsomhet, legger hun til. Når samtalen penses over på fremveksten av det nye høyre – Trump og Le Pen og Alternative für Deutschland –  sier hun noe så oppsiktsvekkende som at de etablerte politikerne har sviktet: Velgerne strømmer til de nye populistiske bevegelsene fordi de gamle partiene ikke har svart på deres problemer.

Det er sterke ord – kanskje for sterke – for deler av det nye høyre spiller på en fremmedfrykt som etablerte partier ikke skal appellere til. Det er nok likevel slik at kulturkonflikter, høy innvandring, dårlig integrering og gettotendenser skremmer velgere over i fanget på partier som for eksempel Sverigedemokraterna. Det kan man ikke utdanne folket bort fra, slik Unge Venstre åpenbart tror.

Ideologisk brytning

Utover dagen er det flere korte debatter i par. Den mest givende er Trond Giske og Sveinung Rotevatn. Den er gemyttlig og vennlig som de andre, men her er det tendenser til ideologisk brytning og ikke bare enighet. Rotevatn argumenterer for egenandeler i helsesektoren; Giske argumenterer mot. Tidligere har par-pratene vært mest hygge, godt hjulpet av et par moroklumper fra Senterpartiet.

Rotevatn går rett på sak med kalkulatoren og snakker om de økonomiske utfordringene man bør forvente å høre om på en politisk konferanse om fremtiden i Norge. Giske er også god og realistisk, og snakker bekymret om økt antall uføre og om behovet for å få flere i jobb og hindre frafall i skolen.

Her er det gode sentrums-tendenser, og det er de jeg er på jakt etter. Senterpartiet tar også partinavnet på alvor, og Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe sprer «munterhet i salen», som det tidvis heter i stortingsreferater. Men kommer det så mange tanker ut av praten denne dagen eller er det gammelt nytt?

For synlige partihatter

Det er positivt hvis det er stemning for økonomiske reformer i Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har den fordelen at de ikke trenger å møte en kutt-fiendtlig opposisjon den dagen de vil ta grep. Men er det prat for galleriet? Det ble ikke sagt noe på denne samlingen som jeg ikke har hørt ørten ganger før.

Både Agenda og denne konferansen fremstår i for stor grad som et samarbeidsorgan for politiske partier. Jeg savner mer fri meningsbrytning, mer overordnet idédebatt, mer uenighet og ikke så synlige partihatter.

Foto: Ivar Staurseth

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden