Snoen Blogger

MDG på venstresiden

Valgundersøkelsen 2013 bekrefter at Miljøpartiet bør plasseres til venstre.

Valgundersøkelsen 2013 bekrefter at Miljøpartiet bør plasseres til venstre.

MDG ser ut til å gjøre et kommunevalg som blir litt bedre enn gjennombruddsvalget i 2013, og voldsomt mye bedre enn forrige kommunevalg. Det betyr langt flere lokalpolitikere fra partiet, og det mange kaller en vippeposisjon i mange kommuner.

Men som det fremgår av en gjennomgang Civita gjorde i 2013 er det sjeldent snakk om en reell vippeposisjon – altså at MDG kan tenkes å samarbeide med de borgerlige. Med svært få unntak har partiet samarbeidet til venstre i den perioden som har gått, og det er lite som tyder på noe annet fremover.

Når partiet insisterer på at de er blokkuavhengige, kan det heller ses som en taktikk for å forsøke å trekke de andre partiene i ”riktig” miljøretning i de forhandlingene som kommer etter valget. Det er liten grunn for AP til å gi dem særlig mye, rett og slett fordi trusselen om å gå til høyre ikke er spesielt troverdig.

Det kan likevel ikke helt utelukkes. MDGs toppkandidat i Oslo åpnet i går for å droppe eiendomsskatten, dersom de borgerlige partiene dropper ny E18 og legger andre miljøtiltak i potten. Men skepsisen på borgerlig side er stor. Oslo Høyre mener at MDG har ligget nærmest Rødt i sin stemmegivning i bystyret den inneværende perioden. (Se også VGs sak om stemmegivning i Oslo og andre steder i landet.)

Etter mitt skjønn ligger MDGs politikk på de aller fleste områder utenfor deres kjernesak miljø og klima nærmest AP og SV. Jeg ser at min kollega i Internrevisjonen, den tidligere SU-lederen Andreas Halse, er uenig i dette. Men uten å gå inn i en fintolking av partiets program, har vi tre indikasjoner på at MDG ligger nærmest venstresiden. Den første – samarbeidskonstellasjoner så langt, er allerede nevnt. Den andre er hvor partiets velgere kommer fra, og den tredje er hva disse velgerne mener.

De to siste faktorene er viktig, fordi de gir MDGs ledelse mindre manøvreringsmuligheter. Et parti med velgere til venstre som plutselig samarbeider til høyre vil stå i stor fare for å miste velgere tilbake til venstresidens partier.

Velgervandringer 2013
Nylig kom boken Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013, redigert av Bernt Aardal og Johannes Bergh. Dette er den store studien av velgernes adferd i det siste stortingsvalget. For småpartiene er riktignok antall respondenter såpass lavt (37 14 for MDG) at det skaper litt usikkerhet, men resultatene på dette punktet er likevel entydige: Av MDGs velgere i 2013 kom 8 prosent fra Venstre, mens 61 prosent kom fra ett av de fire partiene til venstre – hele 15 prosent av disse fra Rødt. Ikke en eneste velger kom fra Høyre, FrP eller KrF. (Det betyr selvsagt ikke at det ikke var noen slike velgere i det hele tatt herfra, men at det er så få at ingen kom til syne i dette utvalget på 1437). Forskerne slår da også fast at MDG har en rødgrønn velgerprofil.

Velgervandringer senere
Nettstedet Poll of polls offentliggjør innimellom data fra meningsmålinger som inkluderer overgang mellom partiene. Også årets målinger tyder på at nye MDG-velgere fortsatt kommer fra venstre, men i juni-målingene var overgangen fra AP liten. To ferske Oslo-målinger tyder på en fortsatt overgang fra SV og AP til MDG, selv om det også går en del den andre veien. Og en av målingene viser en betydelig overgang fra Venstre til MDG. Venstre sliter i hovedstaden, der partiet har stått sterkt ved de seneste valgene, og det er grunn til å tro at overgangen til MDG har økt fra 2013. (Se Bergen her).  Men Venstre er unntaket. Fremdeles er det i hovedsak fra venstresiden MDGs velgere kommer.

Velgernes verdier ligger til venstre
Velgerundersøkelsen 2013 plasserer også partienes velgere i fem ulike politiske dimensjoner (Rødt er ikke med her p.g.a. for få respondenter). Langs høyre-venstre-dimensjonen (offentlig-privat) ligger MDG-velgerne nær APs og SPs, men litt til høyre for dem. I innvandringsdimensjonen ligger MDG-velgerne nærmest SV på den innvandringsliberale ytterfløy.

Når det gjelder vekst-vern-dimensjonen er det ingen overraskelse at MDG-velgerne ligger lengst ut mot vern, men bare marginalt lenger enn SVs. De to partiene utmerker seg også ved å ha de klart mest sekulære velgerne langs den religiøse-sekulære-dimensjonen. Den siste dimensjonen er sentrum-periferi, som er langt mer ”rotete” enn de øvrige. MDG ligger på periferi-siden, men nær midten, liksom SV, mens FrP-velgerne ligger lenger ut i samme retning, og Venstre har de mest (geografisk) sentrumsorienterte velgerne, knapt foran Høyres. Samlet sett ligger MDGs velgere nærmest SVs velgere. I alle fem dimensjoner ligger de nærmere APs enn Høyres.

Venstre ikke til høyre
La meg avslutte med en annen observasjon: Venstre har i de senere år, særlig i forrige stortingsperiode der partiet bare var representert fra Oslo og Akershus, markert seg med en tydeligere borgerlig kurs. Etter det siste valget har dette endret seg noe, ettersom partiet gjentatte ganger har brutt med eget program og lagt seg til venstre, først i ostetollsaken og nå sist i spørsmålet om søndagsåpent. Dette gjenspeiler at partiets stortingsgruppe etter 2013 er like geografisk og politisk sprikende som Venstre pleier å være.

Men Valgundersøkelsen tyder også på at Venstres velgere trives godt i sentrum. Aardal bemerker at også Venstre-velgeren er mer ”politisk heterogen” (litt overalt, kan man kanskje si) enn andre partiers velgere.

Som nevnt er unntaket sentrum-periferi, der Venstre-velgerne ligger nær Høyre-velgerne (men langt unna FrPs også her). På den religiøs-sekulære skalaen ligger Venstre klart på den sekulære siden, og derfor langt unna KrFerne. På offentlig-privat-dimensjonen ligger V helt i midten, og faktisk litt til venstre for KrFs velgere. (Jeg vil tippe dette har med KrF-velgernes støtte til private non-profit tjenesteleverandører å gjøre). På innvandringsdimensjonen vet vi at V ligger langt fra de blå, og det bekreftes også her, der Venstre-velgerne er litt mer liberale enn KrFs. Når det gjelder vekst-vern er Venstre klart på vern-siden, og mer enn KrFerne.

Ser vi på dette samlet, ligger Venstrevelgerne nærmere AP-velgerne enn Høyres på tre av fem dimensjoner, og omtrent i samme avstand på en – (vekst-vern). For KrF-velgerne gjelder dette også tre dimensjoner, mens de på de to andre er marginalt nærmere Høyres velgere – privat/offentlig og religiøs/sekulær.

Venstrevelgeren ikke så langt fra MDG-velgeren
Siden jeg overfor var litt opptatt av MDGs muligheter til å ta flere Venstre-velgere: Denne undersøkelsen viser at de to partienes velgere ligger ganske nær hverandre i tre dimensjoner. Unntaket er sentrum-periferi, samt privat-offentlig, men på den siste er begge partiene de mest ”moderate” på hver sin fløy. For MDG er vekst-vern-dimensjonen den klart viktigste for partivalget. Det gjelder også for Venstres velgere, om enn i noe mindre grad. Og som vi vet plasserer Høyres og FrPs velgere seg på helt motsatt side når det gjelder vekst kontra vern.

Når partienes velgere ligger ganske nær hverandre betyr det jo ikke bare at MDG kan spise av Venstre. Det betyr også at Venstre kan ta MDGere, for eksempel dersom disse blir usikre på realismen i partiets politikk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden