Politikk

Markedet erstattes av politisk favorisering

Bilde: Pixabay

Lederskap kan brukes til så mangt. Måling tyder på at Trump har gjort republikanerne mer skeptiske til markedsøkonomien enn demokratene.

Den 1. desember trykket New York Times et intervju med Donald Trump og hans påtroppende visepresident Mike Pence. Et utsagn var spesielt bemerkelsesverdig, og det kom fra Pence: “The free market has been sorting it out and America’s been losing”. Trump tilføyde: “Every time, every time.”

Trump har på mange områder brutt med republikansk ortodoksi, ikke minst når det gjelder handelspolitikk. I et intervju med Fox for noen dager siden snakket om ham ”det dumme markedet”. Men Pence var, inntil han ble plukket som Trumps visepresidentkandidat og endte opp som en patetisk Trump-papegøye, en tradisjonell konservativ. I det tradisjonelle republikanske synet har det lenge, og særlig siden Reagan, inngått en tro på markedsøkonomien.

Den har vært delt av mange andre. I 2011 uttalte Barack Obama følgende:

«The free market is the greatest force for economic progress in human history. It’s led to a prosperity and a standard of living unmatched by the rest of the world.»

Republikanernes majoritetsleder i Huset, Kevin McCarthy holdt fast på denne linjen etter Carrier-avtalen, som jeg kommer tilbake til nedenfor: “I believe in the free market. I don’t think the government should be picking winners or losers”.

Hva ”fritt marked” egentlig betyr, vil det være sterk uenighet om. De aller fleste vil mene at vi trenger en stat som håndhever eiendomsrett, kontrakter og levere viktige tjenester, først og fremst forsvar, politi og rettsvesen. De fleste vil også mene at staten har en viktig rolle inne infrastruktur, samt grunnleggende utdanning og et sosialt sikkerhetsnett (omfanget av dette er det imidlertid sterk uenighet om, ikke minst i USA.)

Også i Norge vil sosialdemokrater flest bekrefte sin støtte til markedsøkonomien, men de ville ikke, slik Obama gjorde, sette adjektivet ”fri” foran. Det peker nemlig mot lettere reguleringer og liten inngripen. Hvilket omfang av reguleringene som skal til for sikre en markedsøkonomi som er til beste for alle (eller de fleste), er politisk, og faglig, sterkt omstridt. Da Pew i 2012 stilte følgende spørsmål: ”Free market economy needs regulation to serve public interest” var hele 47 prosent av republikanerne uenige. Det kan tolkes som at de ønsker et helt uregulert marked, men jeg tviler på om det faktisk representerer det de mente da.

Et viktig kriterium for en fri markedsøkonomi er at bedrifter som taper i konkurransen, blir borte. Og at politikerne lager generelle regler, ikke forhandler fra sak til sak med den enkelte bedrift. Og det er her endringen nå skjer, og den skjer knyttet til konkurranse med utlandet.

pew-frihandelSom jeg tidligere har skrevet om, har republikanske velgere, aldri så entusiastiske tilhengere av frihandel som sine valgte representanter, svingt kraftig i proteksjonistisk retning etter at Trump ble partiets leder.

Carrier-dealen 

Neste skritt er å forkaste markedet som sorteringsmekanisme, og dets «kreative destruksjon», som Schumpeter kalte det.

Pences og Trumps uttalelser kom i forbindelse med at de to forhandlet frem en avtale med Carrier, som produserer kjøle- og air-condition-anlegg, om at de skulle flytte færre jobber til Mexico enn planlagt, i bytte mot skattefordeler (som Pence kunne love dem fordi han fremdeles er guvernør i Indiana, der fabrikkene ligger) og mer generelle lovnader om et bedre næringsklima når Trump tar over. Mange har også pekt på at det var en pisk med i bildet, siden Carriers eier, megaselskapet United Technologies, har offentlig kontrakter på mange milliarder dollar som kan bortfalle dersom de ikke spiller på lag med en som Trump, som truer med ”konsekvenser” for alle som flytter ut. Det omfatter blant annet en straffetoll på 35 prosent på varer som tas inn i USA.

En slik form for forhandlingsøkonomi, der enkeltselskaper får særfordeler, kaller amerikanerne gjerne crony capitalism, og republikanerne har pleid å være sterkt imot det, og beskyldt Obama-administrasjonen for slike avvik. Den ellers Trump-lojale Sarah Palin har kritisert avtalen. Michael Kinsley peker på likheten med det vi Europa gjerne kaller korporativisme eller dirigisme, og ender selv med å kalle det fascisme.

crony-capitalism-pollRepublikanske velgere er imidlertid begeistret for Carrier-dealen, og langt mer enn demokratenes. Og de er generelt tilhengere av Trumps forhandlingsøkonomi, slik figuren viser.

Det er to grunner til det: En generell tendens til å være enig med alt eget parti gjør, og en forkjærlighet for konkrete fordeler fremfor abstrakte ulemper. Velgerne ser at avtalen (i hvert fall på kort sikt) redder kanskje 800 arbeidsplasser. At mer enn 2 millioner jobber blir borte hver måned, og litt flere kommer til, slik Justin Wolfers påpeker, spiller ingen rolle. De 800 jobbene er veldig synlig i mediene. Disse velgerne overser at denne politikken vil koste mye på lang sikt, både økonomisk og kanskje også i form av tapte arbeidsplasser. I en dynamisk økonomi blir firmaer og arbeidsplasser hele tiden erstattet av nye. Men Trump er mer opptatt av å bevare det bestående. For ham og mange av hans velgere er endring skremmende.

Markedsliberalere – det er demokratene det

Meningsmåleren YouGov snudde seg raskt rundt, og tok opp en meningsmåling, med innholdet i Pence uttalelse, ordrett. I målingen ble det ikke vist til hvem som sa dette, men mange hadde nok fått med seg Pences utsagn, og i hvert fall har de fått med seg Trumps mer markedsfientlige retorikk. Resultatet forbløffet de fleste, også meg: Blant republikanerne var 57 prosent enige med Pence, bare 23 prosent uenige. Blant demokratene var det jevnt – 33 prosent enig, like mange uenige. Republikanerne har tilsynelatende blitt mest skeptiske til markedet.

Med konteksten kan det hende at respondenten tenkte spesifikt på frihandel, og ikke på markedsøkonomien mer generelt. Det skal derfor flere målinger til for å vise om dette er et robust skift i mer grunnleggende holdninger til markedsøkonomien.

I så fall vil det signalisere at amerikansk høyreside slutter seg til den markedsskeptiske delen av den nasjonalkonservative bevegelsen internasjonalt, der Nasjonal Front i Frankrike er i front.

Markedsvennlige før Trump

Før Trump var republikanske velgere mer markedsvennlige enn demokratenes. For eksempel viser en måling for Reason i februar 2015, utført av Rupe at 69 prosent av demokratene og 70 prosent av republikanerne var positive til et ”free market system”. Samtidig ble det spurt om ”government managed economy”, som man skulle tro ble sett på som en motpol. 41 prosent av demokratene var positive til dette, mot bare 18 prosent blant republikanerne. En god del demokrater var altså positive til begge deler, noe som vel indikerer at innholdet i begrepene ikke er glassklart for alle. Særlig blant de yngste finnes mange som svarer ja takk til begge deler – 72 prosent er for fritt marked, 49 prosent for en statsstyrt økonomi.

Reason-Rupe testet også ut en alternativ formulering, nemlig kapitalisme mot sosialisme. Da blir avstanden mellom de to mindre. Sosialisme er altså noe mer populært enn ”statsstyrt økonomi”, mens kapitalisme er betydelig mindre populært enn ”fritt marked”, selv om kapitalismen fremdeles vinner 55-36. Blant de yngste vinner riktignok sosialismen knapt. Blant republikanerne er 62 prosent positive til kapitalisme, og 18 prosent til sosialismen (et overraskende høyt tall, spør du meg). Blant demokratene var det nesten helt likt – 53-50.

I februar spurte YouGov om sosialisme og kapitalisme. Da var 29 prosent veldig eller noe positive til sosialisme, 52 prosent til kapitalisme. Det er klar forskjell på republikanere og demokrater. Og blant dem under 30 var det klart flere som var positive til sosialismen. Dette kan ses i sammenheng med at Bernie Sanders kalte seg demokratisk sosialist. Blant de yngre medførte denne merkelappen at det ble flere som ville støtte ham, sammenlignet med dem som sa det gjorde ham mindre attraktiv. Blant de eldre var det motsatt. I april skrev Washington Post om en undersøkelse fra Harvard University som bekrefter at sosialisme er mer populært enn kapitalisme blant de under 30.

Gallup har spurt om sosialisme og kapitalisme over tid (den siste i mai i år). Resultatene har vært stabile siden 2010, med om lag 60 prosent som er positive til kapitalismen, og drøye 35 prosent som liker sosialisme. Støtten til ”free enterprise” er overveldende – mer enn 85 prosent. Også hos Gallup var republikanerne betydelig mer positive til markedet enn demokratene.

Lederskap virker

Det er for tidlig å konkludere med at republikanere og demokratene har skiftet plass når det gjelder synet på markedsøkonomien generelt, selv om det er gode indikasjoner på at det har skjedd når det gjelder globalisering og frihandel.

putin-favMen vi har nå en rekke indikasjoner på at svært mange velgere er rede til å skifte standpunkt når deres ledere gjør det. Det aller ferskeste er målingen som viser en voldsom økning i republikanere som ser positivt på Putin.

Jeg synes på den ene siden at det er skremmende hvor grunn overbevisningen til mange velgere er, og hvor lett de lar seg lede. På den annen side viser dette at det er rom for politisk lederskap, ikke bare fokusgrupper, meningsmålingsstyre og generell rævdilting, slik den nåværende norske regjeringen holder på med.

Det er faktisk mulig å snu opinionen. Måtte den innsikten brukes til noe annet enn det Donald Trump holder på med.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden