Søndagssamtalen

MDG er ikke fasiten på hva som er god klimapolitikk

Det er verdt å merke seg at Erna Solberg stadig oftere snakker om klima, mener Tina Bru (H).

Da Høyres Tina Bru i 2013 ble valgt inn på Stortinget fra Rogaland, var hun 27 år gammel og den yngste, kvinnelige politikeren på tinget. Fire år senere er hun gjenvalgt, og hun omtales som en av Høyres mest lysende ministerspirer. Hun er nå i gang med sin andre periode i energi- og miljøkomiteen.

– Vi må bli enda mer bevisste på at klima påvirker all politikk. Akkurat slik alle departementene er interesserte i den økonomiske politikken, bør de også begynne å engasjere seg i klima.

Høyre kommer kanskje aldri til å bli et parti man velger først og fremst på grunn av klimapolitikken, sier Bru.

– Men Høyre må passe på slik at vi ikke mister folk på grunn av klimapolitikken, og det er verdt å merke seg at Erna Solberg snakker oftere om klima nå enn tidligere.

Det har skjedd en rask utvikling i Høyre de siste årene når det gjelder interessen for klima, mener Bru. Hun blir ofte spurt om å holde foredrag som er relatert til klima for partiet rundt om i landet, noe som var en sjeldenhet før.

– Det er verdt å merke seg at selv om Høyre ikke oppfattes å stå på barrikadene når det gjelder klima, så møter vi veldig lite motstand i partiet når vi fronter ganske progressive forslag. Folk i partiet er åpenbart opptatt av at vi skal ha en god klimapolitikk og ta spørsmålet på alvor.

MDGs politikk brukes som en «gullstandard»

Den manglende motstanden mot kraftige klimatiltak i partiet og blant velgerne kan skyldes at Høyre gjerne snakker om grønn vekst når partiet snakker om klima.

Men regjeringen får jevnlig kritikk både av miljøorganisasjonene og partiene som har klima og miljø som sine hovedsaker, og i Høyre er flere som ergrer seg over at MDGs miljøpolitikk ofte blir brukt som «gullstandarden» på god klimapolitikk.

– Når jeg diskuterer klima med Arbeiderpartiet, for eksempel i Dagsnytt18, så inviteres MDG ofte med som en slags fasit på hva som er best, forteller Bru.

– Det partiet som MDG mener at har best klimapolitikk, blir fort «vinneren» av debatten. Og spørsmålet koker altfor ofte ned til om man er for eller mot oljeutvinning.

Noe av Høyres kommunikasjonsproblem i klimadebatten ligger i at partiet ikke vil si nei til videre oljeutvinning, mener Bru. Det er «enkelt» å ha nei til videre oljeutvinning som klimasvar, mens argumentene for at det er mulig å fortsette med oljeutvinning krever lange og komplekse resonnement som mediene for sjeldent adresserer, sier hun.

– Jeg tror ikke vi vil avslutte oljenæringen vår med et politisk vedtak i Norge. Et slikt vedtak vil bare flytte produksjonen til andre land, for vi leverer bare 2 prosent av verdens oljeetterspørsel.

– Det kan høres ut som en form for ansvarsfraskrivelse?

–Nei, det er ikke ansvarsfraskrivelse. Jeg er opptatt av resultatene, ikke symbolene og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal påføre Norge noe så smertefullt som full stopp i all leteproduksjon og utfasing av oljeindustrien. Det vil resultere i masseoppsigelser og en brå overgang som vil være ekstremt smertefull. Det er ikke ansvarlig politikk. Det dreier seg kun om symbolpolitikk og et ønske om at Norge går foran med et godt eksempel.

Heller enn symboler bør vi fortsette å jobbe for å redusere etterspørselen etter fossil energi i verden. Egentlig er det et paradoks at Norge i stor grad fører en politikk på hjemmebane som bidrar til å svekke etterspørselen etter vårt viktigste produkt. Elbilpolitikken vår er et godt eksempel. Og det er en helt riktig politikk, jeg håper resten av verden i større grad enn i dag begynner å gjøre det samme.

Kritikken kan svekke klimasaken

– Hva er du mest fornøyd med at Høyre har fått gjennom på klimasiden i forrige stortingsperiode?

– Jeg er mest stolt av energimeldingen (hvor vi blant annet vedtok at alt nybilsalget etter 2025 kun skal være lav- og nullutslippsbiler), og særlig av avtalen om at Norge skal få til 40 prosents kutt innen 2030, og at vi skal samarbeide med EU for nå målet. Et bedre rammeverk rundt klimapolitikken i Norge var helt nødvendig. Avtalen med EU gir oss forutsigbarhet, men den gir også større forpliktelser på klima enn vi har hatt tidligere. Tiden hvor norske politikere kunne sette hårete klimamål langt fram i tid og så ikke klare å nå dem, den er forbi.

– Nå snakker alle norske partier som om målet om kun lav- og nullutslippsbiler i 2025 er selvsagt. Det var det ikke før vi vedtok dette i samarbeid med Venstre og KrF. Vi har flyttet politikken og hva som er mulig å få til. Under borgerlig ledelse går utslippene faktisk ned.

De borgerlige blir stadig kritisert av miljøorganisasjonene, MDG og SV.

Bru synes det er påfallende hvordan SV, så lenge de selv satt i regjering, godtok masse i for eksempel oljenæringen som de nå kritiserer Høyre for. Og hun savner at miljøorganisasjonene en sjelden gang kunne si seg fornøyde med noe av klimapolitikken til de borgerlige.

– Tallene taler for seg, både på utslipp og i kroner på klima- og miljøtiltak, mener Bru.

– Jeg blir lei meg når de sjeldent kan anerkjenne resultater, og jeg får inntrykk av at de mener at alt var bedre før. Det er ikke tilfelle. I samarbeid på borgerlig side, særlig med påtrykk fra Venstre, har det blitt drevet fram mange endringer, som politikken for nullutslippsbiler og at vi videreførte elbilfordelene.

Bru synes at mye av kritikken fra miljøorganisasjonene er urimelig. Det er en veldig annen tone når miljøorganisasjonene kommer for å lobbe i Stortinget, forteller hun.

– Miljøorganisasjonene har fått mye gjennomslag. Det hadde vært fint med et klapp på skulderen i offentligheten også noen ganger.

Når miljøorganisasjonene eller «miljøpartiene» alltid er kritiske, blir folk lei av å lese om hvor forferdelig ting er, sier Bru, som mener at dette skader klimasaken.

-Miljøorganisasjonene gjør en viktig jobb, og de skal være kritiske mot makta. Men skal du få med deg vanlige folk på alle endringene som må til for å nå klimamålene, så må det også finnes spor av optimisme og håp. For hvis ikke, hvorfor ikke bare gi opp?

Senterpartiets nye linje

Samfunnet står overfor store endringer om vi skal klare 40 prosent kutt innen 2030. Enn så lenge har mye av fokuset vært på kutt i transportsektoren, men landbruket må også sørge for store kutt. Det er ikke særlig populært i Senterpartiet.

– Landbruket blir en nøtt, mener Bru.

– Senterpartiet er landets mest klimafiendtlige parti.

Det ble for eksempel synlig, mener Bru, da energimeldingen kom våren 2016, og Senterpartiet mente at regjeringen ikke økte drivstoffavgiftene nok. Sommeren 2016 gjorde Senterpartiet en helomvending og argumenterte for at man ikke skulle øke drivstoffavgiftene i det hele tatt.

– Det er mulig at Senterpartiet så en mulighet og snudde som en del av det gryende distriktsopprøret. Men da forlot partiet en linje der alle partier er enige om at drastiske kutt må til, at transportsektoren blir den viktigste sektoren å jobbe med i ikke-kvotepliktig sektor, og at avgiftssystemet er et av de viktigste virkemidlene vi har, mener Bru.

Samtidig sprer de usikkerhet rundt avtalen med EU og felles måloppnåelse, som også er å sette seg på sidelinjen i det som har vært en bred enighet i klimapolitikken.

Frp har vært bedre enn ventet

Frp regnes gjerne som et lite miljøvennlig parti, men Bru forteller at hun er positiv til hvordan det har vært å samarbeide med Frp om klimaløsninger.

– Klimasamarbeidet med Frp har vært mye bedre enn jeg hadde forventet. De har vært opptatt av å løsninger og å finne enighet, og de har vært imot symbolpolitikk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden