Kommentar

Make Hagen Great Again

Frps tidligere formann forsøker seg på et nytt come-back, denne gangen ved å fylle rollen som Trumps papegøye.

Carl I. Hagen fikk fjerdeplassen på Oslo Frps stortingsvalgliste etter at den innstilte kandidaten trakk seg. Dersom regjeringen fortsetter etter september, ligger han an til å bli første eller andre varamedlem til Stortinget.

Hagen er tydelig inspirert for tiden, og aktiv i mediene, etter at hans forrige comeback i 2011, der han lanserte seg som ordførerkandidat i Oslo, ble et totalt bomskudd. Partiet gjorde et elendig valg. I 2015 gikk det enda dårligere, og FrP gjorde sitt dårligste valg i byen siden 1979. Hagen har savnet seg selv i politikken. Ikke så mange deler savnet.

Hagens nye motivasjon har to kilder: Den ene en fortvilelse over at Frp ikke gjør det bedre på meningsmålingene, noe som åpenbart henger sammen med regjeringsdeltakelsen, og det Hagen mener er manglende markering av Frps kjernesaker. Hagen har aldri sluttet å se på partiet som sitt, og har derfor et ”kall” til å redde det dersom det går dårlig. Den andre motivasjonen er Trumps valgseier, som har inspirert høyrepopulister i hele Europa, selv om det så langt ikke er tegn til at de gjør det bedre på meningsmålingene enn de gjorde det før han slo Clinton.

Følg lederen!

Trumps heiagjeng, enten det er i USA eller Europa, deler i utgangspunktet mange av hans standpunkter. For Hagens del gjelder det selvsagt det restriktive synet i innvandrings-politikken, samt muslimfientlige holdninger. Hagen har dessuten aldri akseptert at det foregår en menneskeskapt global klimaendring, selv om bevisene for dette er langt sterkere enn den gangen jeg jobbet med klimapolitikk i Frp på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Her har han latt seg inspirere av Trumps klimaskepsis (Trumps uttalelser spriker litt) til å lage omkamp om dette i forbindelse med Frps neste programbehandling.

Men heiagjengen preges også av at de endrer standpunkt i viktige spørsmål for å komme i samsvar med det Trump mener, noe jeg har skrevet om flere ganger. Et godt eksempel er synet på Vladimir Putin, der republikanerne har blitt dramatisk mer positivt innstilt etter at Trump ble nominert som deres kandidat.

Trump-papegøye

hagen-fb-putinDen 30. desember postet Hagen en artikkel på Facebook som viser at han nå har valgt å bli en Trump-papegøye.

Frp har alltid støttet et sterkt forsvar, og sett på Sovjetunionen og deretter Russland som en klar trussel. Etter at Obama-administrasjonen konkluderte med at Russland står bak hackingen av epostene til det demokratiske partiets sentralorganisasjon, og lekket dem via Wikileaks for å skade Clintons kampanje, blåste Trump av dette, otrump-301216g angrep isteden etterretningstjenesten som upålitelig.

trump-241216Hagen etteraper dette. Han innleder sitt innlegg med overskriften:

”Obama er smålig – Putin er smart.”

Trump er altså opptatt av å diskreditere etterretningstjenestene i det landet han skal overta ledelsen av 20. januar. Etter at de hadde langt frem sin konklusjon om at russerne sto bak, sendte Trumps overgangsteam ut en uttalelse der de la vekt på følgende:

”These are the same people that said Saddam Hussein had weapons of mass destruction”.

I Hagens versjon er det også vist til Irak-krigen for på samme vis å diskreditere påstandene om hackingen. Hagen skriver:

”Da husker jeg påstandene om Iraks atomprogram som medførte det massive militære angrep på landet som så ble en katastrofe.”

Hagen konkluderer med at ”Norge burde nå ta til ordet for å avvikle sanksjoner mot Russland og søke et så godt samarbeid som mulig!”

Dette er også i Trumps ånd. Det gjenstår å se om han får Kongressen med seg, først på å utnevne en utenriksminister som ønsker å oppheve sanksjonene, og deretter på å oppheve de sanksjonene som Kongressen selv har innført (lite trolig), eller godta at Trump opphever de sanksjonene som Obama har innført i kraft av sitt embete.

Fred og ro for ”folk flest” under Saddam

Innlegget er interessant også fordi Hagen her direkte tar avstand fra Irak-krigen, som han sterkt støttet før den ble satt i gang. På et landsstyremøte i februar 2003 kalte han SV for Saddams nyttige idioter og sa følgende:

”Da jeg var liten, spurte jeg mine foreldre om hvorfor ingen grep inn og stoppet Hitler da man så hva som skjedde på 30-tallet. Jeg ønsker ikke at mine barnebarn om 8-10 år skal spørre meg om hvorfor man ikke avvæpnet Saddam Hussein”.

Den gangen kritiserte han også Høyre fordi partiet ikke støttet krigen. Les for eksempel referatet fra Stortingets spørretime 26. mars 2003. Hagen presset blant annet statsminister Bondevik på om han støttet et demokratisk Irak: ”Kan statsministeren bekrefte at han også ønsker at man skal arbeide for å få en demokratisk, langsiktig løsning i Irak?” (Høyre var splittet, men av hensyn til regjeringssamarbeidet under Bondevik ble det offisielle standpunktet å si nei til den.)

Nå skriver Hagen:

”Et velordnet og ja diktatorisk land med fred og ro for folk flest ble knust og oppløst i borgerkrig og kaos”.

(Jeg har skrevet om Irak-krigen sett i ettertid tidligere, og skal ikke gå nærmere inn på dette her, selv om analysen ville sett litt annerledes ut etter IS’ fremvekst. Bare en bemerkning: ”Fred og ro for folk flest” må bety at ulike minoriteter og folk som har avvikende meninger, og ble drept i hundretusentall av Saddam-regimet, ikke inngår i begrepet ”folk flest”.)

Det er veletablert at Trump gjentatte ganger, og fremdeles, systematisk lyver ved å påstå at han var motstander av Irak-krigen før den startet. Hagen sier ikke noe om hva han mente den gang, og unngår dermed å lyve. Men han har altså nå, etter 13 år skiftet standpunkt, og dermed eliminert en uenighet med Trump.

Snudd om Russland

Frp har hele tiden stilt seg bak sanksjonene mot Russland. I oktober i fjor slo parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik fast at ”Norge vil aldri akseptere den aggresjonen Russland har vist mot Ukraina.” Enkeltrepresentanter som Christian Tybring-Gjedde har imidlertid i den senere tid skiftet til en mer pro-russisk linje.

Tybring-Gjedde har blant annet hevdet at norsk kritikk av menneskerettighetene i Russland har ført til problemer på asylområdet. Og at sanksjonene må trappes ned og kritikken dempes fordi Russland er en nyttig alliert mot IS. Tybring-Gjedde, og mange av Putins nasjonalkonservative allierte, ser Putin i lys av trusselen fra innvandring og jihadister, som for dem ser ut til å trumfe alle andre hensyn.

Frihandel neste?

Trump og Hagen har mye felles, også at få meninger ligger fast over tid. Dette gjelder særlig for Trump, der en av de få faste holdepunktene har vært en fascinasjon for sterke menn, og en proteksjonistisk handelspolitikk basert på et svært gammeldags verdensbilde: Handel er et nullsumspill, der det viktigste er å eksportere. I det siste støter han sammen med ett av Hagens faste standpunkter, nemlig en generell støtte til konkurranse, også på tvers av landegrensene, og derfor til frihandel. Vi får se om denne siste skansen også faller. I så fall har Hagen gått hele veien fra å være en norsk nytenker (på godt og vondt) til å bli en patetisk etterplaprer og opportunist.

Dersom det er Hagens retro-utgave av Frp som nå vinner frem, betyr det et endelig farvel til et borgerlig samarbeid. Høyre kan ikke sitte i regjering med, og knapt nok samarbeide med, et parti som i Hagens versjon ligger tett opp til Le Pens nasjonalkonservatisme.

Les også min artikkel om alliansen mellom Dagsavisen og Trump i synet på sanksjonene. 

Bilde: Studentersamfunnet i Bergen. Lisens: CC BY-ND 2.0.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden