Makedonia på bristepunktet?

Krisen i Makedonia skyldes statsministerens maktmisbruk, ikke etniske motsetninger.

Publisert Sist oppdatert

Krisen i Makedonia skyldes statsministerens maktmisbruk, ikke etniske motsetninger.

Helgen 9. og 10. mai så vi TV-scener fra Makedonia som minnet om Balkan-krigene på 1990-tallet. Uten forvarsel gikk en stor gruppe makedonske sikkerhetsstyrker til aksjon mot en ukjent væpnet gruppe i byen Kumanovo, nord i Makedonia. I tillegg til flere ødelagte hus, ble resultatet 22 drepte, åtte av dem makedonske politifolk, resten etnisk albanske ”terrorister” - flere av dem fra Kosovo. Omstendighetene rundt aksjonen er fortsatt uklare, men mange spør seg om denne aksjonen var et forsøk på en avledningsmanøver fra statsminister Nikola Gruevski fra nasjonalistpartiet VMRO-DMPNE som den siste tiden har vært under et hardt press fra opposisjonen for maktmisbruk. Det som i utgangspunktet var en politisk krise, har utviklet seg til noe som fremstår som en etnisk konflikt. Selv om faren for eskalering av volden er til stede, er det avgjørende i denne situasjonen å finne en politisk løsning i konflikten mellom regjering og opposisjon. Men en slik løsning synes vanskelig med Gruevski ved makten i Skopje.

La oss først se litt på bakgrunnen og konteksten voldshandlingene i Kumanovo skjedde i, både med tanke på de politiske og etniske aspektene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her