Kommentar

Mannshater og transhater

Julie Bindel i Latvia i oktober 2015. Foto: Saeima, CC BY-SA 2.0

SVs «no-platforming» av feministen Julie Bindel er problematisk på mer enn én måte.

Klassekampen kunne lørdag melde at SV har fjernet den kjente britiske feministen Julie Bindel fra sin kvinnekonferanse, som går av stabelen denne helgen. Bindel skulle snakke om arbeidet mot prostitusjon. Bakgrunnen for fjerningen er påtrykk fra SVere med bakgrunn fra SVs LHBT-nettverk. Partisekretær Kari Elisbaeth Kaski synes «det er bra at reaksjonene har kommet», og forsvarer at man har fjernet Bindel av hensyn til «rettighetene til LHBT-befolkningen».

Rettighetene til LHBT-befolkningen i Norge ville selvsagt ikke vært truet overhodet av at Bindel snakket noen minutter på en SV-konferanse. Derimot er det ingen tvil om at Bindel er en rød klut for store deler av transbevegelsen internasjonalt, og at mange ville synes det var ubehagelig om hun var til stede. De tar til orde for en variant av såkalt «no-platforming», der personer med synspunkter som er hinsides det akseptable, ikke skal gis noen talerstol å snakke fra.

SVs avgjørelse er særdeles problematisk, men ikke først og fremst på grunn av at Bindels syn på transseksualitet diskvalifiserer henne fra en kvinnekonferanse i SV. Før vi kan komme tilbake til hvorfor det er problematisk, må vi imidlertid gå igjennom kort hva dette synet går ut på.

Harde ord og noen legitime spørsmål

Kort fortalt består uenigheten av to hovedpunkter. Fra et LHBT-perspektiv er den mest interessante av dem ulikt syn på betydningen av kjønnsidentitet. Bindel mener vi bør bli kvitt kjønnsstereotypier, og har kritisert transbevegelsen forsterke kjønnsstereotypier, fordi hun mener de fremmer en forståelse at visse type adferder, stilidealer og disposisjoner er mannlig eller kvinnelig. Transbevegelsen på sin side mener Bindel ikke forstår kjønnsidentitet.

Bindel har ved ulike anledninger sagt noe i retning av at det man ikke blir en kvinne av å skjære av seg penisen. I 2004, gikk hun hardt ut mot en transkvinne som saksøkte et voldtektssenter for kvinner i Canada da hun ikke fikk lov å være være rådgiver der, og skrev at kvinnene hadde rett til å få hjelp av noen som har opplevet noe lignende, ikke av en «mann i kjole». Hun har senere beklaget noen av sine tidligere uttalelser, uten at det har hjulpet på relasjonen til transbevegelsen, som har kritisert henne for å fremme transfobi i det som må kunne sies å være relativt krasse termer. En transblogger kritiserte henne denne uken for å påføre transpersoner traumer og skrev at å måtte forholde seg til hennes meninger er som å være i et forhold med psykologisk vold.

Jeg har ingen problemer med å forstå at transbevegelsen misliker Bindel. Hun bruker ofte et krast språk, og gir ofte inntrykk av ikke å anerkjenne kjønnsidentitet overhodet. Under den harde ordbruken ligger imidlertid noen reelle problemstillinger som ikke kan avvises fullt like lett.

For det første: Kan det oppstå motsetninger mellom et forsøk på å gjøre kjønn mindre stereotypt og en betoning av kjønnsidentitet? Det trenger ikke være det, noe kan være viktig for noen og noe for andre. Og man kan skille mellom identitet og stereotyper. Men at det i praksis i blant er en motsetning, er ikke en absurd tanke.

For det andre: Bindel tar ofte utangspunkt i den biologiske kvinnens reaksjoner: For en kvinne som er traumatisert av en biologisk manns kropp, som ved voldtektssenteret i Canada, hjelper det ikke at transkvinnen mener kjønn følger identitet, mener Bindel. Siden svært mye av Bindels virksomhet har handlet om seksualisert vold mot kvinner, er det ikke så rart at det er en større del av hennes forståelse. Det er i den sammenhengen Bindel ofte ikke anerkjenner kjønnsidentitet som relevant.

Til sist har Bindel vært kritisk til kjønnsoperasjoner, basert blant annet på erfaringer med folk som har angret på operasjon, og på det hun mener er dårlig rådgivning i forkant av operasjoner. Kai Viljar Eidsvik i SVs LHBT-nettverk sier til Klassekampen at hun har stilt spørsmål ved om de bør få adgang til kjønnskorrigerende behandling. Jeg klarer ikke å finne noe belegg for at det er riktig. Hun har skrevet om temaet flere ganger uten å si noe slikt, og hun har blant skrevet at hun ikke har noen problemer med at folk opererer vekk penis. Og når Eidsvik sier at «når den ene sida i en debatt stiller spørsmål ved retten den andre parten har til å eksistere, da er ikke debattgrunnlaget rettferdig», er det uforsvarlig hyperbole.

Poenget her er ikke å forsvare Bindel eller å underkjenne at hun har meget krasse syn på andres menneskers opplevelse av kjønnsidentitet. Transpersoner har også vært en spesielt utsatt gruppe, som lenge ble avvist både av storsamfunnet og av homsebevegelsen. Det er forståelig at de reagerer, og det er all grunn til å kritisere Bindels manglende vilje til å lytte til andres erfaringer. Men at hennes syn på dette feltet gjør henne uegnet til å snakke om sexkjøpsloven, vitner ikke om noen spesielt stor takhøyde. Det gjelder desto mer fordi transseksualitet ennå er ganske lite diskutert i storsamfunnet, og skal man gå i dialog med de svært mange som har lite erfaring med transpersoner, er det uklokt om det skapes en forståelse at mange spørsmål ikke kan diskuteres overhodet. (Jeg innrømmer gjerne at jeg selv ikke er udelt positiv for eksempel til juridisk kjønnsskifte uten at vi har avklart ordentlig hvorfor vi mener at staten skal operere med kjønn overhodet. En ren identitetsbekreftende funksjon er ikke en vanlig rolle for staten, og det kan komme i konflikt med andre hensyn i de relativt få sakene der kjønn har praktiske konsekvenser for lovgivning og annen statlig virksomhet.)

SV trenger selvsagt ikke av den grunn mene at hun er egnet til å snakke for dem; men å gi etter for press som går inn i en større no-platforming-strategi mot Bindel, er svært problematisk. Den britiske studentsammenslutningen National Union of Students har altså etter påtrykk fra transbevegelsen inkludert henne på sin no-platforming-liste, som ellers består av organisasjoner som Hizb-ut Tahrir og English Defence League.

Mannshater

Alt dette er beklagelig, og nok et tegn på at for mange debattarenaer preges av for lav takhøyde, der den som er mest krenket, for ofte kan diktere premissene for samtalen. (Skjønt: Det gjelder å være krenket i tide. Eks-prostituerte Rachel Moran trakk seg fra arrangementet i protest mot at man fjernet Bindel, men da var det vel for sent.) Flere SVere var, til sitt forsvar, kritiske. Men førsteamanuensis kjønnsforsker og SV-medlem Stine Helena Bang Svendsen ved NTNU har også forståelse for utestengelsen, og understreker hennes hennes manglende respekt for transpersoner.

Men det at det er dette forholdet ved Bindel som diskuteres, er egentlig ganske absurd. For hun har andre syn som burde være mer kontroversielle.

Det er ikke bare at hun mener at inntil patriarkatet har falt, må all hetereoseksualitet blant kvinner regnes som tvungen, og at hun drømmer om muligheten for et samfunn uten hetereoseksualitet.

I 2006 skrev hun artikkelen «Why I hate men». Hun prøver å gi en avgrensning: Hun hater bare menn som enten begår overgrep mot hennes medsøstre, eller som ikke gjør noe for å stoppe det – i så fall avskyr hun deg. I et intervju i 2015 sa hun imidlertid at hun var lei av kvinner som mente at akkurat deres menn var ok, for de mennene er blitt løftet opp av patriarkatets fordeler, og de gjør lite for å stoppe andre menn fra å være drittsekker. La oss ta muslimtesten: «Jeg hater ikke alle muslimer: Bare de som driver med terrorisme, eller ikke gjør nok for å stoppe det.» Den siste definisjonen kan fort ramme de fleste. Og i og med at hetereoseksualitet i utgangspunktet må regnes som tvungent, er muligens definisjonen av overgrep også i overkant vid. Hun dagdrømte også om muligheten for at etter kvinners frigjøring, etter at hetereoseksualitet har dødd ut, kunne menn leve i reservater. Neppe sagt i fullt alvor, men heller ikke sagt med særlig empati.

Bindel støtter såkalt «political lesbianism». Den krever rett nok ikke av for eksempel ikke-lesbiske kvinner at de faktisk har sex med kvinner; bare at de ikke har sex med menn. Kravet virker omtrent like rimelig som den katolske kirkens påstand om at de respekter homofile fullt, så lenge de bare ikke har homofil sex. Bindel selv var for øvrig lenge kritisk til samarbeid mellom lesber og homser.

Jeg bringer opp dette fordi Bindels mannshat også er ytterst relevant for å forstå både hennes holdning til prostitusjon, og hennes syn på transpersoner. Hennes krasse ord mot transkjønnede kommer i stor grad av at hun ikke klarer å legge av seg mannshatet overfor transkvinner.

At ikke den jevne transperson er godt kjent med Bindels mannshat, er så sin sak. SVs kvinnekonferanse, partisekretær Kaski og kjønnsforsker Bang Svendsen burde imidlertid være det. Men det hindret dem altså ikke i å invitere henne. Forsvarere av Bindels utsagn om menn vil typisk sette det i konteksten av et vedvarende patriarkat, utbredt vold mot kvinner og erfaringer med hat mot lesber. Men det er en annen standard enn vi setter for de fleste andre. Vi aksepterer ikke at folk hater muslimer fordi de har ubehagelige erfaringer med noen av dem, eller mener islam har for mye makt i samfunnet. At SV og kvinnebevegelsen generelt ikke tar noe oppgjør med dette overhodet, er vekket til å egne bekymring, og det viser hva man er villig til å se gjennom fingrene med så lenge man ellers jobber for «saka». I en bevegelse der det minste avvik i synet på sexkjøp eller transkjønnethet er no-go, er rommet for å komme med absurde og fornærmende uttalelser ikke bare om menn, men også om hetereoseksuelle kvinner i sin alminnelighet, forbløffende stort.

Jeg er uenig i Bindels syn på prostitusjon, og ikke overbevist om at sexkjøpsloven er klok. Jeg er uenig i hennes syn på transpersoner. Og jeg er uenig i hennes forståelse av menn. Likevel ville jeg ikke hatt noe i mot at hun talte til SVs kvinnekonferanse, selv om jeg ville forstått det om transpersoner eller andre på et tidligere tidspunkt hadde sørget for at man heller hadde invitert noen andre.

Det som imidlertid er den store skandalen er ikke bare at SV gav etter for no-platforming-press; men at de, når de først gjorde det, gjorde på grunn av Bindels påstander om transpersoner. Skulle hun vært tatt av plakaten, burde det vært for hennes syn på menn.

Bindel, kontroversiell som hun er, er ingen transhater. Hun er en mannshater.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden