Lite produktivt om innvandring

Det er merkelig at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra forholdet mellom innvandring og produktivitet.

Publisert   Sist oppdatert

Det er merkelig at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra forholdet mellom innvandring og produktivitet.

Forut for at produktivitetskommisjonen la frem sin utredning nå nylig, har en av de hyppigst brukte forklaringene på den fallende produktivitetsveksten siden 2005, vært den økte arbeidsinnvandringen til Norge. Det høres i utgangspunktet intuitivt ut: Arbeidsinnvandrere får ofte jobber som er dårligere betalt og mindre produktive enn befolkningen for øvrig, blant annet fordi de ikke behersker språket like godt, og fordi de har mindre relevant erfaring å vise til. God tilgang på rimelig arbeidskraft kan også svekke incentivene til å rasjonalisere bruken av arbeidskraften. Blir det flere arbeidsinnvandrere, kan det derfor tenkes at det blir lavere produktivitet per arbeidstaker enn det ville vært uten innvandringen.

Samtidig er det mulig å tenke seg at man også får effekter som går i motsatt retning: Når arbeidsinnvandrere tar seg av de minst produktive arbeidsoppgavene, gjør det at andre kan bevege seg over i mer produktivt arbeid. Når du slipper å vaske kontoret ditt selv, kan du bruke arbeidstiden på mer innbringende aktivitet. Flere arbeidstakere gir økt spesialisering, som normalt gir økt produktivitet. Og ikke minst, at arbeidsinnvandrere bare tar lite produktivt arbeid, er feil. Det er selvsagt også mange høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere, som gjør høyproduktivt arbeid.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her