DEBATT

Selv om Nederlands statsminister Mark Rutte har høstet kraftig kritikk etter å ha blitt tatt i løgn, ser det ut til at han vil klare å danne en fjerde regjering, skriver artikkelforfatteren.
Selv om Nederlands statsminister Mark Rutte har høstet kraftig kritikk etter å ha blitt tatt i løgn, ser det ut til at han vil klare å danne en fjerde regjering, skriver artikkelforfatteren.

Marks machiavelliske mageplask

Et notat, en fotograf og en løgn sendte Nederland ut i regjeringskrise. Preller det av «Teflon Mark» også denne gangen?

Publisert

I januar syklet statsminister Mark Rutte i retning slottet for å få avskjed av Kong Willem-Alexander. Bakgrunnen var landets trydgeskandale. Skattemyndighetene hadde i årevis tolket regelverket feil og beskyldte 25 000 foreldre for juks med utgifter til barnepass. En rapport viste at myndighetene hadde brutt grunnleggende rettsstatlige prinsipper.

I likhet med vår egen «NAV-skandale» hadde ulike partier styrt i årevis mens systemet sviktet. Underveis trakk tidligere sosialminister Lodewijk Asscher seg som leder av Arbeiderpartiet. Rutte og regjeringspartnerne D66, CDA og CU fremstod fattet – et nytt valg var bare et par måneder unna, og avskjeden var i stor grad symbolsk.

Et notat ble journalistmat

Den liberale høyresiden ble valgvinnerne i mars. Velgerne ønsket trygg styring gjennom pandemien og Ruttes liberalkonservative VVD ble som forventet størst (21,9 prosent, +1). Sosialliberale D66 overrasket som nest største parti (15 prosent, +5). Oppslutningen til KrFs regjeringsvante søsterparti (CDA) og kristenunionens (CU) betød at Rutte kunne starte forhandlinger om hans fjerde regjering.

Men beneluxiske regjeringsforhandlinger tar tid. Etter valgseieren i 2017 tok det 225 dager å få plass en regjering. Det ble nederlandsk rekord. I Belgia er rekorden 779 040 minutter – eller 541 dager, om du vil.

VVDs parlamentariske leder Annemarie Jorritsma og D66s Kajsa Ollongren ble utpekt som forhandlingsledere. Etter noen dager fikk innenriksminister Ollongren påvist Covid-19. Nå ventet hjemmeisolasjon og hun måtte derfor storme ut til en regjeringsbil. I venstre hånd hadde hun rasket sammen mobil, briller og notater.

Frilansfotografen Bart Maat foreviget seansen. Problemet for regjeringen var at notatet ble godt synlig på bildet. Offentligheten ble opptatt av særlig én ufullstendig setning:

«Omtzigts posisjon, en annen jobb.»

Ruttes rot

CDA-politiker Pieter Omtzigt bidro til å avdekke trygdeskandalen. Som takk fikk han flest personstemmer av samtlige kandidater under valget. Samtidig måtte hans egen regjering gå av. Han var forståelig nok ikke den mest populære mannen blant regjeringspartnerne. Men hvem hadde foreslått at han skulle få en ny jobb?

Rutte benektet at han stod bak. – Vi har i hvert fall ikke diskutert Omtzigt, sa han.

Opposisjonen krevde svar. Etter hvert gikk de til et drastisk og historisk skritt; de ba om innsyn i notatene. Og de fikk ja – begrunnet med at setningen fremstod som et angrep på en parlamentariker.

Da notatene ble offentlig, kom det frem at statsministeren hadde diskutert Omtzigt. I en langdradd debatt som varte til tre på natten, fortsatte Rutte å bedyre sin uskyld.

– Jeg står ikke her og lyver. Jeg forteller sannheten, sa han på skjærtorsdag.

Rutte overlevde mistillitsforslaget, mens hans rene samvittighet fikk riktignok gjennomgå – på selveste renselsestorsdagen. I parlamentet fikk han kraftig kritikk av alle partier bortsett fra sitt eget.

Politisk oppvask

Så – hva skjer nå? Nederlenderne har satt en av sine mest erfarne menn på saken. Den tidligere sosialdemokratiske politikeren Tjeenk Willink (79) har fått en såkalt «informateur»-rolle der han leder forhandlingene alene. Det har han gjort fire ganger før, senest i 2017.

Den siste uken har Willink holdt samtaler med de ulike partiene. Mens sosialistene og De grønne er tydelige på at de ikke vil støtte Rutte, er signalene mer tvetydige fra D66 og CDA. D66s-leder Sigrid Kaag har etterlyst «en ny type lederskap», men mener også at de to millionene som stemte på Rutte ikke kan oversees. Verken D66 eller CDA har avvist en ny regjering med VVD. Det har derimot CU-leder Gert-Jan Segers gjort. For sosialliberalerne i D66 er det nok like greit. CU er et lite parti (3,4 prosent), er konservative i sosiale spørsmål og progressive i økonomiske spørsmål.

Ruttes eks-partnere fremholder at en avkjølingsperiode er nødvendig. Aller helst med en større oppvask og debatt om landets politiske kultur. Det er trolig fornuftig – notatet og løgnen skaper åpenbart ikke tillit.

Reddes trolig av pandemien

Rutte har en liten oppoverbakke om dagen. En nylig måling viser at kun 34 prosent av velgerne mener han burde få en fjerde periode. Og nedsidene ved samarbeid er betydelige for D66 og CDA. Kaag ønsker et nytt lederskap, mens CDA har opplevd et angrep på en av sine egne. Samarbeid med en statsminister de har kritisert såpass kraftig vil fremstå merkelig for mange velgere.

Likevel: Ingen har avvist regjeringsdeltagelse. Og selv om det er for tidlig å si om tiden leger alle sår, fremstår en mindretallsregjering med VVD, D66 og CDA som den mest realistiske løsningen. Behovet for styring under pandemien vil trolig gi en trekløver vi kjenner hjemme, bestående av liberalkonservative, sosialliberale og kristendemokratiske partier. Høyrepopulistene i FVDs rop om nyvalg hadde nok blitt hørt om situasjonen var en annen.

«Teflon Mark» kan sannsynligvis sette seg på sykkelen i retning Kong Willem-Alexander nok en gang. Om denne gangen med to pungede dekk og en kraftig ripe i sykkel-lakken.