Dyp læring med Westworld

Selv om det er lite sannsynlig at roboter blir like menneskelige som Westworlds Dolores, illustrerer HBO-serien prinsippene i maskinlæring og nevrale nettverk svært godt.

Publisert

I første sesong av HBO-serien Westworld får robotene en ny oppdatering, kalt drømmerier, som generer unik oppførsel og gester. Drømmeriene gjøre at vakre Clementine Pennyfeather helt tilfeldig lar lillefingeren gli lett over leppene. De eldste robotene som ikke er oppdaterte, er forutsigbare og gjentar seg selv. Bill sliter ut frasen «skål for dama med de hvite skoene» i løpet av de to første minuttene vi møter ham i seriens pilotepisode.

Drømmeriene gjør at robotene kan improvisere mer, men ikke all improvisasjon er like sjarmerende som Clementines leppeberøring. Før drømmeri-oppdateringen dør banditten Walter alltid. Imidlertid er den oppdaterte Walter lei av å dø, og på makabert vis massakrerer han de andre robotene som har drept ham i tidligere liv.

Drømmeriene er nevrale nettverk, som er algoritmer inspirert av biologiske nervevev. Disse algoritmene bruker minnet til å gjøre robotene mer menneskelige. Men siden robotene gang på gang blir drept, voldtatt og kidnappet, er det ikke ønskelig at de har tilgang til hele minnet. Imidlertid er det nevrale minnet organisert på en slik måte at det er vanskelig å begrense tilgangen til enkelte deler av minnet. Derfor er det troverdig at Walter husker hvem som drepte ham i tidligere liv, på tross av at programmererne ikke har gitt ham direkte tilgang til disse minnene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS