Spaltist

Løgn, brente biler og gode intensjoner

Tor Mikkel Wara er slett ikke den eneste som er blitt utsatt for fabrikerte angrep og trusler for å skape sympati med den gode sak, skriver Espen Goffeng.

Bilde: Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr, CC BY-ND 2.0

Siktelsen mot Tor Mikkel Waras samboer har vært et sjokk for det offentlige Norge. Men om dette faktisk er fabrikerte angrep for å iscenesette seg selv som offer, viser det bare at Norge følger internasjonale trender i kulturkrigen.

Münchhausens syndrom er en type sykdomsadferd kjennetegnet ved at en person gjentatte ganger kontakter helsevesenet med klager over fysiske eller psykiske symptomer. (…) Årsakene til Munchhausens syndrom varierer. Behovet for å bli oppfattet som en alvorlig syk pasient (være i en sykerolle) med den omsorg, oppmerksomhet og medfølelse, og av og til også makt, som denne rollen kan gi, synes å være en viktig forklaring.

Store Medisinske Leksikon

Justisminister Tor Mikkel Waras samboer er nå siktet for å ha iscenesatt trusler mot sitt eget og Waras hus. Et tilfelle av falsk hatkriminalitet, mer eller mindre. Saken er blitt møtt med sjokk i det offentlige Norge, til tross for at mange ser ut til å ha hatt spørsmål ved hvordan og hvorfor truslene er blitt gjennomført allerede før gårsdagens pressekonferanse.

Om saken viser seg å ha skjedd på linje med siktelsen, er den imidlertid neppe unik. Men Norge er et lite land med et forholdsvis rolig politisk klima. Dette betyr at sjeldne hendelser er sjeldne nok til det er vanskelig å finne et mønster i dem. Vi kan imidlertid lære mye av større land med en mer opphetet politisk samtale. Så vi drar til USA.

I 1998 ga akademikeren Katheryn K. Russell ut boken The Color of Crime, som fikk mye oppmerksomhet. I den beskriver hun hvordan forbrytere i USA ofte forsøker å unnslippe loven ved å legge skylde for sine ugjerninger på fiktive svarte menn, fordi uidentifiserte svarte menn er en enkel ting å skylde på. Hun gir flere eksempler på dette. Noen av dem går tilbake til tiden med lynsjinger i de amerikanske sørstatene. Boken ble blant annet satt i sammenheng med saken mot O. J. Simpson. Begrepet «racial hoax» var født, og falske anklager basert på identitet ble et forskningsfelt.

Politisk Münchhausen i full offentlighet

Den nye trenden innen falsk kriminalitet er litt annerledes, men beslektet. Den er bygget på anklager om kriminalitet som sikter seg inn på jukseren selv. Derav sammenligningen med Münchhausens syndrom. Et av de mest kjente tilfellene gjelder et lacrosse-lag på Duke University i Nord-Carolina. Tre av lagets medlemmer ble i 2006 beskyldt for å ha voldtatt en afroamerikansk stripper. Saken fikk stor nasjonal dekning. Den ble hyppig brukt til å argumentere for at det finnes en epidemi av «voldtektskultur» på amerikanske universiteter, og som et tilfelle av rasisme. Som et bevis på et samfunn badet i hat. Men de tre ble frikjent da det ble avslørt at det hele hadde vært en løgn, og statsadvokaten som ledet saken ble fratatt sin bevillingen  til å jobbe som advokat.

Universiteter særlig utsatt

Universiteter virker å være spesielt utsatt. Ohio Oberlin College gjennomgikk i 2013 en periode med panikk, protester og avlyst undervisning etter at en falsk lapp med rasebaserte trusler blant annet var skrevet av et medlem av gruppen «White Allies Against Structural Racism» ble funnet. På universitetet i Wisconsin ble det satt i gang store undersøkelser etter at en student skrev en falsk liste med navn på studenter som skulle angripes. På Vassar college var det folk som var ansatt for å jobbe med antihataktivisme som skrev falske hatlapper. På Central Connecticut State University fikk en lesbisk student med seg hundrevis av sine medstudenter på marsjering for å markere avsky mot trusselbrev hun selv hadde skrevet.

På universitetet i Missouri er det i etterkant blitt gjort kjent at russiske trollfabrikker var med på å spre falske nyheter om at politistyrken i byen hadde et vennskapelig forhold til  Ku Klux Klan. Mizzou, som universitetet ofte kalles, gjennomgikk en lang periode med protester og opptøyer, og søkermassen dit har nå sunket til katastrofale nivåer på grunn av dette.

Sakene kommer i mange former. Dukker er hengt i løkker på toaletter, hakekors er malt med avføring inne i skolebygg og biler er nedsprayet med hatefulle slagord. Og det begrenser seg ikke til skoler. Flere tilfeller av falske anmeldelser av ikke-eksisterende angrep på t-baner og parkeringsplasser er avslørt de siste årene. Spesielt etter at Trump plasserte buksebaken i det ovale kontor.

Mengden er slående. I den nye boken Hate Crime Hoax skriver Dr. Wilfred Reilly – halvt irsk, halvt afroamerikansk professor ved Kentucky State University og hatobjekt for alt-right i USA – om trenden. I den finner han over 400 lignende saker. Ikke bare mener han å finne at mengden hatkriminalitet i USA er sterkt overdrevet, men at trenden med falske saker er økende, og at den har en destruktiv effekt på den amerikanske samtalen. Han peker blant annet på den veldig lille andelen av hatkriminalitet som fører til dommer, som et hint om at antallet falske saker er adskillig større enn man vet.

Innleide angripere

De siste ukene har gitt oss noen gode eksempler. 29. januar i år ringte skuespilleren Jussie Smollett til politiet for å melde fra om et rasistisk angrep han nettopp var blitt utsatt for på gaten nær sitt hjem i Chicago. Oppmerksomheten saken fikk var stor, og Smollett gjennomførte i dagene som fulgte mange intervjuer på amerikanske TV-kanaler. Kjendiser viste sin solidaritet på talkshows og i sosiale medier, og politikere kommenterte saken som ledd i å fremme politiske initiativer mot hatkriminalitet.

20. februar ble imidlertid Smollett siktet for å ha iscenesatt angrepet på seg selv. Han skal ifølge politiet ha leid inn to bekjente til å utføre angrepet, som blant annet bestod i å henge en løkke rundt Smolletts hals og sprute syre på ham. Sjokket som fulgte avsløringen ligner til forveksling sjokket i norsk offentlighet i går.

I februar ble trenden internasjonal på alvor. En samlet og meget opphetet vestlig presse – også den norske – kunne melde om en konfrontasjon mellom en indiansk Vietnam-veteran og en gruppe hatefulle Trump-supportere i Washington. Trump-supporterne – som var tenåringer – ble anklaget for rasisme og aggressiv, spottende oppførsel. Veteranen ble intervjuet på flere nyhetskanaler, hvor han fortalte om traumet han hadde opplevd. Kun få dager etterpå endret imidlertid hele historien seg. Det viser seg at Vietnam-veteranen har løyet om hendelsen ved flere anledninger, og undersøkelser har siden frikjent guttene for all dårlig oppførsel. Men det skjer etter at et sjokkerende antall volds- og dødstrusler har kommet inn mot tenåringene, også fra kjente navn i den amerikanske offentligheten.

Noen av årsakene bak er selvforklarende. At dette kan være en taktisk fristelse i dagens politiske klima er åpenbart. Er det en ting det er enighet om over hele det politiske spekteret, er det at ens egne meningsmotstandere er ivrige etter å ta på seg en offerrolle. Det ligger ofte sosial kapital i slikt. Er man offer, så starter man enhver politisk diskusjon med noen meters forsprang.

Det andre er en form for anerkjennelse. Forskning viser at i aktivistmiljøer er belønnings- og insentivsystemer helt annerledes enn i en bedrift. Man får ikke økonomisk gevinst. Men man får anerkjennelse ved selvoppofrelse og oppmerksomhet. Slik blir dette en avart av Münchhausen.

Løgn som altruisme

Det er også et annet aspekt som er litt mindre tydelig: Kjendispsykologen kjent som Dr. Phil har lest en del av forskningen som er gjort på fenomenet, og forklarer motivene bak. Han sier at personer som gjennomfører slike falske angrep på seg selv, ofte gjør det for å illustrere en situasjon de opplever å leve i. De ser strengt tatt ikke på operasjonene sine som falske, men gjennomfører dem for å eksemplifisere den fiendtlige innstillingen de mener samfunnet rundt dem har. For å forklare og bevise en levd situasjon. Dr. Reilly bekrefter også dette, og sier at mange av sakene blir gjennomført med gode intensjoner.

Det gjøres ikke bare for egen vinnings skyld, men for å hjelpe en gruppe man ser på som utsatt. Med andre ord kan det være løgn som altruisme. Å henge en afroamerikansk babydukke i en løkke på sitt universitetsområde blir således bare en virkelighetsbeskrivelse til andre, ikke egentlig en løgn. Så også å forsøke å tenne på sin egen bil. Om det er det som har skjedd i vårt norske tilfelle.

Falske anklager og anmeldelser er ikke noe nytt fenomen. De kan blant annet finnes i barnefordelingssaker eller forsikringssaker. De sakene som er omtalt her er imidlertid annerledes i sin natur: De har som mål å få oppmerksomhet i offentligheten, og å påvirke politikk.

Det er nok trygt å si at dette fenomenet ikke er på langt nær like utbredt i Norge som i USA. Men at Norge skulle være fritt for det, har likevel hatt formodningen mot seg. Denne uken fikk vi kanskje en bekreftelse på at vi likevel ikke er Annerledeslandet når det gjelder internasjonale trender i kulturkrigen.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden