Politikk

Målingene testes igjen

Theresa May har gjort en dårlig valgkamp, og kan ikke være sikker på valgseieren.

Bilde: Andrew Parsons. Offisielt portrett.

Meningsmålingene spriker kraftig foran kveldens britiske valg. De pleier å undervurdere de konservative, men i år kan de også ha filtrert vekk for mange unge Corbyn-tilhengere.

Da Theresa May den 18. april utlyste nyvalg, lå Toryene allerede langt foran Labour på meningsmålingene. Straks dro de ytterligere fra, men etter hvert har partiet falt noe tilbake, mens Labour har steget betydelig i oppslutning. Liberaldemokratene har aldri fått sving på valgkampen, og havner i gjørma som for to år siden.

UKIP har i praksis har brutt sammen, siden partiets mål er nådd. Det var der May hentet ekstra velgere i starten, og også senere målinger har vist at UKIP-folket i hovedsak går til de konservative. Det betyr at Labour har gått frem blant nye velgere, særlig de unge, men også må ha tatt tilbake en del fra de konservative. Jeg går ikke inn på hvorfor oppslutningen har beveget seg som den har, og viser til Ingebjørg Sofies Larsens artikkel fra i går.

Sprik og usikkerhet

Målingene spriker kraftig – på de siste fra et konservativt forsprang på bare ett stakkarslig prosentpoeng hos Survation, til hele 12 prosent hos ICM og 13 hos BMG. (Da tar jeg ikke med målingen fra nykommer Qriously, som er utestet og bruker en uortodoks metode. De er de eneste som har vist Labour foran, med 3 prosentpoeng.)

ICM er den mest ansette meningsmåleren, men har i år gått vekk fra telefonmålinger til nettbaserte. Survation holder seg fremdeles til telefon, og traff egentlig veldig godt på sin siste måling i 2015, men siden den skilte seg så mye fra de øvrige, turte de ikke å offentliggjøre den før etter valget. Et av disse selskapene – eller kanskje begge dersom resultatet blir midt i mellom – vil, slik engelskmennene sier det, komme ut med egg i trynet.

I gjennomsnitt ligger toryene nå omkring 43 prosent, og Labour 36-37 prosent – omtrent samme forskjell som ved valget i 2015 (6,5 prosent). Går det slik, beholder og styrker de konservative sitt flertall noe, selv om det britiske valgsystemet, og det faktum at UKIP-velgerne ikke splitter seg ensartet mellom toryene og labour over hele landet, skaper usikkerhet når prosentene skal omregnes til valgkretser.

Men går det slik de mest Labour-vennlige målingene spår, kan de konservative miste sitt flertall. Det vakte oppsikt da YouGovs modell viste at dette ville skje selv med de fire prosentene i forsprang som deres måling ga en periode. Kanskje kan de konservative da sy sammen noe med noen nord-irske mandater, men det sannsynlige er at skotske SNP kommer på vippen. Der vil de nødig være, siden deres mål ikke er å påvirke politikken sør for grensen, men oppnå selvstendighet for Skottland. SNP vil ikke inngå i noen koalisjon, men har sagt at de vil støtte en mindretallsregjering av Labour. Det er derfor en viss sjanse for at Jeremy Corbyn kan bli statsminister.

Men kommer de til å stemme?

Det har ikke gått bra for meningsmålerne i de siste valgene i Storbritannia. Den skotske folkeavstemningen ga klarere nei-flertall enn de hadde spådd, Brexit ga knapt ja-flertall, mens de fleste av de siste målingene hadde spådd nei, og parlamentsvalget gikk betydelig bedre for toryene enn spådd. Få hadde trodd at David Cameron ville sikre seg rent flertall. I etterkant kom meningsmålerne frem til at hovedgrunnen til feilen var at de ikke hadde klart å få til et representativt utvalg.

Dette skaper usikkerhet foran dette valget. Og begge partier kan finne håp i tidligere feil. De konservative har i de aller fleste valg de siste førti år gjort det bedre enn målingene tilsa, til dels betydelig bedre. Tabellen er hentet fra Nate Silvers gjennomgang 3. juni. (I går publiserte han tre scenarier for utfallet).

Meningsmålingsinstituttene forsøker å justere sine modeller for å fange opp dette, men har altså ikke helt lykkes så langt. Men kanskje de gjør det denne gangen – eller overjusterer?

Her ligger Labours håp. Målingene vektes for alder, tidligere stemmegivning og lignende, men den virkelig omstridte justeringen gjelder filteret som anvendes for å regne seg frem til sannsynlige velgere. Det er nemlig alltid betydelig flere som sier at de skal stemme enn de som faktisk gjør det. Uten dette filtret, kommer Labour bedre ut i alle målingene, i varierende grad.

Det er altså slik at Labour har betydelig flere som sier de skal stemme på dem, men som instituttene tror blir hjemme. Det gjelder særlig ungdom, der Labour har et svært stort overtak. Professor Leighton Vaughan Williams skriver om dette hos The Conversation. Sturgis og Jennings har også drøftet dette, og tabellen nedenfor er hentet derfra. Nyere målinger har kommet til, men utslagene av filteret er tilsvarende.

Så der står vi – skal vi tro at de konservative gjør det bedre enn målingene, slik de har gjort seks av de siste syv valgene, eller skal vi tro at entusiasmen for å stemme på Labour nå er så stor at meningsmålernes filtre nå tar vekk for mange av deres velgere?

Modellberegninger

Det finnes ulike modeller der et snitt av meningsmålingene puttes inn, gjerne med lokale justeringer, og ut kommer mandater. Spesielt interesserte kan sjekke ut disse: Lord Ascroft, ElectionForecast (Chris Hanretty), Electoral Calculus, Britain Elects, Elections Etc (Stephen Fisher), Nigel Marriott, Ian Dale (subjektive vurderinger).

I skrivende stund peker disse mot at de konservative får mellom 349 og 375 plasser (Dale er ikke med, siden han som tidligere konservativ MP er noe forutinntatt).

Et parti må ha 326 for å få flertall – i praksis litt mindre, siden Sinn Feins innvalgte fra Nord-Irland ikke møter. De konservative fikk i 2015 330 mandater.

Markedene

Bettingmarkedene er også i full sving. Mest relevante her er spread-bettingen på antall mandater. Her øker gevinst og tap etter hvor mye man bommer med. Kjøper man toryene på 360, vinner man 10 pund for hvert ekstra mandat, og taper tilsvarende dersom resultatet blir dårligere. To markedsplasser er viktige her. Spreadex gir akkurat nå 366-372 og Sporting-Index 368-374 konservative parlamentsplasser. Det er en viss forbedring siden i går formiddag. Ladbrokes tilbyr odds i alle setene, og justerer disse etter hva folk setter pengene sine på. Oppsummert pekte disse markedene mot 370 konservative seter kl. 11.00. Markedsplassene ligger altså på omtrent samme nivå som sete-kalkulatorene, men er noe mer optimistiske på Mays vegne.

Men begge metoder bommet stygt i 2015, fordi meningsmålingene som er den viktigste faktoren som påvirker dem, også bommet.

Ser vi på sannsynligheten for at de konservative beholder sitt flertall, er Betfair det mest likvide markedet. Der har de konservatives sjanser bedret seg de siste dagene, og ligger i skrivende stund på ca 85 prosent.

Liten bevegelse på slutten

Det har vært relativt små endringer i målingene de siste par ukene, på tross av to terroraksjoner og flere TV-debatter og utspørringer, men differansen mellom de to store partiene har krympet litt til. Den mest oppdaterte oversikten i det britiske valget er faktisk Wikipedias, som jeg gjengir her.

En måling for The Sun offentliggjort tirsdag kveld tyder riktignok på at Theresa May har størst troverdighet når det gjelder terror, og kan tjene på dette.

De aller siste målingene er også relativt stabile. YouGov, som har vært bedre for Labour, kom til slutt inn rundt gjennomsnittet, mens Survation, som de siste dagene har vist nesten dødt løp, gjorde det også i sin siste måling. Det forventes en måling fra Ipsos i løpet av dagen, og at ICM oppdaterer sin måling fra i går. OPPDATERT 12.15: Ipsos-målingen er nå offentliggjort og viser 44 til de konservative, 36 til Labour. Den forrige målingen, tatt opp 31. mai og 1. juni ga 45-40.

Valglokalene stenger kl. 23 norsk tid. Da kommer også valgdagsmålingen fra Ipsos. Den pleier å være temmelig presis.

Artikkelen oppdateres i løpet av dagen ettersom ny informasjon kommer til. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden