Debatt

Lytt til de unge

«Tvang kan bare forsvares når det tjener andres sikkerhet», skrev John Stuart Mill.

Regjeringen kommer med ny rusreform, men hvorfor er det ingen seriøs debatt på Stortinget om legalisering av cannabis?

Dersom John Stuart Mill levde i dag, ville han vært sjokkert over at partier som kaller seg selv liberale, fremdeles vil forby cannabis.

Det store flertallet av norske partier har en illiberal holdning til cannabis, selv om det kan se ut til å gå mot flertall for avkriminalisering. Bare Venstre og MDG har åpnet for å prøve ut regulert salg.

Blant ungdomspartiene er det derimot et bredt flertall: Fremskrittspartiets Ungdom, Grønn ungdom, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Unge Høyre og Unge Venstre har alle fattet vedtak som åpner for legalisering. Partiene på Stortinget bør lytte mer til de unge – legalisering av cannabis er den mest liberale løsningen, samtidig som det vil medføre fordeler.

John Stuart Mill (1806-1873) blir ofte kalt grunnleggeren av den moderne liberalismen. Hans innsikter er svært relevante også for mennesker og samfunnet i dag. Mill mente at staten bare har rett til å gripe inn i menneskers personlige frihet når man handler på en måte som krenker andres rettigheter. Dette kalte han skadeprinsippet.

Det innebærer at skade på andre personer er det eneste som kan begrunne statens bruk av makt mot en borger – ikke hvilken som helst skade, men en skade som på en eller annen måte utgjør en krenkelse av den andre personenes rettigheter. Eller som Mill sa det:

«Tvang kan bare forsvares når det tjener andres sikkerhet».

Så hvordan kan Mills tanker om personlig frihet overføres til debatten om legalisering av cannabis?

Hvem skades?

For å begrunne et forbud mot hasj, kan man hevde at bruk av stoffet kan skade andre direkte. Kjører man bil i påvirket tilstand, er det jo større sjanse for at man kolliderer og skader noen andre. Men ikke all bruk av cannabis fører til at man skader andre. Hvem skader studenten, legen eller advokaten som røyker marihuana i sitt eget hjem?

Mills poeng er at potensiell skadevirkende effekt ikke er nok til å rettferdiggjøre et forbud, så lenge det ikke er noen direkte sammenheng mellom handlingen og den skaden som er forårsaket. Det må være ulovlig å kjøre i ruspåvirket tilstand fordi det direkte kan føre til skade av en annen person, men det bør være lovlig å røyke cannabis fordi det i de aller fleste tilfeller ikke skader noen andre. Det er lov å drikke alkohol, men det er ikke lov å kjøre bil hvis man har drukket vin.

Det eneste som ikke bør være lov, ifølge Mill, er altså det som berører andre direkte på en negativ måte. I det glimrende essayet «Om frihet», sier Mill følgende:

«Den eneste atferd samfunnet kan gripe inn i, er den som berører andre. I den eller de deler som bare berører ham selv, er hans rett til uavhengighet absolutt. Over seg selv, over sin egen kropp og sjel, er den enkelte suveren».

Det finnes livsstiler som verken gagner en selv eller samfunnet, slik som å være dranker eller narkoman. Men Mills poeng er at også de dårlige livsvalgene bidrar til økt forståelse av menneskelivet, og at de derfor bør være lov.

Det at dine personlige valg i livet kan få klare konsekvenser, også negative, kan nettopp bidra til å øke følelsen av at du er personlig ansvarlig for dine handlinger. Det kan kanskje virke litt paradoksalt, men i sum kan det hende at flere tar bedre valg i livet sitt, når det også er tillatt å ta dårlige valg.

Vi lever med risiko

Det finnes forskning som viser at stort forbruk av cannabis i ung alder, før hjernen er ferdig utviklet, endrer strukturen og funksjonen i viktige hjerneområder. Mitt mål er ikke å bestride slik forskning. Men er det ikke slik at sukker, tobakk og alkohol også er skadelig? Utallige mennesker dør hvert år av helseskader knyttet til overforbruk av sukker, tobakk og alkohol – det er ingen som snakker om å forby brus, sigaretter eller akevitt.

Skal cannabis legaliseres, må vi selvfølgelig være klar over konsekvensene av bruk – det må bli undervist om på skolen, i familien og i samfunnet generelt – på samme måte som man undervises i og opplyses om farene ved alkoholbruk. Statistikk viser at dagens unge drikker mindre alkohol enn sine foreldre. Det er ikke fordi det er ulovlig, men fordi unge i dag har en sunnere holdning til bruk av alkohol.

Fordeler ved legalisering

Man kan ikke ta overdose av cannabis, det er umulig. Men en rekke kyniske bakmenn har i lang tid produsert syntetisk cannabis. Det er umulig å vite hva dette syntetiske stoffet inneholder, og det finnes flere eksempler på at noen har mistet livet ved å røyke syntetisk marihuana.

Ved legalisering vil man ha kontroll på innholdet, og syntetisk stoff av denne typen vil med all sannsynlighet forsvinne fra markedet. Legalisering vil dessuten føre til at det illegale markedet forsvinner, som igjen vil føre til mindre grobunn for organisert kriminalitet – import og salg av hasj er blant de største inntektskildene for kriminelle gjenger i Oslo. Ifølge politiet blir barn ned i 14-15 års-alderen rekruttert til å selge cannabis for disse gjengene.

Å anslå hvor stor den svarte cannabisøkonomien i Norge er, blir vanskelig, men man trenger ikke å være økonom for å skjønne at staten ville fått store inntekter ved legalisering. Vi har lang tradisjon for streng regulering av alkohol og tobakk i Norge. Dette er erfaringer vi kan bygge videre på ved å åpne for regulert omsetning – man kan tenke seg en ordning som ligner på Vinmonopolet.

Partiene på Stortinget bør lytte mer til de unge. Norske politikere må sørge for en seriøs debatt, med nøye utredning av muligheten for regulert omsetning, i stedet for blankt å avvise legalisering med moraliserende og ulogisk synsing.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden