Nyhet

Mange kinesere ved militært sensitive forskningsmiljøer ved NTNU

Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) er et av landets fremste fremste fagmiljøer for marinteknologi.

Bilde: Skjermdump

Samtidig som E-tjenesten peker på maritim sektor som særlig interessant for spionasje fra Kina, har kinesiske forskere i flere år dominert i ett av landets fremste forskningsmiljøer for marinteknologi.

I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering for 2019 pekes det på at etterretning fra Kina og Russland, står for den største etterretningsmessige sikkerhetsutfordringen mot Norge og norske interesser.

Under fremleggelsen av trusselvurderingen sist uke sa sjef for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, at hensikten bak spionasjen antas å være å tilegne seg innsikt i norsk nordområdepolitikk og forsvarspolitikk, militær infrastruktur og militære beredskapsplaner.

Ved siden av norske industriaktører, utpekes norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som aktuelle mål. I rapporten står dette slik:

«Utenlandske aktører viser særlig interesse for bedrifter som har unik kompetanse og teknologi, blant  annet innenfor våpenindustri, romforskning, maritim sektor og helsesektoren.»

Videre kan vi lese at teknologi som har militær bruksverdi er særlig interessant:

«Felles for en stor del av foretakene som tidligere har blitt utsatt for etterretningsaktivitet, er at de utvikler teknologi som kan brukes både til sivile og militære formål.»

Mange kinesere

Det er generelt mange kinesere innen teknologifag ved norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner – som det også er i andre land. I utgangspunktet kan dette være positivt for kunnskapsutveksling. Likevel er det ekstra grunn til å være på vakt ved utdanninger og forskningsinsitusjoner av spesielt sensitiv karakter.

Minerva har funnet at kinesiske forskere i en årrekke har vært høyt representert ved landets fremste fagmiljøer for marinteknologi ved NTNU, Senter for skip- og havkonstruksjoner (CeSOS) og Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS). Sentrene drives av ansatte ved Institutt for marin teknologi ved NTNU. CeSOS er imidlertid ikke operativt etter at finansieringsperioden fra Norsk Forskningsråd gikk ut i 2012. Dette er funnene:

  • Én av tre doktoravhandlinger ved de to sentrene siden 2008 er blitt avlagt av kinesere.
  • I dag er det syv kinesere blant AMOS’ 71 doktorgradskandidater.
  • Av senteret 25 forskere/post.docs er syv kinesere.
  • I årene 2005-2013 var nesten halvparten av ansettelser ved CeSOS av kinesere. (39 av 85)
  • I underkant av halvparten av CeSOS’ gjesteforskere i 2011–2014 var også kinesere.

Flere fra omstridte universiteter

Minervas gjennomgang viser at flere av de kinesiske forskerne som har vært eller fortsatt er tilknyttet ett av disse forskningssentrene har bakgrunn fra Harbin Institute of Technology og Harbin Engineering University.

Begge disse kinesiske lærestedene anklages av PST og FBI for å være tett forbundet med det kinesiske militæret, kjent som Folkets frigjøringshær.

Da to forskere ved Universitetet i Agder (UiA) ble utvist fra Norge i 2015, ble de anklaget for å ha samarbeidet med forskere ved Harbin Institute of Technology om utvikling av kinesiske kryssermissiler.

Seksjonssjef i PST, Arne Christian Haugstøyl, sa da at «universitetet har en åpenbar tilknytning til Folkets frigjøringshær og de som utvikler våpen i Kina, også kjernevåpen».

I 2018 ble også Harbin Engineering University knyttet til Folkets frigjøringshær av FBI, i en sak der to kinesiske statsborgere i USA ble siktet for marinteknologisk spionasje til fordel for kinesiske myndigheter og statseide kinesiske selskaper.

To av de tre kineserne som ble ansatt ved CeSOS i 2013, hadde bakgrunn fra en av disse to lærestedene. Det samme gjaldt for to av de fem kineserne som senteret ansatte i 2010. I løpet av de fire foregående årene var det til sammen fire ansettelser av en forsker med slik bakgrunn. Det  kom også gjesteforskere med bakgrunn fra Harbin i årene 2009, 2012, og 2013. Endelig har en av de nåværende phd.-studentene ved AMOS tidligere studert ved både Harbin Institute of Technology og Harbin Engineering University.

Det foregår forøvrig utstrakt faglig kontakt med forskere som enten tidligere har vært tilknyttet disse omstridte kinesiske institusjonene blant nåværende phd.-studenter og forskere ved AMOS, både i form av samskriving av forskningsrapporter og i faglige diskusjoner ved ulike åpne forskningsplattformer.    

Kan brukes militært

På hjemmesiden til senteret oppgis det at AMOS et tverrfaglig senter for marinteknologi, Engineering Cybernetics, og biologi.

Videre kan vi lese at forskning ved senteret innen havkonstruksjoner, kontrollteori og marin hydrodynamikk bidrar til utvikling av «intelligent ships and ocean structures, autonomous unmanned vehicles (under water, on the surface and in air) and robots for high-precision and safety-critical operations in extreme environments.»

 CeSOS oppgir fagområder som overlapper med AMOS. På sine hjemmesider oppgis senterets sentrale fokus å være på «hydrodynamics, structural mechanics and automatic control, and in the synergy between them.»

Den uavhengige tankesmien Global Security oppgir at hydrodynamikk er en sentralt komponent i testing av kjernefysiske våpen og andre marine våpensystemer.

Professor emeritus og ekspert i marinteknikk ved Universitet i Stavanger, Ove T. Gudmestad, bekrefter overfor Minerva at forskning ved senteret er direkte overførbar til militær våpenproduksjon.

– All teknologiutvikling i dette fagfeltet kan bli brukt i forsvarssammenheng, spesielt til utvikling av teknologi for bruk på fartøy og av undervannsbåter.

Gudmestad peker særlig på styringssystemer, målsøking, kompensasjon for bevegelser av fartøy og begrensning av undervannsstøy gjennom lavere friksjon som aktuelle felt med militær overføringsverdi.

– Forskere som har arbeidet med disse temaene i sin forskning kan være spesielt attraktive for ansettelse i forsvarsindustrien, legger han til.

– Har samtaler med institusjonene

Mens Etterretningstjenestens mandat er å jobbe med å identifisere ytre trusler mot Norge, har PST ansvar for sikkerheten innenfor Norges grenser.

På spørsmål til om hvordan etaten arbeider for å sikre at kinesiske studenter og forskere ikke utgjør en sikkerhetsmessig trussel for Norge og for norske interesser, svarer seniorrådgiver PST, Martin Bernsen, følgende:

– PSTs arbeid for å forebygge og hindre ulovlig kunnskapsoverføring og spredning av masseødeleggelsesvåpen handler først og fremst om å bevisstgjøre universiteter, høyskoler og andre relevante institusjoner om deres ansvar for å følge eksportkontrollrådgivningen. PST har i den sammenheng samtaler med en rekke ulike institusjoner, siden dette regelverket er et krevende felt.

– Har PST nå eller tidligere hatt kinesiske forskere ved AMOS/tidligere CeSOS ved NTNU under oppsikt?

– Det vi har fokus på, er en del spesialiserte utdanninger på et visst nivå, og studenter fra enkelte land. Hvem vi har under oppsikt nå og hvordan vi vurderer konkrete institusjoner i utlandet kan vi ikke kommentere.

Minerva får ikke direkte svar fra PST på følgende spørsmål:

– Har det forekommet ytterligere utvisninger av eller saker mot forskere fra norske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner under mistanke om spionasje til fordel for Kina etter saken i 2015, der to forskere ved Universitetet i Agder (UiA) i 2015 ble utvist fra Norge?

Svar fra rektor

I en kommentar til saken sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, følgende til Minerva:

Det er ingen overrepresentasjon av kinesere ved AMOS, heller ikke ved våre øvrige maritime miljøer, i forhold til andre forskningsmiljøer på NTNU.

– Hva gjør NTNU for å forsikre seg om at forskning ved universitetet ikke brukes til militære formål i Kina?

Innledningsvis vil jeg si at vi ved NTNU er opptatt av internasjonal kunnskapsdeling som et gode, i tråd med vår visjon; Kunnskap for en bedre verden. Samtidig er vi selvfølgelig bevisst de restriksjonene som ligger i eksportkontrollregelverket, og har til enhver tid tett dialog med relevante myndigheter om disse problemstillingene.  

NTNU forholder seg til den lovgivningen som regulerer eksport av kunnskap og innovasjon som kan benyttes til militære formål. Kina har ikke vært, og er ikke per i dag, omfattet av regulatoriske sanksjoner eller andre forhold som gjør at NTNU må begrense sitt forskningssamarbeid med Kina.

NTNU driver i veldig lite omfang forskning som er rettet direkte mot militære formål. NTNUs forskning er i all hovedsak rettet mot sivile anvendelser, og vi publiserer våre forskningsresultater offentlig i henhold til universitetsloven. NTNU kan ikke med sikkerhet si at den kunnskapsoverføring vi bidrar til, ikke benyttes til militære formål ved tredjehåndsoverføring. I den grad NTNU er samarbeidspartner i forskning med militære formål eller forskning hvor resultatene åpenbart kan benyttes til militære formål, er det med oppdragsgiver som eier av all administrasjon, regulering og sikring av informasjon og personell tilknyttet aktiviteten. I slike aktiviteter kan det være behov for sikkerhetsklarering, og dette anmodes om og besluttes av andre enn NTNU.

– Tas det hensyn til at teknologien kan benyttes militært i fremtiden i slike vurderinger?

NTNU har hatt økende oppmerksomhet på slike vurderinger de siste årene. Kina ligger lenger fremme enn Norge når det gjelder utvikling og produksjon av våpen, og har også masseødeleggelsesvåpen. Kina har ikke frem til nå vært ansett som en nasjon der det må tas særskilte hensyn, for eksempel når det gjelder rekruttering til forskerstillinger på høyere grads nivå. Vårt arbeid med å forhindre ulovlig kunnskapsoverføring skjer gjennom rådgivning fra lokalt PST, og gjennom faglige vurderinger sammen med Seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet.

– Den kinesiske etterretningsloven av 2017, pålegger alle kinesiske selskaper og enkeltpersoner å bistå etterretningstjenestene. Har NTNU endret sine rutiner overfor kinesiske forskere og studenter i lys av lovendringen?

NTNU har foreløpig ikke endret rutinene overfor kinesiske forskere og studenter, og vi har heller ikke mottatt føringer for å gjøre det.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden