Politikk

Mange somaliere vil ikke jobbe

Bilde: Ssi / Wikicommons

Det er ikke bare NAV sin skyld at somaliere er dårlig integrert.

– Folk har gått rundt og trodd at somaliere ikke gidder å jobbe. Nå får vi vite hvorfor mange ikke har jobb, nemlig NAVs manglende og feilslåtte tiltak, sa Said Aamin, tidligere leder i Somalisk Velferdsforening, til Aftenposten denne uken.

Bakgrunnen er nyheten om at til tross for over 216.000 NAV-tiltak i perioden 2002–2017 for innvandrere med somalisk bakgrunn – i tillegg til en rekke andre kurs og planer – arbeider innvandrere fra Somalia mindre og har lavere utdanning og levekår enn andre grupper.

Forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin har også funnet ut at «møtet med NAVs tiltaksapparat i stor grad oppleves som meningsløst, ydmykende og vilkårlig og har betydelige negative konsekvenser for brukeres selvtillit, motivasjon og tiltro til storsamfunnets institusjoner».

Forklaringen – at det er NAV som gjør en for dårlig jobb, virker enkel og lettfattelig. Det kan likevel være at somaliernes utenforskap også er selvvalgt. Og det kan være at forventningsgapet er for stort til å bøte på med nye tiltak eller nye retningslinjer.

Manglende tillit

At mange innvandrere med somalisk bakgrunn for lengst har sluttet å stole på statlige byråkrater, politi og andre offentlige instanser, handler nemlig ikke nødvendigvis først og fremst om NAV. Det har også å gjøre med opplevelser med staten ikke i Norge, men i Somalia, der statsapparatet har vært dysfunksjonelt etter mange år med borgerkrig.

Det er krevende å etablere tillit i innvandrergrupper fra krigsherjede land eller autoritære og totalitære regimer der offentlig sektor er vilkårlig, svak eller ikke-eksisterende. I slike land og stater har offentlige tjenestemenn en helt annen rolle enn i Norge. Skal noen gjøre noe for deg, selv så enkle ting som å utstede førerkort eller bekrefte at du eier en bil eller et hus, må det gjerne bestikkelser til. Det samme gjelder politiet. Om du blir tatt for å kjøre for fort, blir du ikke bøtelagt, men tvunget til å betale politimannen for å unngå fengsel.

Og i helt lovløse samfunn fantes det ikke offentlige tjenestemenn i vanlig forstand. Enten de hadde politiuniform eller opptrådte som milits, kjempet alle i bunn og grunn for seg og sin klan. Før krigen hadde Siad Barres regime undertrykket all opposisjon, mens han og landets elite beriket seg. Selv om deler av Somalia nå er mer stabilt, vil det ta mange år før det nærmer seg et velfungerende samfunn.

Minoritetgruppens lukkethet og nordmenns negative holdninger utgjør en negativ sirkel.

Det er også andre mekanismer som gjør at en del somaliere plasserer seg på sidelinjen. Det dreier seg om en klanidentitet, en etnisk og en religiøs tilhørighet som i stor grad trumfer norske verdier som deltakelse, mangfold og likhet. Noen klarer seg bra, men det er mange som ikke finner sin plass i det norske samfunnet. Bare et lite mindretall tar høyere utdanning. Samtidig møtes mange med skepsis av nordmenn både på arbeidsmarkedet og på sosiale arenaer.

Minoritetgruppens lukkethet og nordmenns negative holdninger utgjør en negativ sirkel. Vi har lenge visst fra rapporter og offisielle tall at svært få somaliere er i jobb sammenlignet med befolkningen for øvrig. I 2007 var 35,7 prosent i jobb, mot 71,6 prosent av hele befolkningen. Bare 23,9 prosent av kvinnene jobbet. Den oppvoksende slekten skaffer seg oftere jobb.

Men selv blant somaliere som hadde vært mange år i Norge, var sysselsettingen blant menn under 50 prosent, og enda lavere blant kvinner. Og utviklingen ser dessverre ut til å gå i feil retning: Oppdaterte tall fra 2013 viser at kun 27,9 prosent av somaliere var sysselsatt. Fra 2007 til 2013 sank altså andelen somaliere i jobb.

I afrikanske land, for eksempel Kenyas hovedstad Nairobi, ser man at mange somaliere klarer seg godt gjennom å starte små bedrifter. Men sjansene for at nyankomne somaliere skal lykkes som entreprenører i et høyteknologisk samfunn, er dessverre ikke alltid så gode. Likevel er det nesten ingen som har forsket på somaliere i Norge.

Artikkelen fortsetter under lenken.

– Å stille krav er å bry seg

– Stolthet gjør det vanskelig

Det er ikke et nytt funn at det er problemer i møtet mellom NAV og somaliere. Det nye med Aftenpostens oppslag er først og fremst vinklingen: At dette fremstilles som et problem som i hovedsak handler om NAV.

En av dem som tidligere har bedrevet forskning på dette feltet, er sosiologen Katrine Fangen. Hennes forskning viser imidlertid at problemene er sammensatte og dreier seg like mye om identitet.

«Somaliere konkluderer selv med at somalisk stolthet gjør det vanskelig å forholde seg til den måten man blir møtt på av ulike offentlige ansatte. De møtes på en måte de ikke er vant til, og har selv en rett fram væremåte som nordmenn opplever som for lite ydmyk», skrev hun allerede i 2006.

Somaliere betraktes som vanskelige å integrere, står det svart på hvitt i norske, offentlige rapporter.

Fangen forteller også at mange opplever seg diskriminert, uten at det nødvendigvis er klare holdepunkter for det.

«Opplevelsen av å bli diskriminert trenger heller ikke nødvendigvis samsvare med grad av reell diskriminering. I visse tilfeller fører frykten for diskriminering til en begrensning av mulighetene, som når en mor sier til meg at hun ikke lenger har tro på utdanning når så mange velutdannede somaliere ikke en gang får jobb som vaskehjelp. Somaliske kvinner som bruker hijab blir frustrerte over å ikke få lov til å bære hodeplagget i jobben, og noen velger derfor å la være å jobbe.»

Ada Engebrigtsen og Gunhild Farstad pekte på en annen mulig årsak i en studie fra 2004. Her kommer det frem at i Somalia ble visse typer arbeid ikke utført av majoritetssomaliere, men for eksempel bare av personer fra bestemte klaner som var spesialisert for slikt arbeid.

Vanskelig å integrere

Somaliere betraktes som vanskelige å integrere, står det svart på hvitt i norske, offentlige rapporter. Saksbehandlere opplever at de strever med å oppnå tillit blant somaliere, og at det dermed er vanskelig å samarbeide for å finne gode løsninger på problemer. En del somaliere har på sin side opplevd saksbehandlere som rigide og mistenksomme – ofte også med manglende empati.

Det dreier seg om stolthet og krenkelse. Nyankomne innvandrere, og særlig asylsøkere og flyktninger, er spesielt sårbare for krenkelser. Det skyldes at de er avhengige av hjelp og støtte fra offentlige etater, og i mindre grad enn andre har venner, nettverk og kjennskap til det nye samfunnet. Somaliere snakker selv ofte om «somalisk stolthet».

Krenkelsen er i nesten alle tilfeller gjensidig.

De fleste mennesker og nasjonaliteter har sin stolthet, men hvordan det gir seg utslag, varierer. Et eksempel er at det i Norge er viktig å si «takk» når man får noe, mens somalieres stolthet tilsier at man ikke skal vise takknemlighet fordi det forbindes med svakhet. Slike ulikheter kan bidra til at en situasjon oppleves krenkende for den ene parten, mens den andre slett ikke hadde til hensikt å krenke.

Når noen ikke oppfører seg slik man forventer, kan det lett oppstå misforståelser mellom offentlig ansatte og brukere. Krenkelsen er i nesten alle tilfeller gjensidig. Det dreier seg om fordommer i begge parters oppfatning, men også om misforståelser som skyldes språk eller manglende gjensidig forståelse av kulturelle koder og hva som er gjeldende regler.

Ikke skyld på NAV

Det er fullt mulig at NAV kan bli bedre. Men det er heller ikke helt lett å se at vi over natten skal lykkes med å frembringe et korps av NAV-ansatte som behersker somalisk kultur til fingerspissene og unngår å krenke, samtidig som de skal være portvoktere til fellesskapets pengepung. Og som ikke selv reagerer på klare brudd på norske høflighetsnormer, samtidig som de finner effektive måter å få en gruppe med manglende utdannelse og språkkunnskaper inn i et komplisert og høykompetent arbeidsmarked.

Vi vet fra andre områder hvor krevende det er å lykkes med tiltak rettet mot grupper som faller utenfor: En SSB-rapport publisert denne uken konkluderte med at tiltak til en pris av mer enn 727 millioner kroner rettet mot frafall i videregående skole, hadde null effekt.

Å skaffe seg jobb handler fortsatt først og fremst om hva den enkelte gjør. Det handler ikke først og fremst om å bli kvalifisert av NAV – men om å kvalifisere seg.

At Said Aamin plasserer skylden hos NAV, snarere enn å spørre hva somaliske innvandrere kan gjøre bedre, er derfor, snarere enn et første skritt på vei mot en løsning, en ytterligere illustrasjon på problemet.

En del av eksemplene i denne teksten er tidligere gjengitt i boken En norsk terrorist av Lars Akerhaug, som ble utgitt i 2015.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden