Skråblikk

Matspalten: Kan en kjøtteter spise Beyond burger?

En medium rare «Beyond burger»: – Det ligner på laks, synes Minervas kjøtteter.

Bilde: Ivar Staurseth

Nja. En trofast kjøtteter gir terningkast 3,5 på maten han ble prakket på av en grønnere kollega.

Minerva har vært et kjøttetende organ så lenge jeg har vært med. Da jeg var på min første strategisamling og hyttetur for noen år siden, ble det servert tartar av redaktørskutt elg. Ingen regel er likevel uten unntak, og vi har noen lysegrønne avvikere i redaksjonen. En av disse foreslo i går at jeg bør prøve ut noe nytt som kaller seg beyond burger og skrive om opplevelsen.  

Jeg fikk kalde føtter. Beyond burger høres ut som et hipt sted på Grünerløkka, hvor kompliserte mennesker, med avansert smak på alle livets områder, nyter mikro-, nano- og pikobrygget øl og diskuterer noe smalt fra tidsskriftet Agora, journal for metafysisk spekulasjon.

Så feil kan man ta. Beyond burger er en vegetarisk burger som skal smake som ekte kjøtt. Og enda bedre: Man får den over disk i en helt vanlig kjedebutikk for helt vanlige mennesker på helt vanlige Sagene.

Methylcellulose og rum arabic

Som sagt, så gjort. Magen rumlet uansett, og det var på tide å vende nesen hjemover. Hvorfor ikke kjøpe et par slike på vei hjem?

Ifølge pakningen inneholder burgeren erteprotein isolat (18%). Videre skulle jeg snart fylle magen med vann, rapsolje, raffinert kokosolje og naturlige smakstilsetninger; stabilisatorer som cellulose, methylcellulose og noe som heter gum arabic (og som noen ikke orket å oversette til gummi arabicum). I tillegg kommer  potetstivelse, det høyt skattede polysakkaride sukkererstatningsmiddelet maltodextrin, gjærekstrakt, salt, solsikkeolje og tørket gjær; antioksidanter som askorbinsyre og eddiksyre; modifisert stivelse, epleekstrakt og sitronjuiceekstrakt. Hvis du nå frykter at alle disse ertene og eplene og sitronene ikke vil se ut som deilig, rødt kjøtt, får jeg legge til at produktet også inneholder rødbetejuiceekstrakt som fargestoff,  

Dette høres med andre ord helt himmelsk ut!

Enkelt tilbehør

Jeg valgte et svært enkelt tilbehør, delvis fordi jeg var lat og delvis for å la selve burgeren stå i hovedfokus. For mye stæsj som uansett ville vært der, kjøtt eller ikke kjøtt, ville gjort det vanskelig å gå i dybden på selve burgeren, på selve tullekjøttet.

Er tullekjøtt som vanlig kjøtt, og er det like godt som vanlig kjøtt?

Jeg kjøpte en mozzarellaost og et par tomater, skivet det opp og fant en flaske ok olivenolje hjemme til å dryppe over. Da hadde jeg noe å knaske på uansett utfall.

Burgerne stekes tre minutter på hver side, for medium rare, og skal da ha en rosa kjerne. Dette sto i pakningsvedlegget.

Dommen

Jeg vurderte tullekjøttet etter tre kriterier: Smaker det som kjøtt? Det var en ren deskriptiv vurdering av hvor godt smak og konsistens ligner varmebehandlet dyrelik.

Er det godt, og frister det å spise igjen? Dette helt uavhengig av om det ligner kjøtt. En gulrot smaker ikke som fårikål, men jeg spiser det gjerne en gang til.

Til slutt vurderte jeg om helhetsinntrykket sto i stil til prisen, som lå tett på 350 kroner per kg.

Nå skal det avsies dom, og da skal alle reise seg!

Smaker det som kjøtt? Nja. Terningkast 3

Nei, dette hverken smaker eller ligner på kjøtt. Burgeren har en fin og løs konsistens, men er mer flisete enn selv en grovkornet og løs burger av kjøtt vil være. Utseendemessig ligner det på laks, bare at kjøttet «skiver seg» i enda tynnere flak enn laksekjøttet.

På plussiden skal det sies at tulleburgeren lett får en sprø stekeskorpe, og den får en velsmakende og «stekt smak». Burgeren er også saftig og smakfull, og jeg valgte bevisst å krydre lite selv, for å unngå forstyrrende faktorer.

Men hallo, du lurer ingen kjøtteter til å tro at dette er kjøtt. Vegetarianere må virkelig spise mer kjøtt for tro noe slikt. Den må du lenger innenfor Ring 2 med!

Var det godt, og frister det til gjentagelse? Ja. Terningkast 5

Ja, det var faktisk godt. Jeg begynte med én og planla å gjemme den andre til neste dag. Men magen rumlet og jeg stekte den andre også. Burgeren har en saftig, balansert og god smak, og en litt sammensatt og ny smak for mitt vedkommende.

Her har man brukt både methylcellulose, maltodextrin og erteprotein isolat som har fått vokse i godt jordsmonn, har fått god pleie og leve i rene reagensrør.

Er det verdt prisen på rundt 350 kr/kg? «Nja minus». Terningkast 2,5

Dette kommer selvsagt an på lommeboken, men relativt til lignende kjøttprodukter – ikke til størrelse på lommebok – vil jeg si et generelt nja/nei.

40 kroner for en burger på drøyt 100 gram er mye, og jeg mistenker at man må spise flere av disse for å bli mett, sammenlignet med andre burgere. Jeg ble bare sånn passe mett etter to, riktignok med beskjedent tilbehør.

Brøken smak/krone er den viktigste grunnen til at det vil gå en stund før jeg gafler i meg flere. Men kjenner jeg norsk politikk rett, vil det ikke gå lang tid før by-Venstre får på plass en tiltakspakke for subsidier av tullekjøtt. Som så selvsagt må kompenseres av at bonde-Venstre får innvilget en tiltakspakke for ekte kjøtt, så ikke bøndene skal bli skadelidende.

Men enn så lenge må  vi konkludere med at dette ikke er kjøtt: Det er en altfor dyr, men god rødbetsfarget erteburger.

Hovedkarakter blir derfor 3,5, helt på grensen til å komme inn på lærerstudiet.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden