Mediekritikk

Lønnsøkningen lar vente på seg

Den økonomiske veksten i USA var helt ordinær i Trumps første år, og reallønnsveksten svært liten.

Bilde: Pixabay

Den økonomiske optimismen øker i USA, men Aftenposten tar feil i at den allerede har slått ut i god reallønnsøkning.

Over fire sider skriver Aftenpostens Christina Pletten i dag om økt økonomisk optimisme i USA. Den er reell, og fremkommer i en rekke undersøkelser, både av forbrukere og næringslivet. Derimot er det nødvendig å nyansere inntrykket som skapes av at det allerede går bedre under Trump.

”Ferske tall viser at den amerikanske økonomien vokste med 2,5% i fjerde kvartal i fjor. Året før vokste den med 1,8%.”

BNP-veksten helt normal

Det er for så vidt nesten riktig, veksten i fjerde kvartal var 2,6 prosent. Men kvartalstallene svinger, og dersom vi ser på året som helhet, er veksten 2,3 prosent. Det er opp fra 1,5 prosent i 2016. Men dette var et relativt dårlig år. I gjennomsnitt var veksten i Obamas andre periode 2,2 prosent. I gjennomsnitt har veksten de siste to tiårene vært 2,2 prosent. Det er altså ikke noe spesielt med Trumps første år, og resultatet er akkurat som IMF spådde i januar 2017.

Trump lovet før han ble valgt minst 4 prosent årlig vekst, og også hans finansminister har underveis i fjor gitt høyere anslag enn det som ser ut til å bli resultatet. (BNP-tallene har en tendens til å bli litt oppjustert i etterkant).

Men økonomien har hatt fart nok til å redusere arbeidsledigheten fra 4,8 prosent i januar til 4,1 prosent nå. Det gir, som Pletten er inne på, forhåpninger om økte lønninger fremover.

Beskjedne lønnsøkninger

Men hun tar feil når hun både i ingress og ellers i artikkelen skriver at ”lønningene øker nå betydelig”.

Som vi ser av figuren fra Bureau of Labor Statistics var reallønnsveksten, regnet som timelønn, uvanlig lav i 2017, bare 0,4 prosent. Nominelt lå økingen på omtrent samme nivå som året før, men inflasjonen har økt, og derfor hadde amerikanske arbeidere sitt dårligste år målt i timelønnsvekst siden 2011 og 2012. Som Pletten er inne på, har riktignok det gode arbeidsmarkedet gjort at antall timer jobbet og overtidsbetalingen har gått litt opp. Derfor er lønnsveksten per uke litt høyere enn i 2016, men fremdeles vesentlig dårligere enn i 2014 og 2015.

Pletten viser spesifikt til betydelig lønnsvekst for ufaglærte og industriarbeidere, og nevner særlig butikkansatte og restaurantarbeidere. Det har hun fra en artikkel i New York Times 5. januar, og fra Economist, som så på utviklingen i tredje kvartal i fjor. Men dette var et uvanlig godt kvartal, der lønningene økte 3,9 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2016. Fjerde kvartal var derimot et dårlig kvartal, og lønningene gikk faktisk nominelt sett ned fra 3. kvartal (sesongjustert).

Jed Kolko, som er intervjuet i New York Times-artikkelen mener å se en viss utjevnende effekt i lønnsutviklingen nå. Kanskje de med lavere stillinger og utdanning nå kommer relativt sett bedre ut, men utviklingen spriker sterkt mellom bransjer. Går vi ned i BEAs tall, ser vi at det er riktig at ansatte i klesbutikker, som Kolko trekker frem, økte lønnen sin kraftig i fjor, de i restaurantbransjen gjorde det bedre enn gjennomsnittet, mens de i matbutikkene fikk mindre enn gjennomsnittet. I detaljhandelen samlet sett gikk timelønningene faktisk ned i fjor, og de var flate i industrien, når vi tar hensyn til inflasjonen. (Tabellen viser dem som ikke har overordnede stillinger).

Apple-effekten uklar

Pletten trekker også frem Apples investeringsvilje som eksempel på effekten av republikanernes skattereform:

”Apple har kunngjort at de vil investere 350 milliarder dollar i USA de neste fem årene. Selskapet sitter på verdens største kontantbeholdning. Gjennom skattereformen kan de hente pengene til USA med en lav engangsavgift. Ifølge selskapet vil de betale en engangsskatt på over 38 milliarder dollar.”

Det er en utbredt misforståelse at skattereformen gjør at selskaper med inntekt i utlandet ”kan” hente disse hjem til USA. I praksis er en stor del av pengene der allerede, bare ikke i skattemessig forstand. Og selskapene har ikke noe valg: Skatten blir ilagt det tilbakeholdte overskuddet i utlandet uansett.

Det er også misvisende at Apple vil ”investere” $350 milliarder i USA. Denne summen er alle utgifter selskapet vil ha, inkludert skatteregningen på 38 milliarder. Mesteparten er betaling til underleverandører, mens investeringene er ment å være på 30 milliarder.

Effekten av skattereformen er uklar. Som New York Times skriver var Apple allerede på vei til å bruke 275  milliarder dollar i USA i den kommende femårsperioden. Etter at skatten er betalt, er det da igjen 37 milliarder av de 350, og Apple hadde allerede på forhånd planer om å investere 16 milliarder i 2018 globalt. Det er ukjent hvor mye av dette som var ment å skje i USA før skattereformen.

Det er rimelig å tro at skattereformen vil føre til økt aktivitet og investeringsvilje i USA. Men foreløpig er Apples planer en usikker indikator på hvor stor denne effekten blir.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden