Debatt

Manhattanmysterier – og et intervju fra 1985

Donald Trump kritiserte Reagans utenrikspolitikk. Her møtes de under statsbesøket til Saudi-Arabias kong Fahd i 1985.

Bilde: Reagan Presidential Library

På åttitallet var Donald J. Trump kjent som eiendomsmogul og en figur i Manhattans sosietetsliv. Men han ville også skape fred i verden.

USAs president den gangen het Ronald Reagan. Amerika rustet opp. Det hersket optimisme. Sovjetunionen ble mer og mer akterutseilt militært. Det russiske folkets tro på det kommunistiske samfunnssystemet var i ferd med å vakle.

KGB var misfornøyd med at de ikke greide å rekruttere flere amerikanske agenter og fortrolige kontakter. I februar 1984 ble det sendt ut et direktiv fra Moskva om å intensivere arbeidet, noe som er gjengitt i Luke Hardings bok Collusion, (2017). Harding viste til at de første kjente møtene mellom Trump og russiske diplomater skjedde kort tid etter, i 1986 og 1987.

Den nylig utnevnte FN-ambassadør Júrij Dubinin skal ha hilst på Trump i Trump Tower da han og hans datter var på sightseeing i New York i mars 1986. Under en lunsj i New York høsten 1986 skal Trump ha sittet ved siden av Dubinin, som i mellomtiden hadde blitt utnevnt til ambassadør i Washington D.C.

Fredsduen Trump

La oss friske opp hukommelsen. I juli 1987 år reiste Trump for første gang til Moskva og Leningrad sammen med sin kone, en tsjekkoslovakisk modell ved navn Ivana Zelnickova. Paret hadde giftet seg ti år tidligere. (Trump hadde ikke selv besøkt Tsjekkoslovakia.) Harding skrev at det var uklart hvordan russerne på dette tidspunktet så på Trump: Han kunne ha blitt ansett som en ressursperson, en konfidensiell kontakt eller en rekruttert agent.

Russerne hadde merket seg Trumps engasjement for kjernefysisk nedrustning. Det var naturligvis mange andre som argumenterte for avspenning på den tiden. Engasjerte aktivister ønsket å redusere spenning mellom øst og vest. De fleste tilhørte den amerikanske venstresiden. Men noe som gjorde Trump unik, var at han var en republikaner, en eiendomsmogul. Hans meninger om det samme emnet nådde et annet publikum. Trumps stil var dessuten ukonvensjonell. Han var det som kalles folkelig.

Trump returnerte til New York fra Moskva. Han tok ut helsiders annonser i New York Times, Washington Post og Boston Globe den 2. september 1987. Annonsen var i form av et åpent brev til det amerikanske folket. Trump ønsket å forklare «hvorfor Amerika bør slutte å betale for forsvar av land som har råd til å forsvare seg selv.» I teksten kritiserte han amerikansk utenrikspolitikk. Annonsene kostet 94.801 dollar.

TV-opptredener i 1987

Samme dag som brevet stod på trykk, ble Trump intervjuet av Larry King på CNN og på ABC News. Noen måneder senere ble han intervjuet på Late Night med David Letterman. I disse intervjuene så man for første gang den Trump vi kjenner i dag – en mann som var på hugget, rabulistisk, en person i sitt rette element.

I TV-intervjuene snakker han først og fremst over hvor urettferdig det var at USA bidro til sikkerheten til Japan, Saudi-Arabia og Kuwait. På Letterman sa Trump at «alle utnytter USA». Amerika «blir rundlurt av våre såkalte allierte!».

Under intervjuet med Larry King spurte Trump hvorfor i all verden USA skulle beskytte Kuwait. Hvorfor kunne ikke kuwaiterne betale for sin egen sikkerhet? «Disse landene hadde blitt visket bort fra jordens overflate i løpet av 24 timer hadde det ikke vært for Amerika.»

En av de anonyme innringere til Larry King-showet, en mann med amerikansk aksent fra «Ocean City, New Jersey», skrøt av Trump som en «fantastisk rollemodell»:

«Jeg har alltid følt at NATO, og Vest-Tyskland… Vi har alle disse troppene der borte. Jeg synes de bør betale for seg selv. Mitt spørsmål til Trump er, hvilke andre emner står ditt hjerte nær? Tusen takk!»

Dette proto-trollet gjorde Trump enda mer engasjert. Se på betalingene til Nato, sa Trump. «Det er helt latterlig!» Trump mente i stedet at USA burde bruke pengene på andre saker, hjemme, slik som på de hjemløse, på de syke, på bøndene. «Vi burde ikke bruke penger på land som ikke bryr seg noe om oss!»

I 2013 gikk for øvrig Larry King over til å bli programleder på den russiske TV-kanalen RT.

Midtøsten i 1987

Noen stusser kanskje over at Trump i september 1987 la slik vekt på akkurat Japan, Saudi-Arabia og Kuwait. Han gjentok disse tre landene i alle intervjuene. Japan hadde han kritisert i årene forut, men hvorfor Saudi-Arabia og Kuwait?

Sommeren 1987 eskorterte amerikanske krigsskip kuwaitiske olje- og gasstankere i den persiske gulfen. Offisielt var engasjementet forsøk på å forhindre oljemangel i USA og på det internasjonale markedet, samt å reduserer Sovjetunionens innflytelse i regionen. Men målet var også å forsøke å bidra til en slutt på Irak-Iran-krigen. Den amerikanske utenriksministeren George Schultz oppfordret i juli 1987 Irak om å ikke foreta ytterligere angrep mot Iran. Sovjetunionen på sin side ønsket å styrke sin innflytelse i Midtøsten, samt at de ønsket å redusere amerikanernes engasjement.

Men som så ofte når Trump hever stemmen, så er det samtidig noe som han vil at vi ikke skal snakke om. Hvilke bånd hadde Irak til Sovjetunionen på denne tiden?

Vi har noen hint ifra norsk historie. I 1985 ble Arne Treholt dømt for spionasje på vegne av Sovjet og Irak. Irakiske agenter betalte Treholt 60.000 dollar – tilsvarende 138.000 2018-dollar, omtrent 1.1 millioner norske kroner i dag – for inngående opplysninger fra Treholt. (Treholts forklaring ligger tilgjengelig på Aftenpostens sider: 1, 2.)

Retten merket seg Iraks forhold til Sovjetunionen. Det ble tatt for gitt at irakerne og russerne delte etterretningsinformasjon seg imellom, inkludert informasjonen som Treholt solgte til Irak:

«Retten finner at det likevel vil være av verdi for KGB å få opplysninger også fra Irak. Disse vil kunne inneholde visse nye detaljer som kan være av nytte for KGB, og under enhver omstendighet vil opplysningene innebære en form for bekreftelse selv om KGB skulle få vite at de stammer fra samme kilde.»

Iraks invasjon

Iraks relasjon til Sovjetunionen var interessant. Tre år etter Trumps annonser og kritikk av Reagans utenrikspolitikk, gikk Irak til angrep på Kuwait. Det tok bare 12 timer før irakiske styrker hadde kontroll over flyplassen, sentralbanken og offentlige bygninger. Landet hadde med ett blitt «visket bort» fra jordens overflate, annektert av Irak.

Invasjonen av Kuwait den 2. august 1990 utløste hektisk diplomatisk aktivitet for å stable på beina et militært svar. I månedene før en internasjonal koalisjon gikk til motangrep for å presse Irak ut av Kuwait, kom Sovjetunionen utad med en rekke fredsmeklingsinitiativ. Deres arabiske yndling, Saddam Hussein, var i fare. Fra hovedkvarteret til KGB ble det sendt ut instruksjoner om at «det skulle gjennomføres en rekke aktive tiltak som kunne føre til splittelse i den vestlige koalisjon mot Irak.» (KGB i Norge, 1992.)

Det er verdt å merke seg hvordan forretningsmannen Trump, høsten 1987, kort tid etter å ha kommet tilbake fra Sovjetunionen, brukte tid, krefter og penger for at USA måtte redusere sin støtte til landets allierte. Burde Trump ha skjønt at et slikt angrep på Ronald Reagans utenrikspolitikk var gull verdt for russerne? Sovjet kunne på dette tidspunktet ikke lenger holde tritt med amerikanerne i våpenkappløpet.

To måneder etter Trumps annonser, utga Trump sin første bok, The Art of the Deal. Boken gikk rett inn på bestselgerlistene, noe som overrasket mange. Boksalget ga en ekstrainntekt for Trump. Kanskje annonsene endte opp med å gi en positiv effekt på boksalget.

Kan Trump ha blitt lurt?

På et foredrag ved Wilkinson Public Library i august i år, sa tidligere CIA-operatør Bob Baer at Trump uten å vite det selv ble en ressursperson for russerne etter å ha blitt smigret av en «illegal» KGB-agent under et cocktailselskap i 1986. Illegale agenter er utsendte etterretningsoffiserer som opererer under falsk identitet, uten diplomatisk dekke. Russeren skal ifølge Baer ha fóret Trump med anti-Reagan retorikk, stormannsgale forslag, inkludert at Trump burde stille som presidentkandidat. Baer skal angivelig fått vite om dette etter å ha snoket rundt på egen hånd i 2016.

Men det kan virke usannsynlig at Trump plutselig skulle ha blitt frelst av en «illegal agent» på et selskap. Trump hadde hatt sine oppfatninger en stund. Året før cocktailselskapet som Baer nevnte, ble det trykket et intervju med Trump i Manhattan, Inc, et månedlig tidsskrift som tok pulsen på tidsånden. I intervjuet i fra november 1985 kunne man gjenfinne flere av Trumps hjertesaker.

Felles interesser med russerne

En liberal journalist i Manhattan, Inc., Ron Rosenbaum fikk etter en del om-og-men snakket med Trump om hans eiendomsprosjekter, og hans brennende engasjement for «saken», hans engasjement for ikkespredning av atomvåpen.

Trump sa at han hadde en idé om å møte sovjeterne slik:

«Vi anerkjenner at ikkespredningsavtalen [for atomvåpen] ikke fungerer, at et halvt dusin land er på randen av å skaffe seg bomben. Det kan bare skape trøbbel for oss to. Avskrekkingen med ‘gjensidig tilintetgjørelse’ vil ikke fungere hva gjelder India-Pakistan. Eller overfor en gal diktator med et team med atomvåpen-kofferter. Det eneste svaret for de ’To Store’ er å inngå en avtale nå, for å forhindre den neste generasjon atommakter. Ved hjelp av alle tilgjengelige midler.»

Trump var irritert over hvor «blinde» beslutningstakere i amerikanske utenrikspolitikk var under president Reagan:

«Jeg tror på en måte at de er noen fjols. De tenker bare på Russland. Russiske og amerikanske våpen. Men toppmøtet er en vits. Det handler ikke om det reelle atomproblemet. Vi har land som Frankrike som selger atomteknologi åpent og uten blygsel.»

Journalisten Rosenbaum, som hadde vært skeptisk i begynnelsen av interaksjonen med Trump, endte opp med å la seg sjarmere:

«Det er derfor jeg føler en viss sympati med Trump. Det er ikke det at jeg tror han sitter med svaret, men jeg liker det visjonsrike alvoret som han tar meg seg til emnet. Jeg liker det at han bruker hans Washington-kontakter, og den tilgangen som hans rikdom gir han, til å tvinge de sløve Reaganistene til å gjøre noe rasjonelt innenfor atomspørsmålet.»

Manhattan, Inc valgte å sette et foto av Trump på forsiden. Han så opp på kameraet med et dådyrblikk. I hendene holdt han varsomt rundt en hvit due.

La Europa klare seg selv

Trumps engasjement for atomspørsmålet og gode relasjoner med Russland var noe Trump bar med seg videre. I sin bok fra år 2000, The America We Deserve, skrev han:

«Sovjetunionen er ikke lenger en trussel mot våre vesteuropeiske allierte. Amerika har ingen kjerneinteresser i konflikter mellom krigerske fraksjoner som har århundrelange feider i Øst-Europa. Deres konflikter er ikke verdt amerikanske liv.»

«Det å trekke seg tilbake fra Europa hadde spart vårt land for millioner av dollar årlig. Kostnadene ved å ha Nato-tropper utstasjonert i Europa er enorme, og dette er åpenbart ressurser som vi kunne ha anvendt på bedre vis.»

I alle disse årene forut for presidentvalgkampen i 2016 var Trump uten noen politisk rolle. Han hadde bare sine meninger. Disse kan i større eller mindre grad ha sammenfalt med andre staters interesser. Historien går sin gang, og noen mysterier forblir uløste.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden