Mediekritikk

Med Assads briller

NRK kaller opprørerne mot Assads regime for ”terrorister” fordi de angriper diktaturets sikkerhetsstyrker. OPPDATERT.

NRK kaller opprørerne mot Assads regime for ”terrorister” fordi de angriper diktaturets sikkerhetsstyrker.

Konflikten i Syria er mer komplisert enn et demokratisk folkeopprør mot en diktatorisk klikk. Opprørerne har ulike motiver, og regimet er ikke uten innenlandske støttespillere, ikke minst blant minoriteter som frykter effektene av et flertallsdiktatur.

Men i Dagsrevyen søndag 12. februar gikk reporter Hallvard Sandberg for langt i å forsøke å gi en ”balansert” fremstilling av konflikten. Grensen ble overtrådt da han viste bilder fra eksplosjoner i Aleppo fredag og sa:

Dette trekker heller ikke aktivistene frem: Resultatene av terroristenes verk i Aleppo og Damaskus.

Å betegne eksplosjonene som ”terrorisme” er hentet rett fra Assads propaganda. Det er noe uklart hvem som står bak disse og andre eksplosjoner. Den væpnede opposisjonen i den såkalte Free Syrian Army tar ikke på seg ansvaret, og mener regimet selv har iscenesatt dem. Men det er mer sannsynlig at Assads fiender står bak. Det viktige her er imidlertid betegnelsen ”terroristene”, som er åpenbart ladet.

Terrorisme som begrep bør begrenses til angrep på sivile i den hensikt å skape frykt og for å oppnå et politisk mål. Når det allerede foregår en væpnet konflikt, er angrep på fiendens fysiske undertrykkelsesapparat — soldater, politi og tilknyttede installasjoner – ikke terrorisme, men krigshandlinger. Det gjelder selv om det kan forekomme ”collateral damage” ved at sivile også berøres. NATOs bombing av Gaddafis palass var ikke terrorisme

Det var nettopp en avdeling av den militære sikkerhetstjenesten, sentral i Assads undertrykkelsesapparat, som ble angrepet i Aleppo.

Men hva om det faktisk er al-Qaida som står bak bombeangrepene, slik det amerikanske nyhetsbyrået McClatchy hevder? (Etterretningskilder Washington Post har snakket med kan ikke bekrefte noen link til al-Qaida). Al-Qaida er åpenbart et terrornettverk, og har sine egne mål i Syria. Men å angripe Assads sikkerhetsapparat er likevel ikke terrorisme, selv ikke om gjerningsmennene skulle være slike som i andre tilfeller utøver terrorisme.

Sandberg slipper også til den kjente norske diplomaten Hans Wilhelm Longva. Han understreker at det bare er den sunni-arabiske minoriteten, som han omtaler som den største av minoritetenei Syria, som kjemper mot Assad. Longva ramser opp de andre minoritetene, som ifølge ham ikke nødvendigvis er entusiastiske tilhengere av Assads regime, men ”de foretrekker det fremfor alle tenkelige alternativer”.

Longva har rett til sine meninger, men ikke til sine egne fakta. Sunniene utgjør i følge amerikansk UD ca 74 prosent av syrerne, og selv om man unntar kurderne og andre sunnigrupper som palestinere, er de syriske arabiske  sunniene i klart flertall i Syria. Longva skaper inntrykk av at Assad har en flertallskoalisjon av ulike minoriteter bak seg. Det er ikke riktig. Men det er riktig at landets minoriteter i beskjeden grad har sluttet seg til opprøret, og opposisjonens slagkraft og legitimitet ville bli kraftig styrket dersom koalisjonen var bredere.

Konflikten i Syria har likhetstrekk med Libya, selv om den også skiller seg noe fra kampen mot Gaddafi. I begge tilfeller begynte det hele som fredelige demonstrasjoner, som så slås brutalt ned. I neste fase væpner deler av opposisjonen seg, og deler av hæren skifter side, slik at vi får noe som ligner på borgerkrig. Opposisjonen kontrollerer territorielle lommer som så angripes med tunge våpen fra regimets side, med tilhørende store tap, særlig på opposisjonens side.

Sandberg gjør et nummer av at opprørerne skyter fra boligblokker. Ja, borgerkrig foregår gjerne slik. Og Assads styrker skyter med tanks og artilleri mot de samme boligblokkene, ifølge Human Rights Watch. Det er ikke symmetri i denne krigen.

Undertonen jeg mener å kunne lese ut av Sandbergs innslag er at siden Assads motstandere nå slår tilbake med våpen, og ikke bare lar seg slakte, så er partene omtrent like gode. Sammen med Longvas advarsler om regional ustabilitet, er det lett å oppfatte budskapet slik: Best å la dem holde på med sitt, og ikke ta parti mot Assads diktatur.

Oppdatering: Hallvard Sandberg – @HalSandberg – kommenterer på Twitter: «@jasnoen har ikke lyttet godt nok på #Dagsrevyen. Terroristene som setter av bilbomber blir kalt terrorister. Alle andre blir kalt krigere.»

Det kan tyde på at Sandberg mener at det er  valg av våpen  som definerer om man er terrorist eller ikke, ikke valg av mål. Denne definisjonen av terrorisme er ukjent for meg.   Det er  riktignok slik at  valg av våpen kan  påvirke hvor mange sivile som skades, men bomber, uansett om de leveres pr. bil eller fly,  er ikke pr. definisjon terrorisme.

Sandberg svarer videre: «@jasnoen har ikke sett råvideoen fra Aleppo. Kvinner i kjole, men uten ben og hode er neppe syrisk politi.»

Jeg vet ikke hvem som har supplert denne råvideoen, og Sandberg svarer ikke når jeg spør ham om det, men det er likevel ikke avgjørende. Som jeg skrev kan det godt hende at sivile skades og drepes i angrep som primært har militære mål. Det så vi f.eks. ved NATOs bombing i Libya.

Sandberg twitrer: I /www.minervanett.no/2012/02/13/med-assads-briller/ har @jasnoen ikke fulgt godt nok med på #Dagsrevyen. ARABISKE sunni muslimer er viktig.

Alle som kan lese vil se at jeg eksplisitt viser til arabiske sunni-muslimer. Sunniene utgjør ca 74% av Syrias befolkning, og araberne 85-90%. Den viktigste ikke-arabiske  sunni-gruppen er kurderne, som utgjør ca 9% av befolkningen, samt palestinere.

Twitter: @jasnoen

Fra forsiden