Mediekritikk

Matproduksjonen synker ikke

Klimaendringer vil føre til at matproduksjonen går ned, melder Dagsrevyen. Nei, ikke i absolutt forstand, men høyst sannsynlig vil økningen bli mindre enn uten varmere klima. OPPDATERT: Nesten alle gjentar denne feilen.

Klimaendringer vil føre til at matproduksjonen går ned, melder Dagsrevyen. Nei, ikke i absolutt forstand, men høyst sannsynlig vil økningen bli mindre enn uten varmere klima.

NRK Dagsrevyen har i kveld viet klimaets innvirkning på matproduksjonen særlig oppmerksomhet. Det er naturlig, siden den rykende ferske rapporten fra FNs klimapanel viser at det nettopp på dette området ser dårligere ut nå enn da den forrige IPCC-rapporten kom i 2007. (Jeg har skrevet langt om rapporten tidligere i dag).

Imidlertid var Dagsrevyens fremstilling av dette i dag egnet til å misforstå, nemlig dit hen at klimaendringene fører til et absolutt fall i matproduksjonen. Dette er ikke riktig. Det IPCC sier er at økningen i matproduksjonen bli mindre enn den ellers ville vært, altså et relativt fall.

La oss se på innslaget:

19.07.35. Ciceros tidligere direktør (nå sjef for Statens Naturoppsyn) Pål Prestrud, som er en av forfatterne i rapporten: ”Hvis matproduksjonen i verden går ned, eller bremser opp …”

19.08.22. Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet: ”En av de mest alvorlige tingene som verden som verden står foran er redusert matproduksjon, samtidig som det blir flere munner å mette.»

19.09.20. Dagsrevyens Lisbeth Skei stiller spørsmål til Siri Eriksen, norsk forsker som har vært med på å lage rapporten: ”..og vi ser at matproduksjonen går ned”. Eriksen korrigerer ikke dette.

19.09.48. Skei følger opp: ”Hvor raskt kommer vi til å se denne nedgangen i matproduksjonen”. Eriksen unnlater igjen å korrigere, men nevner at dette kommer an på hvilke tiltak vi setter i gang.

La oss først se på hva IPCCs rapport faktisk sier, og da går jeg til hovedrapportens kapittel 7, siden anslagene for negative virkninger på matproduksjonen er tatt ut av sammendraget.

“With or without adaptation, negative impacts on average yields become likely from the 2030s [Figure 7-5] with median yield impacts of 0 to – 2% per decade projected for the rest of the century [Figure 7-7], and after 2050 the risk of more severe impacts increases (medium confidence). [Figure 7-5]”

Vi snakker her altså om yield, hvor mye korn som produseres pr. arealenhet (hektar).

I pressen er det en tendens til utelukkende å referer det høye anslaget – 2 prosent per tiår. Kikker vi på figur 7.7 bak, som jeg gjengir nedenfor, ser vi at medianen er betydelig mindre enn 1 prosent i tropiske regioner og nærmere 2 prosent i tempererte regioner. Men dersom vi legger inn effekten av adaption – tilpassende tiltak, reduseres dette litt i tropiske regioner, og til mindre enn en halv prosent i tempererte.

ipcc crop yields

 

 

IPCC mener altså at klimaendringene vil ha en negativ virkning på matproduksjonen, men dersom man setter inn avbøtende tiltak dreier dette seg om i størrelsesorden 0,5 prosent pr. tiår, når man legger mediananslaget til grunn.

Hvor mye er dette i den store sammenhengen? Det finnes mange anslag for utviklingen i matproduksjonen fremover. En artikkel fra University of Minnesota fra juni 2013 fremskriver den bedringen i yields som vi har sett i den senere tid:

”In the current study, researchers assessed agricultural statistics from across the world and found that yields of four key crops — maize, rice, wheat and soybean — are increasing 0.9-1.6 percent every year. At these rates, production of these crops would likely increase 38-67 percent by 2050.”

Altså: Klimaendringene vil redusere økningen i yield med omkring en tidel, uten tilpasninger.

Det betyr ikke at dette er en ubetydelig faktor. For etterspørselen etter mat er ventet å øke kraftig fremover. Dette skyldes delvis økt befolkning, men i løpet av dette århundret er verdens befolkning antatt å stabilisere seg. Den viktigste faktoren er økt etterspørsel per innbygger. (Presisering: Frem mot ca 2050 er befolkningsveksten den viktigste faktoren, deretter etterspørselen pr. innbygger). Dette skyldes igjen økonomisk vekst, som gjør at gjennomsnittsborgeren i verden ikke bare spiser mer, men først og fremst etterspør mer kvalitet, eller sagt på en annen måte – mer kjøtt, som igjen fordrer produksjon av for.

Vi ser altså at den samme velstandsøkningen som er grunnlaget for at IPCC regner med økte utslipp av klimagasser, også medfører økt etterspørsel etter mat.

Dersom klimaendringer ikke skal slå ut i økt knapphet, gitt denne underliggende økningen i etterspørselen, må man enten finne flere klimatilpasninger enn det som legges til grunn i denne rapporten, eller man må øke produksjonen mer ved hjelp av andre tiltak. Bioteknologi peker seg ut.

Men det er også nødvendig å nevne en ekstra komplikasjon. En viktig gruppe klimatiltak konkurrerer med matproduksjonen, nemlig produksjonen av biodrivstoff. Klimapolitikken gir altså høyere matpriser på to motsatte måter: Ved å ikke hindre oppvarming slik at produksjonen blir mindre enn den ellers ville blitt, og gjennom den gruppen klimatiltak som omdisponerer jordbruksareal til andre formål.

IPCC nevner dette selv:  

“A major factor in recent price changes has been increased crop demand, notably via increased use in biofuel production related both to energy policy mandates and oil price fluctuations.”

OPPDATERT 1. april
Under over skriften «Sult» skriver Hege Ulstein i Dagsavisen: «FNs klimarapport om virkniger og sårbarhet forteller oss at matproduksjonen vil gå ned, samtidig som behovet for mat går opp». Men det er altså fremdeles slik at matproduksjonen vil øke per innbygger.

Klassekampens Eirik Grasaas-Stavenes gjengir utviklingen i matproduksjonen korrekt: «Samtidig som antallet mennesker på jorda øker i et rasende tempo, sørger klimaendringene for at tempoet på økningen i matvareproduksjon faller.» Selv ville jeg nok ikke brukt «rasende tempo» om befolkningsøkningen. Den er klart avtagende med forventning om utflating av befolkningen. 

Bondelaget skrev i går: «Flom og tørke fører til at matproduksjonen i verden vil gå ned. Samtidig øker folketallet. (…) Rapporten konkluderer med at verdens matproduksjon kan bli redusert med 2 prosent hvert tiår framover. Samtidig øker verdens befolkning med 14 prosent i samme periode. (Gjengitt av Dagligvarehandelen her.)

Bonde- og Småbrukarlaget skrev i går: «Mens verdens avlinger kan bli redusert med 2 prosent hvert tiår, vil etterspørselen etter mat øke med 14 prosent.»

Bistandsaktuelt skrev i går: «IPCC-rapporten advarer mot redusert matvareproduksjon etter år 2030 selv med bare én grads global temperaturøkning. Den negative effekten spås å bli inntil to prosent reduserte avlinger per tiår.»

Naturvernforbundet skriver det samme som Haltbrekken sa på Dagsrevyen.

En utveksling mellom meg og twitterkontoen til Bjerknes-senteret (som bestyres av Eystein Jansen) tyder på at heller ikke i dette sentrale norske klimaforskningsmiljøet har forstått hva som står i rapporten. Det er foruroligende, siden Bjerknes-senterets forskningsdirektør Jansen er sentral i IPCCs arbeid. Det er forøvrig ikke første gang han er upresis i fremstillingen av «sin egen» rapport.

OPPDATERT 2. april
I går skrev avisen Nordlys sin journalist Oddvar Nygård: «Mens klodens befolkning øker med ca. 80 millioner i året, forteller den nye rapporten at verdens matproduksjon nå er synkende pga. effekten av klimaendringer. Skal det så fryktelig mye fantasi til for å forutsi hva slags konsekvenser dette får?»

Aftenpostens Ynge Ekern i går: «Verdens kornproduksjon vil reduseres med opp til 2 prosent. Samtidig vil behovet for matkorn øke med 14 prosent.»

Det er nå sikkert noen som lurer på om det faktisk er slik at flere klimaforskere, alle organisasjonene og en samlet norsk presse, bortsett fra Klassekampen og jeg, kan ta så feil. Vel, her forklarer en av forfatterne av kapittelet om matproduksjon dette i forbindelse med pressekonferansen der rapporten ble lansert, formidlet av AP:

«But this doesn’t mean in 50 years there will be less food grown. Thanks to the «green revolution» of improved agricultural techniques, crop production is growing about 10 percent per decade and climate change is likely to reduce yields by 1 percent a decade, so crop production will still go up, but not as fast, said David Lobell of Stanford University, one of the authors of the report’s chapter on food problems.»

OPPDATERT 5. april
Venstres leder Trine Skei Grande sa følgende i sin landsmøtetale 3. april: «Nye nedbørsmønstre og mer tørke, sammen med en temperaturøkning på 2,5 grader, vil føre til opp mot 2 prosent lavere jordbruksproduksjon hvert tiår.»

Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg skriver i Dagens Næringsliv i dag: «Matproduksjonen vil falle i mange områder der det i dag produseres mye mat».

Lokalavisa Nye Troms på lederplass: «Anslaget er at den globale matproduksjonen vil bli redusert med to prosent hvert tiår framover som følge av varmere klima, høyere havnivå, flom og tørke, og i samme periode blir det anslått at det globale behovet for mat vil øke med 14 prosent.»

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden