Skråblikk

Lykke til med Pride, hilsen DNB

At Pride er bra for skeive, er så sin sak. Spørsmålet er hvordan DNB kan tjene penger på det. Banken har tilsynelatende spurt noen nyutdannede studenter fra Westerdals om hjelp til akkurat det.

En sjelden gang tar store bedrifter standpunkter i kontroversielle spørsmål – politiske, sosiale, etiske – også om det kan koste dem markedsandeler og profitt.  Det er, i en viss forstand, modig. Og det kan være viktig for samfunnsutviklingen – så lenge de inntar de korrekte standpunktene.

Oftere slenger bedrifter seg på en eksisterende trend. Det kan være bra det også, det kan bidra til å spre et godt budskap utover de allerede engasjerte. Men det finnes også utallige muligheter for å trå feil eller overse dilemmaer – kanskje var reklamen der Gillette ville slenge seg på #metoo-bølgen gjennom en temmelig lite flatterende fremstilling av menn i sin alminnelighet, et eksempel på det.

Sist uke viste DNB et annet eksempel på hva som kan gå galt når man ber reklameavdelingen om å slenge seg på trender. Banken lanserte nemlig en video med Henriette Steenstrup i forbindelse med Pride. Den gir en kort fremstilling av «den sjokkerende historien om homofili».

Videoen varer i 56 sekunder, og inneholder fem opplysninger:

  • 1902: Homofili blir ulovlig og blir ikke snakket om i offentligheten.
  • 1969: Fra New York kommer nyheten om første Pride.
  • 1972: Straffeloven mot homofili oppheves – men ikke før i 1982 fjernes homofili som sykdomsdiagnose.
  • 1993: Homofile får endelig samme rettigheter som heterofile – adopsjon var fortsatt ikke lov.
  • 2017: Det første homofile paret blir viet i kirken.

Av disse fem setningene er én korrekt – den i rødt er direkte gal, de tre i gult er i beste fall upresise. Mer om det etterpå. For all del: Ingen er ufeilbarlige. Men man forventer at Norges tredje største selskap, med 24 milliarder kroner i overskudd i 2018, klarer mer enn én av fem.

Jeg prøver å forestille meg hvordan den interne prosessen har sett ut etter at DNB sendte saken til sine aller beste reklamefolk:

Verst for kvinnene

Ble homofili forbudt i 1902?

Homofili ble selvsagt ikke ulvolig i 1902. Det har vært forbudt i Norge i hvert fall siden middelalderen – i forbindelse med ikke bare kristningen av landet, men også gjenppdagelsen over hele Europa av romerretten og keiser Justinians Corpus juris civilis fra 500-tallet. Da straffen i 1842 ble satt til straffarbeid, var det en betydelig liberalisering fra det som tidligere i hvert fall i teorien hadde vært dødsstraff for homofili – som var omfattet av begrepet «Omgængelse imod Naturen». I 1889 ble handlingene omfattet av forbundet spesifisert til: «Finder legemlig Omgjængelse Sted mellem Persooner af Mandkjøn, straffes de Skyldige med Strafarbeide i femte Grad eller Fængsel.» Det var denne loven straffeloven fra 1902 videreførte, med betydelig liberaliseringer, både i strafferamme og omstendigheter for påtale: «Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar. (...) Paatale finder alene sted, naar det paakræves af almene hensyn.» Loven gjaldt altså ikke for kvinner.

C: Ok, da er vi enige? Vi lager en kort historie som viser hvor undertrykket homofile  har vært, som vi kobler på ulike årstall gjennom historien.
D: Hvem skal spille hovedrollen? – det bør vel være noen som fanger undertrykkelsen best mulig?
C: Ja, må vel bli en kvinne, da? Interseksjonalitet og sånn.
D: Kvinner er alltid mest undertrykket.
C: Nettopp. Minoritet og trans også, da?
D: Nei, vi må jo ta en etablert skuespiller. Det viktigste er at det er en kvinne.
C: Ok. Hvor langt tilbake i historien skal vi gå, da?
D: Altså, jeg ser på nettet her at homofili ble opphevet i 1972, og at den loven ble innført i 1902. Så da var det vel da det ble forbudt. Vi begynner vel i 1902, da.
C: Oi, det er jo egentlig ganske sent. Var det tillatt tidligere?
D: Hva mener  du?
C: Altså, betyr det at loven fra 1902 forbød noe som hadde vært tillatt tidligere, tror du? Eller bare at  det fortsatte å være forbudt? Altså, og for å være litt mer språkfilosofisk, indikerer «forbød» handlingen å innføre et forbud, eller kan det karakterisere tilstanden å la noe være forbudt?
D: Språkfilosofisk, haha, elsker det – jeg gjetter på det første, jeg, altså. Tipper det var  da det ble forbudt. 1800-tallet var vel litt sånn laissez–faire? Live and let live. Frihandel og fri sex, kanskje? Loven var i hvert fall fra 1902.
C: Ok. Og igjen, vi bør prøve å få frem at det var verst for kvinnene. Det er alltid verst for kvinnene.

Nyheter fra New York

Pride 1969

Det kom ingen nyheter om Pride fra New York i 1969. Derimot kom det nyheter om opptøyer i Christopher Street knyttet til baren Stonewall Inn. Samme høst vedtok Eastern Regional Conference of Homophile Organizations å organisere årlige demonstrasjoner i  juni til minne om opptøyene. De første av disse ble organisert i 1970. Det er et definisjonsspøsmål om de spontane demonstrasjonene i 1969 skal regnes som Pride i seg selv – men nyheter om Pride kom i hvert fall ikke da.

D: Enig. Vi går videre. Skjer det noe mer da før 1972? Var det noe organisering av noe slag? Noen som kjempet for homofiles rettigheter eller noe sånt her i Norge?
C: Aldri hørt om noe sånt. Du har sett den filmen, ikke sant? –  Stonewall?
D: Ja, det er jo i New York. Ikke noe om Norge der, nei!
C: Kan google litt for sikkerhets skyld… – det er visst noe som heter Det norske forbundet av 1948?
D: Hm, hørtes ikke så veldig kjent ut? Ingen film om det, vel? Men vi kan ta det med hvis du vil, altså. «1948: Forbundet av 1948 blir stiftet»?
C:  Vent, vent… Det står at det ble stiftet i 1953. 1948, 1953… Det ble veldig forvirrende. Når det er så ukjent og sikkert uviktig, tror jeg det er bedre at vi dropper det.
D: Bra. Da går vi videre til Stonewall – er det den med Heath Ledger?
C: Nei, nei, ta deg sammen. Nå blander du med Brokeback Mountain. Det er den som handler om Pride.

Avdiagnostisering

Norsk Psykiatrisk Forening sluttet å bruke homofili som diagnose i 1977 – og det regnes som det offisielle avdiagnostiseringstidspunktet i Norge. Diagnosen fortsatte imidlertid å eksistere i internasjonale diagnosemanualer. Sosialdepartementets rolle her er at Helsedirektøren på begynnelsen av 1980-tallet endret  sin veiledning til bruk av den internasjonale diagnosemanualen. Likevel var det først i 2000 at det kom en uttalelse om reparativ terapi knyttet til homoseksualitet.

D: Ja, nå husker jeg det. Men jeg trodde den handlet om noe opprør eller noe sånn?
C: Nei, på kinoplakatene stod det «Where Pride began». Så det var nok en parade.
D: Da har vi det andre årstallet vårt: «1969: Fra  New York kommer nyheten om første Pride.»

Diagnoser

C: Ok, vi går videre. 1972 – straffeloven oppheves. Den er vel grei. Skal vi ha noe mer der?
D: Hvordan var det? Var ikke homofili også en psykiatrisk diagnose?
C: Jeg googler igjen, jeg. Joda, Sosialdepartementet opphevet diagnosen i 1982. Vi tar med det.
D: Er det Sosialdepartementet som bestemmer diagnoser? Hva man lærer!

Samme rettigheter

Partnerskapsloven

I 1993 kom partnerskapsloven. Det er rett at den store forskjellen mellom partnerskap og ekteskap var rett til adopsjon – også av partners barn. Det betyr  imidlertid ikke at  homofile fikk samme rettigheter som heterofile på alle områder. For eksempel kunne de altså ikke gifte seg i det som fortsatt var statskirken. Menn som  har sex med menn kunne frem til 2017 heller ikke donere blod – begrunnet med fare for HIV-smitte. Det er fortsatt en karantenetid på 12 måneder.

C: Neste årstall: 1993 – det er vel da homofile fikk like rettigheter?
D: Like rettigheter hvordan da?
C: Jeg husker ikke helt, jeg, men læreren min var faktisk voksen i 1993, så dette er førstehåndsinformasjon. Jeg er ganske sikker på at hun sa at homofile fikk «samme rettigheter som hetereofile» – det kan jo være hva som helst, stemmerett, ekteskap, rett til å donere blod… vi trenger ikke være så spesifikke.
D: Enig! Neste stopp må vel være 2017, da kunne de i hvert fall gifte seg i kirken. Det husker jeg til og med selv.
C: Og det er ikke noe i mellom 1993 og 2017?
D: Nei, ta deg sammen, da – vi er jo født i 1995, tror du ikke vi ville husket det?
C: Sweet. Da er vi ferdige!

***

En god og en dårlig nyhet

Det er ikke lett å fremstille historie korrekt på 56 sekunder. Kanskje er det i overkant med flisespikkeri på noen av punktene her etter at irritasjonen ble trigget av påstanden om at homofili ble forbudt i 1902, illustrert av en kvinne. Likevel illustrerer DNBs reklamefremstøt minst to forhold – en god og en dårlig.

Det gode er at homofili er blitt så ukontroversielt at aktører uten noe genuint sosiale engasjement, vurderer det som en god brandingstrategi å ta i dem. Det gode er ikke egentlig at DNB faktisk gjør det; men at de kan gjøre det. Det vet at selv på det kristne Vestland, møtes uttalelser fra gjenlevende mørkemenn med pride-demonstrasjoner på Ørsta. De vet at homofile gifter seg, kjøper hus, planlegger barn – og trenger boliglån.

Det dårlige er at mangel på genuint engasjement innebærer at dette er innholdsløs branding. Virkeligheten som prop for kommersielle aktører er ikke noe nytt. Som trygt plassert på høyresiden får man kanskje til og med leve med det. Men når en bank med 24 milliarder i overskudd ikke klarer å gjør due dilligence for å finne ut om det stemmer at homofili ble forbudt i 1902, er jeg ikke sikker på at jeg vil plassere pengene mine der.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden