SPALTIST

Storbritannias statsminister Liz Truss ville øke utgiftene betydelig og samtidig kutte inntektene betydelig. I stedet måtte hun sparke finansminister Kwasi Kwarteng og kaste sin økonomiske politikk i søppelbøtta for å roe markedene.

Markedet avsetter Truss

Liz Truss kombinerte store utgiftsøkninger med skattelettelser. Finansmarkedene er opptatt av økonomisk ansvarlighet, og la ned veto.

Publisert

Bill Clintons spinndoktor James Carville sa en gang at «if there was reincarnation, (...) I would like to come back as the bond market. You can intimidate everybody».

Finansmarkedene virker disiplinerende på politikere som forsøker å kjøpe seg velgere gjennom uansvarlig finanspolitikk. Det er fristende å love alt til alle. Carville var oppmerksom på hvor viktig det er å unngå høye renter, svak valutakurs og fallende aksjemarkeder, dersom man skal vinne valg. Clintons presidentperioder ble derfor preget av uvanlig godt balanserte budsjetter. Det var delvis flaks – det var ingen større kriger, og den økonomiske veksten var god – riktignok delvis på grunn av en millenniumsboble som sprakk like etter. Et republikansk flertall i Kongressen fra 1994 stoppet store utgiftsøkninger. Statens utgifter som andel av BNP falt kraftig under Clinton, med nesten fire prosentpoeng.

Det skyldes også at han hørte på økonomiske rådgivere, først og fremst finansminister Robert Rubin og Larry Summers, som preket måtehold. Summers har det siste året gjort seg bemerket med sterke advarsler om at Joe Bidens Build Back Better-plan ville øke offentlige utgifter altfor mye. Resultatet ble en langt mindre pakke.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS