Nyhet

– Man anså ikke kjønn som et spørsmål om identitet

Luca Engh Espseth er minoritetsrådgiver i Fri og forklarte seg til støtte for saksøker.

Bilde: Lars Akerhaug

Et søksmål i Oslo tingrett viser hvor raskt synet på kjønn har endret seg i det norske samfunnet. Nå er staten saksøkt for å ha kastrert en kvinne som ville bli mann.

Tiltaket var aldri hjemlet i lov. Det fantes aldri noe regelverk. Praksis var at man måtte være varig steril for at man skulle få et  vedtak om kjønnsskifte. Frem til 1. juli 2016, måtte mennesker som ønsket å endre juridisk kjønn kastreres.

Var praksisen med å sterilisere personer som ønsket å skifte kjønn et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen?

Det var tema i Oslo tingrett torsdag og fredag denne uken, der staten ble saksøkt for ha kastrert en person som skiftet kjønn da han var 24 år.

Sterilisering har blitt brukt overfor romfolk, mennesker med psykiske problemer og vanskeligstilt ungdom. Dette ble gjort med samtykke frem til 70-tallet. Før kjønnsskifteoperasjoner, fortsatte man å kastrere pasienter i flere tiår.

– Hadde jeg sittet og visst det jeg vet i dag, ville jeg aldri gått med på det. Hvem er det som vet om man vil ha barn i 20-årene? Jeg sitter med en bitter følelse. Det å vite at det ikke kommer noen etter meg, det er vondt, sa saksøkeren da han forklarte seg for domstolen.

Han ga selv samtykke til kastrering før kjønnsskifteoperasjon.

– Jeg måtte veie det opp mot konsekvensene, å ta mitt eget liv.

– Jeg har ikke hatt personlig styrke til å klare det før nå. Jeg har lenge følt meg alene om dette og ikke visst hvor jeg skulle ha henvendt meg.

Født som jente

Rettssaken dreier seg om en enkeltperson. I 2003 var han en hun. En jente, som ønsket å skifte kjønn. Hun hadde siden hun var ni år gammel tenkte at hun ønsket å skifte kjønn. Hun hadde kommet ut av skapet og blitt godt tatt imot året før, men hadde også i perioder slitt med selvmordstanker.

Hun henvendte seg til myndighetene og en prosess startet for å skifte kjønn, som kulminerte i en kjønnsskifteoperasjon seks år senere, i 2009.

Praksis var da at Oslo universitetssykehus HF (OUS), varslet  Skattedirektoratet når endelig kirurgisk konvertering av kjønn hadde funnet sted, og Skattedirektoratet på bakgrunn av bekreftelse fra lege endret kjønnsstatus og tildelt nytt fødselsnummer.

– Det jeg vil oppnå er en offentlig unnskyldning til alle oss og få en anerkjennelse fra staten om at det de har gjort er feil. Det er ikke bare jeg som sitter her, det sitter 500 bak meg. Det er så mange som ikke tør å sitte her, som ikke vil eller kan, sa mannen som ble født som kvinne, da han forklarte seg for tingretten.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Mannshater og transhater

Fra biologi til identitet

Saken viser hvor raskt utviklingen har gått. For få år siden var kjønnsskifte et medisinsk spørsmål.

– Tidligere er det på det rene at man hadde et mindre nyansert syn på kjønn og så på det som et medisinsk og biologisk spørsmål, understreket statens advokat Hjort Kraby. Man anså altså ikke kjønn som et spørsmål om identitet.

Historisk ble det sett på som en selvfølge at en mann ikke ønsket kvinnelige uttrykk og kjønnshormoner, understreket hun og viste til et brev sendt til norske helsemyndigheter av en lege i 1979. Legen redegjør for hvorfor personer som skulle skifte kjønn også ble kastrert.

«For menn har mitt krav om kastrasjon ikke budt på noen problemer fordi kastrasjon er innbundet i de feminiserende inngrep disse ønsker. For kvinner har jeg anført at det uten dette kan være en teoretisk mulighet for å bli en menstruerende mann. »

Raske endringer

Synet på kjønn har vært i rask endring de siste tiårene. På slutten av 90-tallet og 2000-tallet oppstod det uro i faggruppene og uenighet i synet på kjønnsskifte. I 2013 ble det satt ned en ekspertgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet som skulle komme med forslag til ny lov om juridisk kjønn.

I en uttalelse av 9. september 2014 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at dagens praksis er forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering:

«Praksisen der det kreves hormonell behandling, diagnose og operasjon som vilkår for å endre juridisk kjønn, er forskjellsbehandling i strid med loven», het det i en uttalelse fra ombudet.

– Sviktet

Men FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener det ikke har gått raskt nok.

– Transpersoner har vært under press fra et umulig valg staten tvang dem til å ta, sa FRIs representant i retten, mangfoldrådgiver Luca Dalen Espseth. Han er selv født som kvinne, men lever som mann

– Man har sviktet disse menneskene ved ikke å få på plass en adekvat lovgivning tidligere, sa Espseth da han forklarte seg i retten. 

Han sa at mange transpersoner har forstått kastrering som en forutsetning for å bli diagnostisert som kjønnskongruent.

– Kravet om kastrering for å leve i tråd med kjønnsidentitet er en krenking av grunnleggende menneskerettigheter, konkluderte han.

Kan ikke utelukkes

Da faggruppen la frem sine anbefalinger i 2015 , gikk man langt i å antyde at tidligere praksis var et brudd på menneskerettighetene.

– Dersom det reises sak mot Norge, kan det ikke utelukkes at Norge blir dømt.

Gikk fort

Med loven om kjønnsskifte fra 2016, som ble vedtatt med støtte fra et nesten enstemmig storting, kan man nå velge kjønn ettersom man definerer seg selv. Definisjonen av juridisk og medisinsk kjønn ble da løsrevet fra hverandre.

Loven ble vedtatt nærmest på rekordtid, fra anbefalingene i faggruppen gikk det kun ett år før Stortinget stadfestet at man nå kunne bytte kjønn uten å la seg kastrere, sterilisere eller operere.

Alle som føler seg som en mann eller kvinne, kan nå velge å bytte kjønn. Da får man et nytt fødselsnummer og kan endre til en mannlig eller kvinnelig navn.

Statens advokat Ida Hjort Kraby understreket i sitt innledende foredrag at synet på kjønn har endret seg. Tidligere praksis var ikke et menneskerettighetsbrudd.

– Synet på kjønn har vært i rask utvikling, sa hun og understreket at Norge ikke var hverken det første eller siste landet som har endret lover og retningslinjer.

– Ikke medisinsk grunnlag

Rettssaken dreier seg om en enkeltperson, en mann som ble født som kvinne, men også om mennesker med kjønnsinkongruens, altså mennesker som opplever at de er født med feil kjønn.

– De tar en risiko hver dag, understreket advokat Maria Hessen Jacobsen på vegne av saksøker.

– Mange velger ikke å leve ut identiteten sin. Høy selvmordsrate, mye depresjon og angst. De som velger å leve ut sin identitet, risikerer mer enn bare skeive blikk. Menneskene risikerer latterliggjøring, hån, avsky, trakassering, diskriminering og i ytterste konsekvens vold og drap. Og det er ikke overdrivelser,

– Staten vil vise til at han selv ba om dette og visste hva han gjorde. Men han befant seg i en vanskelig situasjon. Samtykket var ikke fritt.

– Dette inngrepet ble ikke gjort på medisinsk grunnlag. Det var ikke lovfestet og heller ikke faglig begrunnet.

– Dette er et rettslig, men også et moralsk oppgjør med et mørkt kapittel.

– Diskriminerende

Saksøker mener at praksisen med kastrering var diskriminerende, ikke lovhjemlet og ulovlig sett opp mot likestillingsloven av 1978.

Statens advokat understreket at staten må ta slike påstander om at noen utsettes for tvang på alvor. Hun avviste likevel anførslene fra saksøker.

– Det er ikke noen holdepunkter for tvang eller press, sa regjeringsadvokat Ida Hjort Kraby.

– Det er ingen spor av at rettstilstanden skulle innebære press, sa hun.

I sitt innledende foredrag avviste hun alle anførslene fra saksøker om at regelverket var et brudd på norsk og internasjonal rett.

– Staten mener behandlerne korrekt la til grunn et gyldig samtykke, sa Hjort Kraby.

Hun fremførte det ikke er tvil om at dette var noe saksøker selv ønsket.

– Staten vil ta avstand om at inngrepet var i strid med steriliseringsloven og straffeloven.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden