Spaltist

Markle vs. monarkiet

Meghan Markle og prins Harry er et vakkert par, men er hun bra for monarkiet?

Bilde: Mark Jones / Flickr [CC BY 2.0]

Prins Harrys forlovede har skapt Markle-mani før bryllupet 19. mai. Men en selvbevisst TV-stjerne med ambisjoner kan være katastrofalt for monarkiet.

Skribenten Julie Burchill skrev i forrige uke i The Spectator at den største faren for Meghan Markle i det forestående ekteskapet med Harry ikke er kritikerne eller presset fra media, men å bli delt og strukket mellom den hun var før forholdet med Harry, og den hun må bli for å kunne være Harrys ektefelle.

Markle må lære seg å håndhilse heller enn å klemme, å smile i stedet for å sukke sukkersøtt, og hun får ikke lenger lov til å dele sine frokostøyeblikk med følgere på sosiale medier. (For de av dere som lurer, er det visstnok grønn juice, smoothie og pollen fra bier som utgjør dietten.)

Ved første øyekast er Markle ideell for kongehuset.

Skuespilleren er vant til å ha alles øyne festet på seg. Hun er godt likt, omgjengelig (hun er da ikke amerikansk for ingenting) og opptatt av sosial rettferdighet. Hun har engasjert seg i kvinnekampen, som barn ble hun i hvert fall opprørt over en vaskemiddelreklame som tok det for gitt at kjøkkenet var kvinnens domene. Hun har lagt ut bilder av bøker skrevet av Noam Chomsky, lingvisten som er en av venstresidens intellektuelle helter, og har rundet av blogger på nettstedet The Tig (nå fjernet) med ord som «husk – du er nok».

Markle er med andre ord woke – en selverklært rettferdighetsforkjemper i vår sosiale medier-virkelighet.

Kentaurene i kongehuset

Burchills bekymring er ikke ubegrunnet. Det britiske kongehuset har gjennom tiden vært fylt av slike kentaurer, halvveisskapninger som har levd i spennet mellom seg selv og den de var forventet å være. For selv om kong Edward etter abdikasjonen sto fritt til å leve uforstyrret sammen med den vakre, fraskilte, amerikanske sosietetskvinnen Wallis Simpson, levde han likevel resten av livet i sorg over den han aldri ble fullt ut: konge av Storbritannia. I hvert fall dersom serien The Crown har den minste likhet med virkeligheten – og det er det grunn til å tro. Slik var han ufri også etter han ble fri fra rollen han ble født inn i. Han var en kentaur, en splittet skapning, stiv og forstrukket i spennet mellom ansvarsfølelse og ansvarsfraskrivelse.

Når vi ser henne, iakttar vi dronningen, alene.

Også prinsesse Margareth og Lady Diana strevde med rampelysets blendende kraft. Ingen av dem spilte selv noen gang hovedrollen i kongehuset – likevel både trengte og hatet de oppmerksomheten. Prinsesse Margareth levde et stadig mer utsvevende liv, i et stille opprør mot reglene som hadde begrenset henne hele livet – regler om hvem hun kunne gifte seg med, hvordan hun kunne kle seg og hva hun kunne si og ikke si. Også Lady Diana strevde med å tilpasse seg et kongehus der følelser ble forvist og forrådt, og en slags institusjonell logikk var det eneste hun hadde å rette seg etter.

I The Crown får Elizabeth råd fra sin farmor om å sørge over den hun var frem til hun ble regent. Fra da av fantes ikke lenger Elizabeth Mountbatten, kun Elizabeth Regina, dronningen av Storbritannia. I serien ser vi en dronning som vakler mellom ønsket om å være den hun kunne vært, og tyngden av kronen, med alt det den symboliserer. Etter hvert finner hun både ensomhet og styrke i rollen som den utvalgte. Siden har hun båret kronen med nesten perfekt vaktsomhet – aldri for nær, aldri for fjern. Når vi ser henne, iakttar vi dronningen, alene. For Elizabeth Mountbatten ble borte for lenge, lenge siden.

Angst og ambisjoner

Å tre inn i den institusjonelle indre logikken som skaper og opprettholder det britiske kongehuset, er neppe lett. Flere av Harrys tidligere kjærester har trukket seg unna i angst for hva et slikt liv ville innebære. Men for Markle kan det kanskje være enda vanskeligere, og mer kostbart. Ulikt de rike adelsjentene som ikke helt trenger å finne ut hva de vil med livet sitt, har Markle bygget opp stjernestatusen fra ingenting. Først som skuespiller, så som livsstilsblogger og it-girl. Hun har visst hvor hun ville. Hun har jobbet for det. Hun har kommet dit. Nå når hun må legge det fra seg, har hun uendelig mye å tape.

I seg selv er det ikke et problem – hun kaster seg inn i et kongelig ekteskap, og må derfor også ha gjort seg noen tanker om at det hun får er mer verdt enn det hun har. At Harry er en prins det er verdt å ofre noe for. En prins hun er villig til å ofre Instagram, blogglesere og skuespilleryrket for, i det minste.

Mellom smoothieoppskrifter og popintellektualitet oser Markle av ambisjoner.

Men som self-made stjerne besitter hun også egenskaper som gjør henne dårlig egnet til å underlegge seg hundrevis av år med tradisjoner og ritualer. Egenskaper som egenrådighet og selvhevdelse kommer godt med i filmverdenen. Men hva skjer om Markle tar dem med seg inn på slottet? Sjansen er stor for at hun vil føle seg splittet og presset til å bli en annen. Og når det skjer, tar hun da Harry med seg i fallet? Blir hun en ny Wallis Simpson, som ikke tåler å dele sin elskede med noen andre, ikke en gang for kronens skyld?

Vil Markle egentlig klare å tilpasse seg de strenge reglene som nå vil omslutte henne? Jeg tror dessverre at svaret er nei. Mellom smoothieoppskrifter og popintellektualitet oser Markle av ambisjoner – personlige ambisjoner som aldri vil kunne komme til uttrykk innenfor monarkiets symboltunge institusjoner.

Det er trist for Markle, som kanskje ikke ennå har tenkt gjennom konsekvensene av det byttet hun gjør. Men for kongehuset, for monarkiet, kan det være katastrofalt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden