Søndagssamtalen

– Man gambler på at kjernevelgerne forblir lojale, selv om man går i Pride-tog og vier homofile

Bilde: Lars Akerhaug

KrFs krise er kristen-Norges krise, mener Hermund Haaland i Skaperkraft. Han refser generalsekretær Hilde Frafjord Johnsen og etterlyser en intern brobygger.

Sekulariseringstrykket har økt de siste tiårene, noe som har ført til at kristen-Norge mangler en felles forståelse på en rekke felt, noe som i sin tid var premisset for at KrF samlet ulike fløyer av kristen-Norge. Derfor er KrFs utfordringer også kristen-Norges problem, mener Hermund Haaland, som i dag er internasjonal leder i den kristne tankesmien Skaperkraft.

– Så klarte man gjennom 90-tallet å engasjere velgere uten et kristent engasjement, og henger kanskje fast i troen på at denne velgergruppen som ikke er kristne, er vel så viktige. Premisset for å bygge KrF må være at ulike deler av kristen-Norge skal føle tilhørighet. Når man er der man er nå, så man først samles i bunn, så kan man igjen utvide.

– Så du mener at KrF bør adoptere en kriseforståelse?

– Ja, det har manglet. Mitt utgangspunkt er ikke et forsvar for det konservative kristen-Norge eller Vestlands-KrF. Det er to fløyer som ser verden ganske ulikt, både fra en venstre-høyre-akse og fra verdiaksen. Jeg vil ikke primært si at Vestlandet har rett og Østlandet tar feil, men her er det behov for å samles i bunn og like hverandre igjen.

– Det er nesten som et ekteskap, man må finne tilbake til hva det var som gjorde at man falt for hverandre.

– Men speiler ikke dette at kristen-Norge går i ulike retninger? Du har jo en sterk liberalisering i samlivsspørsmål, og som følge av det også nytenkning i andre teologiske spørsmål? Vi ser også at konservative biskoper flytter posisjonene etter, mens andre frikirkelige miljøer er mer synlige konservative? Er det ikke disse spenningene vi ser internt i KrF?

– Absolutt. Det skjellsettende spørsmålet ikke mange har prøvd å gå til bunns i ,er å forsøke å redefinere hva et kristen samfunnsengasjement skal være. Her tenker jeg også at kristenkonservative, som den evangeliske høyresiden i USA eller Norge i Dag-miljøet her til lands, i noen grad tenker at bare vi får en konservativ høyesterettsdommer eller får flyttet ambassaden til Jerusalem, så blir landet kristnet. Sånn tror jeg ikke det er.

Generalsekretær som kan samle

– Hadde jeg vært KrF-leder hadde jeg startet jakten på den perfekte generalsekretæren som klarer å skape dialog mellom de ulike fløyene.

– For det gjør ikke dagens generalsekretær?

– Jeg synes Hilde Frafjord Johnsen var en rasende dyktig utviklingsminister og kjempebra i FN, men det virker ikke som om hun er aller best egnet til å bygge organisasjon, nei.

– Det er vel åpenbart at hun er en rød klut for konservative internt i partiet?

– Ja, det går ikke bare på verdispørsmål. Slik jeg oppfatter det, sett utenfra, er ikke organisasjonsbygging hennes sterkeste side.

Komplisert landskap

– Man glemmer, som Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har skrevet, at de faste mandatene er på Vestlandet, og at de verdikonservative på Vestlandet har en tilbøyelighet til å være mer blå enn rød. Da må vi hvert fall ha denne største og sikreste velgermassen med på laget. Nå føler denne gruppen seg litt uglesett.

Nå virker det jo som kriseforståelsen er i ferd med å sige inn.

– Men hvor blå er egentlig denne gruppen? Vestlands-kristne jeg kjenner er gjerne røde i syn på velferd og innvandring, men egentlig konservative bare i verdispørsmål?

– Ja og her blir analysen til Berit Aalborg i Vårt Land riktig. Det er kollisjon mellom rød og blå og verdikonservativ og verdiliberal, men ståsted langs disse to aksene korrelerer ikke nødvendigvis. Så det er et fryktelig vanskelig landskap å navigere i. Det er krevende å være KrF-leder, men jeg tror manglende tydelighet skaper enda mer frustrasjon.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Hvorfor KrF vil dø ut

Den farlige sperregrensen

– Ser du noen framtid for KrF under sperregrensen?

– Det er lettere å være bekymret for sperregrensen enn at KrF forsvinner. Jeg tror for eksempel ikke at Partiet De Kristne kan true KrFs posisjon.

– Men utgangspunktet for KrF var jo at man ikke fikk valgt bedehusfolk på Venstres liste, og at personlige kristne har hatt bedre utgangspunkt for gjennomslag i KrF enn i andre partier. Men hvis KrF havner under sperregrensen, vil vel mange kristne som bor i byer eller i andre områder med lite gjennomslag, se seg om etter andre kanaler?

– Derfor tror jeg at om man havner under sperregrensen, vil det være vanskeligere å komme seg opp igjen, enn om man ikke havner under. Nå virker det jo som kriseforståelsen er i ferd med å sige inn. Det er nødvendig. Den måten man kommuniserer til de verdikonservative, gjør at jeg er bekymret for at kanskje 0,5 prosent av velgerne begynner å få sin lojalitet tynnslitt.

– For meg virker det som kjernevelgerne har funnet seg i ganske mye over lang tid?

– Helt klart, men det som skjedde for noen uker siden ble et vippepunkt for mange. Det merker jeg også helt inn i egen familie. Man må regne med noe avskalling. Men veldig mange bør man kunne holde på.

 

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Kvantefysikk og KrF

En vielse til besvær

– Kan du ikke forklare hvorfor vielsen skaper så mye engasjement?

– Jeg tror det handler om en frustrasjon på flere plan, for det første over sekulariseringen som tar oss dit at de grunnleggende kristne verdier, som også omfatter ekteskapet, blir så utfordret at politikere til og med snakker om polyamorøse forhold som noe de vil legge til rette for. Da fjerner man seg langt fra grunnleggende verdier som mange i kirkelandskapet har. Det er en sorg over dette. Også føler man sekundært at partiet man har vært lojal mot hele livet også begynner å bli ustø på dette. Selv om man ikke får gjennomslag, vil man ha noen som står fast. Det minner litt om Brexit og valget av Trump, det er en motstand mot endring. Når Bekkevold som er i kjernen og eliten i partiet ikke forstår at dette blir å helle salt i såret….

–  Saken er vel et symptom på at mange oppfatter at partiledelsen står langt fra holdningene på grunnplanet?

– Ja, absolutt.

– Det dreier seg jo om vielsen av en kommunikasjonssjef i KrF?

– Det er dobbelt effekt. En ting er det er uklokt, noe annet er at Bekkevold faktisk mener at dette er greit. Så er utfordringen at slik utvikler samfunnet seg, og at kristen-Norge spriker.

– Må det ikke være et rom for liberale og konservative i samme parti?

– Hvis partiet skal ha livets rett, helt klart. Og derfor må relasjonsbyggingen være helt sentralt. Da må partiledelsen også være flink til å lytte til grunnplanet

For lite haugianisme

I en rekke sammenhenger har Skaperkraft-lederen etterlyst mer haugiansk tankegang i kristen-Norge. Han mener man i for liten grad er åpen for næringsliv og privat innovasjon.

– Mange unge kristne menn kjenner seg ikke igjen i holdningene, og befinner seg mer på høyresiden.

– Har kristen-Norge blitt en sosialdemokratisk institusjon?

– Ja, absolutt. Man har mistet pionérkraften i å være samfunnsomformende.

– Men Hans Nielsen Hauge opererte i en kontekst hvor 99,9 prosent av samfunnet hadde et forhold til kristen tro. Om man ikke visste så mye, var dette opplest og vedtatt i samfunnet. Om 10-20 år vil et flertall i befolkningen ikke ha noe klart forhold til kristendommen?

– Selvfølgelig, men forskjellen er at den gruppen som er kristne i dag forvalter arven med å være snille og greie, bygge skoler og barnehager og sykehjem, finansiert av staten, mens forløperne også var opptatt av næringslivet. Det var ikke noen kontrast mellom å bygge skoler og bedrifter, mens i dag blir det kanskje sett på som mer kristelig å være snill og grei.

– Imaget til KrF er jo å være den snilleste gutten i klassen?

– Ja, og naive for eksempel i migrasjonsspørsmål eller forhold til bistand. Man har ikke vært flink nok der til å se på effekt eller resultater. Mange KrF-ere er opptatt av kvalitet i bistand også, selvsagt, men jeg tror man har vært mer opptatt av å hjelpe de fattige, enn hva som faktisk virker.

Det vil helst gå bra

– Er det typisk for kristen-Norge at man nekter å innse at det er krise og tror til det siste vil gå bra?

– Det er et klassisk symptom i frivillige organisasjoner, fordi man har en medlemsmasse som er lojal. Bedrifter vil merke det på bunnlinjen med en gang kunden ikke er fornøyd, mens organisasjoner vil bruke langt mer tid på å endre retning. Sånn sett er utmeldingene bare et resultat av ti års frustrasjon. Hadde det vært en bedrift, ville kundene sluttet å kjøpe produktet med en gang.

– Har kristne i Norge gått fra å se på seg selv som forvaltere av den kristne kulturarven til å anse seg som en minoritet i eget land?

– Jeg tror det er i ferd med å sige inn, særlig i de yngre generasjonene. Det er utgangspunktet vårt i Skaperkraft, at vi lever i et post-kristent og sekulært samfunn.

Vinne også ikke-kristne

– Når Knut Arild Hareide sier at han først er kristen, deretter nordmann, så er vel det i tråd med hvordan mange kristne tenker? Det er et symptom på at unge kristne føler seg utenfor i det norske samfunnet?`

– Ja, det tror jeg er riktig. Men så virker det som man tror at man kan vinne velgere utenfor det kristne landskapet.

Gud bryr seg mindre om seksuelle synder enn andre.

– Man gambler egentlig på at kjernevelgerne er så lojale at de forblir lojale, selv om man går i Pride-tog og vier homofile.

– Det veddemålet mener jeg er feil. Store deler av KrFs landskap henger ikke med på hvor sekulariseringen tar oss. Hvis man skal lede en organisasjon hvor man skal tilpasse seg en en ny virkelighet,  så må man ha alle med. Da går man ikke i Pride-tog og man vier ikke homofile, det setter man bort til noen andre.

– Hvorfor i all verden var det feil å gå i Pride-tog som en solidaritetshandling med homofile rammet av terror?

– Hvis det var kun det tror jeg mange yngre konservative ville vendt tommelen opp. Jeg ville gått først i toget mot dødsstraff i Uganda. Men Pride er mer enn bare kampen mot diskriminering. Det er for eksempel også en kamp for polyamorøse forhold. Da tenker jeg og mange konservative at Pride står for noe man ikke kan identifisere seg med.

– Hvorfor er kristen-Norge så besatt av seksualitet?

– Haha. Det tror jeg henger sammen med pietismen. Det er også noe av mitt anliggende at Gud bryr seg mindre om seksuelle synder enn andre. Grådighet eller baksnakking er minst like alvorlig. Men det som er alvorlig på det seksuelle området er barnas situasjon, at barn skal vokse opp under polyamorøse forhold eller flerkoneri.

– Da vil vel liberale si at sånn var det tidligere i synet på likekjønnede ekteskap også.

– Jeg har jo selv homofile i nær familie, og jeg har ingen problemer med å sitte ansikt til ansikt med dem og si at de kan være like gode foreldre som meg. Men jeg tror det vil være bedre for et barn å ha både en mannlig og kvinnelig rollemodell.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden