Ideer

– Marx’ idé om hvordan vi beherskes av våre produkter virker enda sannere i dag

Karl Marx fyller 200 år i dag. Hva mener samfunnsdebattantene om ham?

Bilde: Matthis Kleeb Solheim | Bård Kjersem | UiO | Privat

Det sier forfatter Kaj Skagen til Minerva i anledning Marx’ 200-årsjubileum.

– Sammenbruddet av Sovjetunionen og Kinas overgang til et kapitalistisk diktatur er historiens fasit når det gjelder kommunismen i praksis: Den fungerer ikke etter hensikten, sier Kaj Skagen, som nylig var aktuell med boken Norge, vårt Norge.

Løsningens havari har imidlertid ikke opphevet de opprinnelige problemene, mener Skagen.

– Moderne politikk, teknologi og økonomi skaper stadig «fremmedgjøring». Ideen om hvordan mennesket mister kontrollen over sine produkter og beherskes av dem virker enda sannere i data- og genteknologiens epoke enn på Marx’ tid.

I anledning Marx’ 200-årsjubileum – han ble født 5. mai 1818 i Trier i Tyskland – har Minerva snakket med flere samfunnsdebattanter om den kommunistiske ideologen.

Fikk Marx rett? Og hvorfor stiller vi oss stadig det spørsmålet?

Farene har økt

Problemene Marx håndterte og formulerte sin «marxisme» for å løse, synes nå å være større enn i hans egen tid, mener Skagen.

– Noen vil hevde at de vestlige samfunnene er blitt mindre folkestyrt.

Hvorvidt «marxistene fikk rett», handler imidlertid om hvorvidt utviklingen av teknologien og kapitalismen ville undergrave seg selv og føre til et bedre, kommunistisk samfunn.

– Noen vil hevde at de vestlige samfunnene er blitt mindre folkestyrt gjennom den teknologiske utviklingen, og at «kapitalens makt» og teknologiens farer er økt.

– Enkelte som ikke lider av politisk sorgløshet, vil derfor kunne skjele til Marx, som de deler bekymring med, og på grunn av sympatien med ham begynne å regne om igjen i håp om at fasiten hans var feil, sier Skagen.

Artikkelen fortsetter under lenken.

– Vi lever i en totalitær drøm

Kapitalismens jevnlige kriser

Aksel Braanen Sterri, som er stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo, mener vi stadig kommer tilbake til Marx fordi kapitalismen har så klare svakheter.

– Kapitalismen fører med seg jevnlige kriser; arbeidstakere vil nødvendigvis stå i et uheldig dominansforhold til arbeidsgiver; vi vil produsere varer og tjenester som ikke grunnleggende sett er viktige; og til tross for at vi i sum blir rikere, vil de som ikke lykkes med å tilby sin arbeidskraft i markedet, leve i elendighet.

Men selv om kapitalismen har svakheter, er det, sier Braanen Sterri – med en vri på Churchills berømte utsagt – det minst verste systemet.

– Når vi alltid vil lure på om Marx fikk rett, skyldes det at vi gjerne fokuserer på problemene kapitalismen skaper framfor de problemene den løser.

Endepunktet

At Marx skulle ha fått rett i sine spådommer, avviser Braanen Sterri imidlertid helt.

– Siden kapitalismen er brutal, økonomiske kriser er unngåelige og liv nødvendigvis ødelegges, vil vi alltid søke til kritikere av det kapitalistiske systemet.

– En form for kapitalisme er trolig endepunktet.

Men som sosialdemokrater og sosialliberale har bevist, kan de mest brutale sidene av kapitalismen imidlertid håndteres ved hjelp av kollektive forsikringsordninger og kollektiv handling, påpeker Braanen Sterri.

– Kapitalismen er ikke som Marx mente bare et steg i en nødvendig prosess mot et bedre samfunn. En form for kapitalisme er trolig endepunktet.

Enorm innflytelse

– Karl Marx fikk helt klart mer rett enn han tok feil, mener imidlertid Mímir Kristjánsson, som er nyhetssjef i Klassekampen og aktuell med boken Hva ville Gerhardsen gjort?.

Sentrale konsepter hos Marx, som at arbeid og ikke penger danner grunnlaget for verdiskapningen, at menneskene blir fremmedgjort fra sitt arbeid og tingliggjort under kapitalismen, at de viktigste konfliktlinjene går mellom ulike samfunnsklasser (arbeid og kapital), eller at kapitalismen produserer regelmessige kriser, har enorm innflytelse på hvordan vi forstår vårt økonomiske system i dag.

Bare det at vi identifiserer kapitalismen som et spesifikt økonomisk system, og ikke det eneste som noensinne har eksister og for alltid kommer til å eksistere, kan i stor grad tilskrives Marx, påpeker han.

Artikkelen fortsetter under lenken.

– For Einar Gerhardsen var industri viktigere enn velferd

Historiens jernlover

– Det punktet som oftest trekkes fram som en feil av Marx, er det materialistiske historiesynet, som av mange er blitt tolket deterministisk, sier Kristjánsson.

Historiesynet til Marx har derfor lagt grunnlaget for en oppfatning om at kapitalismen ville gå under av seg selv som et resultat av historiens jernlover.

– Men også her er Marx langt mer nyansert enn mange tror.

– Marx tok naturligvis feil på flere områder, men det finnes knapt en tenker som har hatt og fortsatt har større innflytelse på politikk og vitenskap i verden de siste 200 årene. Bare at en høyreblekke som Minerva lager enquete i anledning Marx’ 200-årsdag forteller om en tenker med enormt stor gjennomslagskraft.

Opium for de revolusjonære

Marxismen har lenge vært en opium for revolusjonære intellektuelle, sier på sin side Nina Witoszek, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo.

Witoszek er kjent som en skarp kritiker av radikale venstreintellektuelle.

– Marxismen var en unik og original blanding av romantiske illusjoner og historisk determinisme.

Når hun skal kommentere arven etter Karl Marx, trekker hun fram sin mentor ved universitetet i Oxford, Leszek Kolakowski, som skrev Main Currents of Marxism (1978).

– Kolakowski mente at man måtte ta marxismen alvorlig, men ikke av de grunnene marxistiske sosialister framhevet.

Marxistiske ideer om klassekamp var sanne, men ikke egentlig nye. Løftet om kapitalismens kollaps og en proletariatledet overgang til sosialismen, slo feil.

– Men marxismen var en unik og original blanding av romantiske illusjoner og historisk determinisme som forførte de revolusjonære.

Les også Lars Peder Nordbakken om Marx. Artikkelen fortsetter under lenken.

Karl Marx 200 år: Profeten som umyndiggjorde dem han ville befri

Det totalitære utfallet

Man kan ikke holde Marx ansvarlig for de russiske og kinesiske bestialitetene i det tjuende århundre, men doktrinen hans kan ikke skilles fra den politiske historien, påpeker Witoszek.

– Vestlige marxister prøvde å redde Marx fra angivelige «forvrengninger» i hendene til diktatorer som Stalin, Pol Pot, Castro og Chávez, men Kolakowski påpekte at det var en lenke mellom marxismen og den undertrykkende kommunismen.

– Den voldelige, leninistiske versjonen av marxismen har vært som et demonisk spøkelse.

Marx mente nemlig at proletariatet hadde en privilegert innsikt i historiens endepunkt: Frigjøringen av arbeiderne ville innebære frigjøringen av hele menneskeheten.

– Så langt har konsekvenser av denne innsikten vært framveksten av diktatoriske eliter som oppkastet seg til suverene fortolkere av proletariatets interesser.

– Tenkere som Mikhail Bakunin og Rosa Luxemburg forutså og advarte mot marxismens totalitære utfall. Men den voldelige, leninistiske versjonen av marxismen har vært som et demonisk spøkelse som har hjemsøkt alle marxismeinspirerte revolusjoner.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden