Nyhet

Mannen bak innvandringsregnskapene får ikke forske mer

Bilde: Tore Sætre / Wikimedia Commons [CC BY-SA 4.0]

Forskningsleder Erling Holmøy blir omplassert og får ikke lenger drive med forskning i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Erling Holmøy har vært forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er blant annet kjent for sine langsiktige fremskrivninger av økonomiske konsekvenser av høy innvandring til Norge.

Blant arbeidene han har deltatt i, er regjeringens Perspektivmeldingen 2017 og Brochmann II-utvalget, som utredet konsekvenser av høy innvandring til Norge.

Senest i september kunne Holmøy legge frem ny forskning som viser at innvandring til Norge vil koste 10.000 kroner ekstra i skatt per person hvert år fra 2025.

Mandag fikk Holmøy beskjed fra ledelsen i byrået om at han ikke lenger får jobbe med forskning i byrået. Begrunnelsen skal ha vært at han ikke har publisert på nivå 2, altså i de høyest rangerte tidsskriftene.

– Jeg kan bekrefte at jeg har fått beskjed om at jeg ikke lenger skal jobbe i forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå, sier Holmøy til Minerva. 

Kritisk

Det er fra før kjent at Holmøy har vært kritisk til nyorienteringen i SSB, der man er i ferd med å gå bort fra å levere modeller og fremskrivninger til i større grad å satse på å markere seg på den internasjonale forskningsfronten.

– Jeg føler meg urettferdig behandlet, sier Erling Holmøy.

Selv er Holmøy svært skuffet.

– Jeg føler meg urettferdig behandlet etter at jeg i svært mange år har fått beskjed fra både ledelse og eksterne oppdragsgivere om at jeg har gjort en god innsats på prosjekter som SSB har villet at jeg skulle jobbe med, fordi helt nye vurderingskriterier nå gis tilbakevirkende kraft. Holmøy føyer til at han langt fra er den eneste som befinner seg i denne situasjonenog viser til at rundt 25 andre også har blitt omplassert.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Omlegging

Utviklingen er ikke helt uventet, selv om Holmøy opplever dette som en sterk reaksjon. Journalist Jon Hustad i  Dag og Tid har tidligere omtalt konflikten om SSBs fremtid der et utvalg ledet av fagdirektør Torstein Bye foreslo å legge om forskningen og redusere antallet forskere drastisk.

«For å sikre god kvalitet på analysene som gjennomføres i SSB, er det viktig at man legger seg så nært opptil den internasjonale forskningsfronten som mulig. Dette krever at SSBs forskere og deres arbeid jevnlig blir utsatt for kritikk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurderinger i internasjonalt anerkjente tidsskrift», stod det å lese i et notat som Dag og Tid fikk tilgang til i vinter.

Les også kritikk fra Sveinung Rotevatn: Ein konspirasjonsteori blir fødd.

Reduserer

Statistisk Sentralbyrå forklarer det som har, skjedd slik:

– Vi reduserer antall stillinger på forskningsavdelingen og oppretter tilsvarende antall stillinger i statistikkavdelingene, fordi vi mener behovet for disse ressursene vil være større der framover. Formålet er blant annet å sette oss i stand til å utvikle, modernisere og effektivisere vår statistikkproduksjon ved å ta i bruk nye datakilder og ny teknologi. Slik modernisering vil kreve ressurser fra hele SSB, inkludert forskningsavdelingen. Det er også et mål at vår forskning i enda større grad enn i dag henter kunnskap fra de fremste forskningsmiljøene i verden for å levere analyser av høy kvalitet til norske beslutningstakere og offentlighet ellers, samt for å utvikle SSBs statistikk, sier forskningsdirektør Kjetil Telle.

– SSBs ledergruppe vedtok tidlig i september å redusere antall medarbeidere på forskningsavdelingen fra om lag 75 til under 50, sier Kjetil Telle.

– Vi forstår det slik at dette knyttes til publisering i nivå 2-tidsskrifter. Når dette får konsekvenser for personal, har dere ikke da i praksis sanksjonert med tilbakevirkende kraft?

– Basert på en lengre strategiprosess vedtok ledergruppa i SSB tidlig i september å redusere antall medarbeidere på forskningsavdelingen fra om lag 75 til under 50. Samtidig ble det vedtatt hvilke kriterier som skulle ligge til grunn for innplasseringen på forskningsavdelingen. Kriteriene tok utgangspunkt i den kompetansen som er sentral for at forskningsavdelingen skal kunne løse sine framtidige oppgaver, og de har tre hovedelementer: Det ene knytter seg til at arbeidet på forskningsavdelingen skal bidra til å utvikle og styrke SSBs statistikker, det andre til forskningsbasert utredning for norsk samfunnsdebatt og norske beslutningstakere, og det tredje til å sikre kvaliteten på de to første gjennom publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

– Er SSB misfornøyd med jobben Holmøy har gjort?

– Som sagt er det om lag 25 personer som overflyttes til andre avdelinger i SSB. De har gjort en god jobb. Intensjonen for oss er å bruke ressursene totalt i SSB på en måte som sikrer at vi leverer godt også i fremtiden, sier Telle.

– Er SSB misfornøyd med rollen Holmøy har spilt i innvandringsdebatten? 

– Erling Holmøy har levert mange gode analyser på norsk samfunnsutvikling de siste årene, og han har viktige bidrag i den offentlige debatten, også rundt innvandring. De om lag 25 som nå får andre stillinger i SSB, har gjort en god jobb, og deres analyse- og utviklingskompetanse vil være viktig for SSB framover, svarer Telle.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden